Tar grep for å fremme mangfoldskompetanse blant dommere

– Det er viktig er å forstå hvordan Norge er i dag og i framtiden. Hva er befolkningssammentningen i de ulike byene og regionene. Hvilke typer innbyggere har vi som de ulike domstolene er knyttet til. Vi har også sett at det vil være behov for ulik mangfoldsforståelse; kulturforståelse, sammensetninger i befolkningen, innsikt i utfordringer ved majoritets- og minoritetsforholdet og så videre. Mangfoldskompetanse i Finnmark er annerledes enn mangfoldskompetanse i Oslo, sier Loveleen Rihel Brenna.

Brenna er vara i Innstillingsrådet for dommere, og grunnlegger av organisasjonen Seema. Til daglig arbeider hun med å styrke virksomheters mangfoldsledelse gjennom blant annet kursing.

Nå har hun og Innstillingsrådet tatt grep for å kartlegge mangfoldskompetanse hos potensielle kandidater til ledige dommerstillinger.

– Mange dommere har en god og dyp mangfoldforståelse, men det er flere som selv ikke har satt ord på at det er nettopp det det er. Vi stiller spørsmål om dilemmahåndtering, og lytter etter hvilke typer refleksjoner søkerne gjør seg – avhengig av hvilken domstol man skal inn i.

LES OGSÅ:

– Resultatene uteblir når mangfoldsfokuset i bransjen mangler oppriktighet

– Gjenspeiling av samfunnet er ikke det samme som innsikt

I februar publiserte Domstoladministrasjonen (DA) en handlingsplan for mangfold og inkludering. Den viser blant annet til Statens Personalhåndbok hvor det står at: «Staten skal speile mangfoldet i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv».

Generelt er det viktig at også Innstillingsrådet vet at de trenger økt innsikt. Mangfoldet vil bli større, fortsetter Brenna.

– Handlingsplanen er kjempegod, men vi skal ikke stoppe ved gjenspeiling av samfunnet. Man kan godt gjøre det, men likevel mangle relevant kunnskap og innsikt. Man må vite hva reelt mangfold betyr i praksis. Å ha ansatte med ulike etniske bakgrunner gir ikke nødvendigvis god mangfoldskompetanse. Det er to forskjellige ting.

– Mangfoldskompetanse må inn i studiene

Brenna håper kunnskap om mangfold i større grad vil komme til å gjennomsyre hele den juridiske sektoren – helt ned på studienivå.

– Vi har veldig mange med ulik bakgrunn og ulik mangfoldskompetanse blant jusstudentene, men jeg er usikker på om selve utdanningen har mangfoldsperspektivet godt nok i sin undervisning. Har man forelesninger hvor man gjør mangfoldskompetanse relevant for forretningsjuss og andre fagfelt, slik at studentene ser hvorfor det viktig og hvordan man kan gjøre sin egen erfaring til innsikt?

LES OGSÅ:

Mener kunnskapsmangel truer reelt mangfold i advokatbransjen

Man må være bevisst på hvilken betydning mangfoldskompetansen, og modenheten til å ta den i bruk, kan få for rettssikkerheten til mennesker i fremtiden.

– Dette burde også bli en del av etterutdanningen til advokater. Strukturelle grep er nødvendig.

Varierende kjønnssprik

Sammen med handlingsplanen for likestilling og mangfold, har DA publisert kjønnsstatistikk innenfor de ulike stillingskategoriene i domstolene.

Overordnet er det en overvekt av kvinner. Av de totalt 2222 tilsatte, er 1402, altså 63 prosent, kvinner. 37 prosent er menn.

Blant de 488 dommerne, ekskludert Høyesterett og jordskifteretten, er det ganske balansert med 45,7 prosent kvinner og nesten 55 prosent menn. Samme gjelder blant førstelagmenn, lagmenn og domstolledere i tingrettene. Blant dommerfullmektiger er det 127 kvinner og 65 menn.

Blant høyesterettsdommerne er det menn som dominerer, 12 mot sju kvinner. Samme er det blant jordskiftedommere, hvor 46 av totalt 55 er menn. Også 20 av totalt 26 jordskifterettsledere er menn.