Vestfold tingrett sier nei til fengsling i Trojan Shield-saken på grunn av politiets metodebruk

Torsdag morgen ble det kjent at politiet ikke fikk medhold i Vestfold tingrett i fengslingen av en av de siktede i den såkalte Trojan Shield-saken.

Til VG opplyser forsvarerne Knut-Erik Storlykken Søvik og Tollef Skobba at årsaken var politiets metodebruk.

– Tingretten har våget å ta det prinsipielle i saken. Det er nesten så jeg blir stolt av norsk rettsvesen når de beslutter sånt, sier Skobba til VG.

Påtalemyndigheten har anket avgjørelsen, og bedt om oppsettende virkning.

Amerikanske FBI og australsk politi har i flere år drevet en kryptert nettplattform, Anom, som lokket kriminelle i en rekke land til kommunisere seg imellom.

Les også: - Etisk betenkelig at politiet legger til rette for straffbar virksomhet

Forsvarere reagerer på politimetoder i internasjonal aksjon

Over 800 mennesker skal tirsdag ha blitt pågrepet som følge av den internasjonale operasjonen. I Norge skal ni personer være pågrepet og siktet.

- Støtende

Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, er glad for beslutningen fra Vestfold tingrett.

- Det er støtende at rettsvesenet tar del i og tilrettelegger for alvorlig kriminalitet. Ikke bare fordi dette har funnet sted over tre år. Tenk bare på alle de ofrene som ligger i kjølvannet av den kriminaliteten som politiet her har lagt til rette for, og som de har latt skje. Så jeg skjønner godt at domstolen ikke vil ta del i dette, sier han til Advokatbladet.

- Kriminalitet fasilitert av politiet

Han mener at det som har skjedd i saken, er ulovlig «mange ganger langs alle akser».

- For norsk politi ville det for det første vært ulovlig å initiere og drifte en så viktig del av et kriminelt maskineri som her, nemlig de kriminelles krypterte samband. Det er rettspraksis på at de som drifter slike plattformer har blitt idømt mange års fengsel, sier han.

- For det andre ville den masseovervåkningen som her har funnet sted, blitt bedømt som ulovlig og straffbar om den hadde blitt begått av norsk politi. Og for det tredje vil det være problematisk om de forhold som brukerne av plattformen siktes for, er straffbare – all den tid virksomheten jo er fasilitert av politiet. Dermed blir det også et spørsmål om bevisene som er innhentet derfra, kan brukes.

Les også om Høyesteretts dom fra november 2020:

Høyesterett: Tiden kan være moden for å lovregulere bruken av bevisprovokasjon

Etterlyser lovgiver

- Vi er på et lovtomt rom hvor politiet nå egentlig bare gjør det de mener er best, fra sak til sak, sier Dietrichson.

Han mener dette åpenbart ikke er godt nok.

- Lovgiver må inn og trekke opp rammene. Det krever en modig lovgiver som tør å holde fast på likhet for loven, at politiet er underlagt de samme straffebud som alle oss andre.

Advokat Tollef Skobba, partner i Advokatfirmaet Hasle i Tønsberg, er glad for at debatten om bevisprovokasjon reises igjen.

- Jeg er enig med det Marius Dietrichson sier her, sier Skobba til Advokatbladet.