– Regjeringen ser ikke svart-hvitt på domstolsreverseringen

I slutten av januar ble regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen sendt ut på høring, og både domstolledere, kommuner, tillitsvalgte og andre ble invitert til å dele sitt syn på saken. Justisdepartementet opplyser om at de vanligvis avstår fra å stille til intervju mens høringsprosessen pågår, men statssekretær John-Erik Vika takket likevel ja til en reverseringsprat med Advokatbladet.

Han er tydelig på at regjeringen har reversering som det klare utgangspunktet, og mener at omorganiseringen er et politisk spørsmål så vel som et faglig.

– Det er mange hensyn som skal tas, enten det er geografi, befolkning og ikke minst avstander. Vi må heller ikke glemme at vi har en fire hundre års historisk erfaring med den gamle domstolstrukturen, så det er også sterke historiske røtter med i bildet, forklarer han.

– Ikke faglig svakere

Det er tryggheten og nærheten folk har til de lokale rettsstedene som ligger i førersetet for reverseringsforslaget, ifølge Vika.

– Vi ønsker et levende lokalsamfunn hvor innbyggerne har tilgang til en domstol med egen ledelse der de bor, og som også sikrer en god lokal forankring på sikt. Dette gikk vi til valg på, og er nå i ferd med å følge opp.

Han er ikke bekymret for den faglige kvaliteten og kompetanseutvekslingen dersom de sammenslåtte domstolene splittes opp.

– Vi mener at man ikke får noe dårligere faglig innhold i domstolene om vi har små enheter kontra store sammenslåtte. I dag har vi gode digitale verktøy som gjør det mulig med faglig utveksling digitalt, slik at man ikke nødvendigvis behøver å samle store fagmiljøer på ett og samme sted. Gode fagmiljøer handler også om budsjett til flere embetsdommere, blant annet for å redusere andelen dommerfullmektiger. Derfor har vi bevilget 20 millioner kroner i årets budsjett nettopp for å kunne ansette flere embetsdommere, forteller Vika.

Usikker på prislappen

I høringssvaret som nylig ble sendt til departementet anslo Domstoladministrasjonen at prislappen for en full reversering vil komme til å ligge på omtrent 115 millioner kroner.

Ler mer om DAs syn på reverseringsforslaget:

Domstoladministrasjonen vil lovfeste domstolsreformen og mener en full reversering vil koste 115 millioner kroner

Vika mener derimot at det foreløpig er umulig å si hva den totale summen vil ende opp med å bli.

– Vi vil ikke komme med noen tall før vi har fått alle høringsinnspillene, for da blir det bare spekulasjoner. Det er først når høringsfristen er ute at vi ser omfanget av tilbakerullingen av domstolsreformen, for vi vet jo også at det vil komme innspill fra domstoler som opplever at sammenslåingen har vært vellykket. Hvis det er god lokal forankring på en vellykket struktur, så ser vi heller ikke noe poeng i å rive fra hverandre noe som fungerer, forklarer han.

– Hvordan forsvarer regjeringen å bruke pengene på reversering fremfor å få på plass for eksempel lyd- og bildeopptak, eller andre tiltak som domstolene ønsker seg?

– Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, og det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Det er ikke slik at hvis man ønsker å investere i økt digitalisering, så må man redusere tilsvarende på samme budsjettpost. Tilbakeføring og digitalisering er det vanskelig å stille opp mot hverandre, påpeker Vika.

Vil handle raskt

Fristen for å inngi høringsinnspill til reverseringsforslaget er 26.april. Da vil det gjøres konkrete helhetsvurderinger av om det er tilstrekkelig lokal forankring i hver enkelt rettskrets til å beholde dagens struktur.

– Omorganisering er veldig krevende for de som berøres. Ingen er tjent med lengre perioder med usikkerhet, og vi mener derfor det er viktig å få reverseringsprosessen i gang så fort som mulig slik at overgangsperioden blir kort. Det er frustrerende for folk å stå i en reform som aldri tar slutt, og da er det like greit å droppe å bruke fem år på å sjekke om noe fungerer, og heller handle med en gang.

Les også:

– Domstolsreformen er meget vellykket, og reversering løser ingen ting