Forslaget om at mor skal ha foreldreskap alene dersom foreldrene ikke er gift eller samboende, støttes ikke av Advokatforeningen.Illustrasjonsfoto: Birdland, Istock
Vil ha delt foreldreskap fra barnets fødsel
Advokatforeningen er på flere punkter helt uenige med Barnelovutvalget som har utarbeidet forslag til ny barnelov.
– Deler av forslaget innebærer en totalomlegging av et velfungerende system. Dette er vi sterkt kritiske til. Vi håper regjeringen og departementet vil lytte til våre innspill, sier advokat Hanne Skråmm Espeland og advokat Ingelin Morken Gundersen.
Espeland er leder av Advokatforeningens lovutvalg for familierett, arv og skifte. Gundersen er medlem i utvalget, samt leder av Vestland krets.
Annonse
Barnelovutvalget foreslår å likestille begrepene «fast bosted» og «delt fast bosted», og forutsetter at barnet skal bo minst en tredel av tiden hos den ene forelderen ved delt fast bosted, samt at begge foreldre har foreldreansvar. Dette er Advokatforeningen enig i.
– Vi mener at delt fast bosted bør være lovens hovedregel, men at foreldrene skal ha avtalefrihet. Loven bør signalisere at foreldre i utgangspunktet er likestilt, sier Espeland og Gundersen.
Utredningen «Ny barnelov. Til barnets beste» (NOU 2020: 14), finner du her.
Har ikke verktøy
I dag må foreldre ved samlivsbrudd - dersom barna er under 16 år - innom et familievernkontor til minst én times obligatorisk mekling før de eventuelt kan trekke saken inn for retten.
I ny barnelov foreslås det at meklingen på familievernkontoret utvides til seks timer før man kan gå til sak. Hvis retten mener en minnelig løsning er mulig å oppnå, skal saken sendes tilbake til nye runder rundt meklingsbordet.
Fra Advokatforeningens høringsuttalelse:
Støtter ikke forslag om at mor skal ha foreldreansvar alene dersom foreldrene verken er gift eller samboende.
Uheldig at far, ifølge lovforslaget, er avhengig av å inngå en avtale for å få delt foreldreskap.
Mener delt fast bosted bør være lovens hovedregel.
Enig med flertallet som vil fjerne § 36 annet ledd annet punktum, som sier at det må være «særlige grunner» for at retten kan beslutte delt fast bosted, om foreldrene ikke er enige.
Positiv til at spørsmål knyttet til flytting gjøres til et spørsmål som legges til foreldreansvaret.
Enig i at det kreves svært gode grunner for å treffe avgjørelser om at det ikke skal være noe samvær.
Positiv til forslag om at foreldre skal dele bokostnader knyttet til samvær.
Uenig i forslaget om å fjerne bestemmelsen som sier at den som blir hindret i å ha samvær, kan kreve ny avgjørelse av foreldreansvar og hvor barnet skal bo.
– At det legges opp til at saker skal løses på lavest mulig nivå, er positivt. Men familievernkontoret har ikke de nødvendige verktøyene for å løse de fastlåste sakene; ofte er mekleren der mer passiv. Å få til gode prøveordninger kan for eksempel være vanskelig. Kontoret har heller ikke tilgang til den samme informasjonen som domstolen, og sakene blir derfor ikke like godt opplyst, sier Gundersen.
– Dersom konflikten mellom foreldrene er stor og akutt, og de først skal mekle i seks timer før de kan la domstolen avgjøre, vil det legge et veldig press på familievernkontorene. I noen saker vil økt mekling være veldig positivt, mens i andre saker kan føre til at konflikten tilspisser seg, sier hun.
Å få gjennomført de obligatoriske seks meklingstimene kan ta tid, opp mot seks måneder, fremholder Espeland og Gundersen.
– I enkelte saker kan derfor familievernkontoret bli en flaskehals. Dette vil være negativt for barna, fordi konflikten mellom foreldrene ofte øker i ventetiden.
Demper konfliktnivået
I dag starter domstolsbehandling av foreldretvister som hovedregel med saksforberedende møter.
– Saksgangen for retten fungerer i dag veldig bra, og den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, der man bruker sakkyndige, har vært en suksesshistorie, sier Espeland.
De fleste saker som er egnet for det, løses uten hovedforhandling, understreker hun.
– Man har ofte to, og noen ganger tre, fire saksforberedende møter i retten, og i de fleste saker finner man en god løsning i løpet av prosessen. Ved hjelp av dommer og sakkyndig kommer man ofte til rettsforlik.
Espelands erfaring er at prosessen med saksforberedende møter ofte bidrar til å dempe konfliktnivået mellom partene.
– Retten kan for eksempel innhente opplysninger fra politi og barnevern, eller foreldre kan gi motparten innsikt i egne helseopplysninger, så som dokumentert rusfrihet. Sakene blir bedre opplyst, og ulike løsninger prøves ut og evalueres. Dommeren og den sakkyndige er aktive deltagere, og rammene er helt annerledes enn på familievernkontoret, sier Espeland.
I motsetning til familievernkontoret, har domstolen beslutningsmyndighet, noe som gjerne påvirker partenes holdning til meklingen, påpeker de to.
– Stemningen i retten er litt mer formell, og dommere og sakkyndige oppleves å ha mer tyngde enn meklerne på familievernkontoret. Partene forstår at dommeren faktisk kan avgjøre saken, noe som legger et visst press på partene for å komme til en løsning. Prosessen i retten fører gjerne partene inn i et mer konstruktivt og løsningsorientert spor.
Lovutvalget for familierett, arv og skifte
Hanne Skråmm Espeland (leder), Roar Bårdlund,Brede Gundersen,Ingelin Morken Gundersen, Anders Lorvik Navjord og Andreas Poulsson.
Tilbake til fortiden
I januar i fjor trådte en lovendring i kraft som innebar at foreldre som ikke er gift eller samboende, fikk delt foreldreskap ved barnets fødsel, med mindre mor meldte fra om at hun skulle ha foreldreansvaret alene.
Denne endringen virker i noen tilfeller mot sin hensikt og bør derfor reverseres, foreslår Barnelovutvalget. Det mener at ordningen forsterker morspresumsjonen, kan gi mor for mye makt over foreldreansvaret, og at den kan brukes som pressmiddel av begge parter.
Dette er et syn som Advokatforeningen ikke deler: Lovendringen har knapt virket i ett år, og det er alt for tidlig å trekke slike konklusjoner, mener foreningen. Dessuten ville dette vært et skritt i gal retning, mener foreningen.
– Utgangspunktet bør være at foreldreansvaret er delt ved fødsel, og dette bør komme frem i lovens ordlyd. Oppmuntring er ikke tilstrekkelig.