Ap-regjeringen foreslår å utvide rettshjelpsordningen til å omfatte flere typer saker, blant annet inndrivelse av lønn og enkelte trygde- og utlendingssaker. Nå utvikles også en rettshjelps-app hvor søkere kan regne ut hvor mye de må betale i egenandel.
I statsråd før helgen la Justis- og beredskapsdepartementet frem en proposisjon om endringer i rettshjelpsloven (Prop. 103 L (2024-2025)).
Dette er regjeringens andre deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets utredning fra 2020 om likhet fra loven (NOU 2020: 5).
Annonse
I proposisjonen foreslår departementet i hovedsak å videreføre sakstypene som er omfattet av dagens rettshjelpsordning.
I tillegg foreslås det blant annet å utvide ordningen til å omfatte saker om inndrivelse av lønn, de mest alvorlige inngrepene innenfor straffegjennomføring, og utvidelser knyttet til trygde- og utlendingssaker.
Skal dekke rettsråd ved uteblitt lønn
I saker om opphør av arbeidsforhold og erstatning i forbindelse med dette, har arbeidstaker rett til fritt rettsråd og fri rettshjelp etter dagens lov.
Saker om innkreving av lønn er derimot ikke omfattet.
Dette foreslår departementet å endre, men bare i saker utenfor domstolene, altså på rettsrådsstadiet.
I proposisjonen legger departementet særlig vekt på den betydning manglende utbetaling av lønn har for den enkelte arbeidstaker:
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-HansenFoto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
«Når lønnen uteblir
mister man inntektsgrunnlaget, og det kan bli
utfordrende å dekke utgifter til grunnleggende
behov som mat og bolig. En arbeidstaker som
over tid eller gjentatte ganger ikke mottar lønn vil
kunne være like dårlig stilt som en arbeidstaker
som sies opp.»
Ifølge justisminister Aas-Hansen er lovforslaget viktig i kampen mot sosial dumping:
– En viktig del av forslaget er utvidelsen av retten til rettshjelp i saker der arbeidsgiver ikke utbetaler lønn. Forslaget vil bidra til at flere får den lønnen de har krav på, samtidig som det vil kunne bidra i kampen for et seriøst og organisert arbeidsliv ved å forebygge sosial dumping, sier Aas-Hansen i en pressemelding.
Forslag om advokatordning i fengslene tas ikke til følge
I utredningen fra 2020 foreslo Rettshjelpsutvalgets flertall å etablere en spesiell advokatordning for fengslene, som skulle dekke de innsattes behov for advokatbistand.
Dette forslaget tar departementet ikke til følge:
«Departementet foreslår ikke å følge opp utvalgets flertalls forslag om en særskilt advokatordning for innsatte. Departementet har tatt utgangspunkt i at det er viktig at de begrensede midlene
til rettshjelp brukes til å styrke rettssikkerheten i
de sakene som er av størst personlig og velferdsmessig betydning for de innsatte», skriver de.
I proposisjonen foreslår departementet derimot å gjøre saker om utelukkelse fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 37, bruk av sikkerhetscelle og bruk av sikkerhetsseng til prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven, uten krav til behovsprøving.
«Forslaget
vil sikre de innsatte en rett til advokatbistand i de
sakene som typisk, etter sin art, vil være av størst
personlig og velferdsmessig betydning, og vil
styrke rettssikkerheten for de innsatte», skriver departementet.
Utvidelse i trygde- og utlendingssaker
I dag kan man få innvilget rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12, og ved anke til Trygderetten, etter behov.
Departementet foreslår å utvide støtten til også å omfatte vurdering av hvorvidt det er grunnlag for klage på et vedtak etter folketrygdloven. Departementet vektlegger at en slik utvidelse vil kunne føre til at saker blir løst på et tidligere stadium, noe som er heldig for søkerne.
Forslaget fra flertallet i Rettshjelpsutvalget om å gi fri sakførsel i saker hvor staten tar ut søksmål for lagmannsretten, tas også til følge.
Tilsvarende foreslår departementet å innføre en rett til fri sakførsel i utlendingssaker, dersom utlendingen har fått medhold i tingretten, og staten anker.
Endringer i lovens unntaksbestemmelser
Etter dagens bestemmelser i rettshjelpsloven kan det unntaksvis også innvilges rettshjelp i andre saker enn de som er prioritert i loven.
Dette forutsetter at søkeren har under 150.000 kroner i formue, og ikke mer enn 350.000 kroner i inntekt dersom man er enslig, eller 540.000 for ektefeller.
I tillegg stilles det krav til at saken «objektivt sett berører søker i særlig sterk grad».
Departementet foreslår å endre dette vilkåret, slik at det isteden heter at rettshjelp kan innvilges dersom «særlige grunner taler for det».
I tillegg foreslår departementet at det tas ut av lovbestemmelsen at det i vurderingen skal legges vekt på «om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd».
Dette begrunner departementet med at momentet kun er ett av flere som inngår i vurderingen av hvorvidt fri rettshjelp skal tilkjennes. I stedet foreslår de å lovfeste de mest sentrale momentene som inngår i vurderingen.
Lager rettshjelps-app for søkere av rettshjelp
Sivilrettsforvaltningen utvikler nå en digital løsning for å søke rettshjelp, en rettshjelps-app, basert på de kommende lovendringene.
Når løsningen er klar, skal alle søknader om rettshjelp til statsforvalterne, domstolene og Trygderetten sendes inn via den nye applikasjonen.
I den nye portalen vil søkerne selv kunne finne ut om de omfattes av ordningen, og benytte en kalkulator til å regne ut hvor mye de må betale i egenandel.
Den nye rettshjelps-appen skal være klar når endringene i rettshjelpsloven trer i kraft, heter det på Sivilrettsforvaltningens nettsider.
Rettshjelputvalgets flertall foreslo i sin utredning at egenandelene skulle være på mellom 5 prosent og 75 prosent av de samlede rettshjelputgiften, men departementet foreslo i stedet å senke egenandelen til bare én prosent for de med lavest inntekt, men øke den for de med høyest helt opp til 99 prosent.
Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith har tidligere uttalt at hun er glad for at innkrevingen av egenandelene skal overføres fra advokatene til staten.
- Stadig dyrere å bringe en sak for retten
I en pressemelding påpeker justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta befolkningens grunnleggende rettssikkerhet.
– De siste årene har det blitt stadig dyrere å ta en sak for retten. Å bringe en tvist inn for domstolen kan koste flere hundre tusen kroner, og du må ta høyde for å dekke både dine egne og motpartens sakskostnader. Det er en betydelig kostnad, sier justisministeren.
Hun fortsetter:
- Arbeiderpartiet er opptatt av at alle som har behov for det skal ha muligheten til å få prøvd sin sak for retten. Derfor vil vi gi rett til fri rettshjelp i flere typer saker.
