BAHR har inngått KI-avtale med Lovdata om bruk av innhold

Avtalen med BAHR er en pilotavtale, forteller direktør Odd Storm-Paulsen i Lovdata.

- I pilotprosjektet skal vi avklare om tjenesten gir verdi for kunden, og få på plass rutiner. Det er allerede et par andre firmaer som også henter data på denne måten til KI-bruk, sier han til Advokatbladet.

Finansavisen skrev om BAHR-satsningen først.

– En slik avtale har vi drømt om ganske lenge, men det er vel kanskje først nå vi virkelig trenger den, siden verktøyene har blitt så gode at vi kan utnytte dem godt, sier managing partner i BAHR, Thomas K. Svensen til avisen.

Investerer 20 millioner kroner

Selskapet skal satse om lag tjue millioner kroner internt og eksternt på kunstig intelligens, ifølge Finansavisen.

I tillegg til at advokatselskapet betaler Lovdata for tilgang til innhold, har BAHR investert i lisenser fra det svenske teknologiselskapet Legora, forteller drifts- og finansdirektør Lars Husberg i BAHR til avisen.

- Men den største kostnaden er knyttet til opplæring av ansatte som skal bruke AI-løsningen, sier Husberg.

Åpent for andre å kjøpe tilgang

Ifølge Lovdatas brukervilkår kan deres innhold ikke benyttes i KI-verktøy. Avtalen som er inngått med BAHR gjelder kun regelverk, ikke rettsavgjørelser.

- Andre firmaer kan kjøpe tilgang til regelverk for KI-formål på de samme vilkårene som BAHR, opplyser Storm- Paulsen.

Fikk du med deg denne?

Snart klart for en ny generasjon rettskildesøk

Avtalen med BAHR er gjort med tydelige forutsetninger, forteller han.

- Det nye er at dataene nå kan benyttes til kunstig intelligens under gitte forutsetninger. Bruksretten forutsetter helt trygge og lukkede IT-miljøer, i arkitektur som man kan forvente hos advokatene. Dette betyr ingen deling, sending, lagring eller trening utenfor advokatkontorets sikre IT-miljø, sier han.

Når pilotprosjektet er gjennomført, tror han det vil komme flere advokatfirmaer på banen.

- Lovdata har levert gjeldende konsolidert regelverk gjennom API'er en god stund, sier Storm-Paulsen.

API står for «application programming interface» og er en kode som brukes for å utveksle data mellom to forskjellige systemer eller apper.

Arntsen har også inngått Lovdata-avtale

Advokat i Kvale og daglig leder i Juridisk ABC, Eivind Arntsen, som har utviklet arbeidsrettsverktøyet LawAI, var den første eksterne advokaten til å inngå en avtale om levering av innhold fra Lovdata.

På Advokatforeningens og Gyldendals arrangement TechTorget i januar, fortalte Arntsen om avtalen med Lovdata.

- Vi er veldig glade for og stolte over at vi tidlig fikk til et samarbeid med Lovdata og en egen integrasjon mot nettstedet. Dette innebærer at vi hele tiden har tilgang på oppdaterte lovtekster fra Lovdata på de områdene vi dekker, sa Arntsen (se artikkel lenger ned på siden).

Avtalen Lovdata har inngått med Juridisk ABC er ikke identisk med avtalen som nå er inngått med BAHR, opplyser Storm-Paulsen.

- Arntsen har en avtale om et visst antall lover og forskrifter. Han er i denne sammenheng en tjenesteleverandør som vi inngår avtale med, mens advokatkontoret er en sluttbruker som ikke skal selge digitale løsninger til andre, sier han.

Nytt rettskildesøk ventet før sommerferien

Som Advokatbladet skrev om på nyåret, er Lovdata i ferd med å utvikle et nytt rettskildesøk basert på kunstig intelligens.

Søket vil gå på tvers av alle rettsområder, og skal gjøre det langt enklere å finne frem i rettskildene.

Søket vil generere tekstutdrag, slik som lovbestemmelser, kapitler og rettsavgjørelser som systemet tror vil være relevant for søket, og man skal også kunne be KI-verktøyet om en såkalt respons, eller en sammenstilling av resultatene.

- Vi har ingen eksakt dato, men målet er fortsatt å kunne lansere i juni, sier Storm-Paulsen.

Ønsker tilgang til rettsavgjørelser

Utviklere av KI-verktøy til advokatbransjen ønsker seg tilgang til Lovdatas rettsavgjørelser.

I brukervilkårene til Lovdata heter det at det ikke er tillatt å bruke innholdet til trening, utvikling eller forbedring av KI-algoritme.

Eivind Arntsens selskap har selv innhentet rettsavgjørelser fra lagmannsrettene som er matet inn i deres KI-verktøy i tråd med anonymiseringsrutiner som er godkjent av Datatilsynet.

- Konklusjonen er at med visse tilpasninger, så er tiden inne for faktisk å kunne ha dommer i KI. Vi har nå trent verktøyet på en del sentrale dommer, uten å legge de inn i sin helhet. Vi slipper en ny versjon ganske snart med et mye mer omfattende innholdsbibliotek på rettspraksis, sa Eivind Arntsen på TechTorget i januar.

LES MER OM UTVIKLINGEN AV LAWAI OG SAMARBEIDET MED LOVDATA:

Utviklere av KI-verktøy får ikke tilgang til rettskildene i Lovdata