SV lover ingen støtte til regjeringens foreslåtte reversering av domstolsreformen

Snart er det ni måneder siden høringsfristen utløp for regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen, men enn så lenge har ikke Justis- og beredskapsdepartementet gitt lyd fra seg.

Sp og Ap har lenge vært klare på at regjeringsskiftet høsten 2021 skulle medføre gjenopprettelse av den gamle domstolstrukturen forut for endringene som trådte i kraft mai samme år, men reverseringen har blitt et omstridt forslag i Hurdalsplattformen og møtt kritikk fra blant annet Domstoladministrasjonen (DA), Dommerforeningen, Høyesterett, flere sorenskrivere og tillitsvalgte i Advokatforeningen, som støtter ordningen slik den er i dag.

I VG fredag kan man lese at regjeringen ikke vil si når forslaget blir lagt frem.

– Vi har forståelse for at det er ønskelig med en snarlig avklaring, særlig av hensyn til de ansatte i domstolene, som lenge har stått i en krevende omstillingsprosess. Derfor er vi også opptatt av at det gjøres en grundig jobb i departementet og i regjeringen, før vi kommer tilbake til Stortinget, skriver statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i en epost til avisa.

LES OGSÅ:

Fagmiljøer enige: Ny struktur er mye bedre

Garanterer ikke SV-støtte

Rødt har markert seg som supporter av regjeringens reverseringsforslag. Mer usikker er derimot støtten fra SV.

- Vi har ikke konkludert i dette spørsmålet, sier partiets justispolitiske talsperson, Andreas S. Unneland, til Advokatbladet.

- Det er ingen automatikk i at vi kommer til å støtte regjeringen i denne saken, men det tar vi først stilling til når vi ser hva regjeringen legger frem for Stortinget. Vi har fått tilbakemeldinger om gode erfaringer, mens andre signaliserer at de ønsker justeringer. Vi kommer til å jobbe grundig med saken når den kommer.

- Vi er ikke gift med 2019-strukturen. Ei heller med 2021-strukturen. Det som er styrende er at vi har en domstoler som ivaretar barns rettssikkerhet, som holder høy faglig kvalitet, som har kortest mulig saksbehandlingstid og som har tilstedeværelse over hele landet, fortsetter Unneland.

SV var blant partiene som stemte imot reformen i utgangspunktet og mente utfordringene kunne løses på en annen måte enn sammenslåing.

- Nå har det gått en tid, og vi registrerer at mange har endret standpunkt eller har nye, viktige innspill når det kommer til organisering av domstolene. Dette må man selvsagt lytte til og ta med i vurderingen når man skal diskutere domstolstruktur, sier Unneland.

Ifølge VG kan regjeringens reverseringsplaner stå og falle på stemmen til Irene Ojala fra Pasientfokus.

LES OGSÅ:

– Domstolsreformen er meget vellykket, og reversering løser ingen ting

- Ingen skam å snu

Både Høyre, Frp, Venstre og KrF, som mener større fagmiljøer styrker rettssikkerheten, er imot reversering.

– Det er mange ting som står i plattformer som ikke blir vedtatt. Det vet de borgerlige partiene alt om fra forrige regjeringsperiode. Det kan være gode grunner til å ikke gjennomføre ting som står i plattformen, fordi verden forandrer seg, sier justiskomiteens leder, Per-Willy Amundsen, til VG.

– Nå må Mehl og regjeringen høre på fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu. Og si i det minste fra hvor du går. De som jobber i domstolene vet ikke hva som skjer eller hvor man er på vei, sier han.

Få signaler i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2023 er det ikke satt av midler til å reversere den nye domstolstrukturen, og det forteller ellers lite om status for den varslede reversen utover at høringen er til behandling i departementet.

Like før jul stilte Frps Tor André Johnsen et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie E. Mehl (Sp) om dette betyr at tilbakestillingen er avblåst. Til det svarte hun:

«Regjeringen ønsker å sikre innbyggerne god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester i hele landet. Som det fremgår av budsjettforslaget er høringen til oppfølging i departementet. Departementet har mottatt ca. 400 høringssvar. Høringen har engasjert bredt. Regjeringen er opptatt av å lytte til alle som har inngitt høringssvar, og vil gjøre en helhetlig vurdering på bakgrunn av dette.»