En norsk-pakistansk kvinne flyttet i 2013 til Syria for å støtte sin ektemann som hadde sverget troskap til ISIL. De fikk senere et barn, som kvinnen hadde hovedomsorgen for i hjemmet.
Etter hans død, giftet hun seg og fikk barn med en ny mann som også var IS-medlem. Han omkom i kamp for ISIL to år senere. Da giftet hun seg med en tredje mann som var tilknyttet terrororganisasjonen.
Høyesterett konkluderte med at kun de første seks månedene av første ekteskap var preget av frivillighet, men at ekteskapet videre, samt senere ekteskap, var preget av tvang.
Sakens parter
- Kvinnen v/Magnus A. Nordhus og Nils Christian Nordhus
- Påtalemyndigheten v/statsadvokat Geir Evanger
Spørsmål om ufrivillig støtte
I tingretten ble kvinnen dømt til fengsel i tre år og seks måneder for å ha vært «en støttespiller som muliggjorde jihad (hellig krig), la til rette for at sine tre ektemenn ble ivaretatt på hjemmebane og oppfostre neste generasjon ISIL-rekrutter».
Tingretten mente hun hadde «stått for et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelsen av terrororganisasjonen».
Dommen ble anket til lagmannsretten, som avsa dom i april 2022 hvor straffen ble satt til fengsel i to år og seks måneder.
Sakens dommere
- Dommer Ragnhild Noer (mindretall)
- Dommer Arne Ringnes
- Dommer Ingvald Falch
- Dommer Espen Bergh
- Dommer Erik Thyness (mindretall)
Et avgjørende spørsmål for lagmannsretten ble varigheten av det straffbare forholdet. Flertallet mente at tiltalte bodde ufrivillig med hennes første mann, fra årsskiftet 2013-2014. Derfor mente de at kun de seks første månedene, frem til årsskiftet, var frivillig bidrag fra kvinnen.
Hun anket lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet, lagmannsrettens saksbehandling og straffeutmålingen. Påtalemyndigheten innga motanke som gjaldt straffutmålingen.
– En viktig støttespiller for fremmedkrigeren
I Høyesterett tar flertallet utgangspunkt i at omsorg for egne barn ikke straffes som deltakelse i terrororganisasjon, og heller ikke rollen som ektefelle og husmor isolert sett. Det ville likevel kunne være av betydning for helhetsvurderingen.
«Jeg ser det likevel slik at rollen som ektefelle og husmor kan inngå som elementer i en bredere vurdering av om tiltalte er deltaker i den terrororganisasjonen som ektefellen deltar i som aktiv fremmedkriger. Særlig gjelder det situasjoner hvor tiltalte i tillegg støtter opp om ektefellens ulike terroraktiviteter», skriver førstvoterende Arne Ringnes.
«Straffansvaret må bero på en konkret og nyansert vurdering i lys av formålet med tiltaltes handlemåte og den sammenhengen som handlingene inngår i».
Flertallet konkluderer med at vilkåret i straffeloven 1902 §147 bokstav d, om å delta i en terrororganisasjon, var oppfylt i en periode på seks måneder i 2013.
«Tiltaltes rolle og oppgave i terrororganisasjonen var altså å være en viktig støttespiller for fremmedkrigeren C ved å utføre husarbeid og å ta godt vare på ham på hjemmebane. Det er etter mitt syn treffende når lagmannsretten uttaler at «[d]ette er noe helt annet og mer enn bare å være til stede som ektefelle til en deltaker i en ulovlig organisasjon, og hvor man utfører alminnelige ekteskapelige oppgaver som husarbeid og pass av felles barn»», skriver førstvoterende Ringnes.
«Når tiltaltes handlinger vurderes i lys av ISILs organisering og kvinnenes rolle i den, samt i lys av tiltaltes uttalte støtte til C, mener jeg at hun ytet et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen», skriver han videre.
Seks måneders frivillighet lagt til grunn
Høyesterett legger til grunn at ekteskapet gikk fra å være frivillig, til å bli preget av tvang etter seks måneder.
«Ved årsskiftet 2013/2014 ønsket tiltalte å reise hjem til Norge, og hun prøvde aktivt å få til dette. Lagmannsretten beskriver at hun sammen med sin far la flere planer om å komme ut av Syria. Hennes forsøk på å reise mislyktes imidlertid fordi C ikke ga tillatelse til det. Kort oppsummert gikk samlivet med ektefellen over fra å være frivillig til å bli tvungent», skriver Ringnes.
«Ut fra dette mener jeg at tiltaltes handlinger i perioden fra årsskiftet 2013/2014 og til C døde i april 2015, ikke var tilstrekkelig kvalifisert til å rammes som straffbar deltakelse», skriver han videre.
Flertallet konkluderer med at lagmannsrettens dom på seks måneder, var riktig utgangspunkt. Det var likevel flere formildende omstendigheter som fikk stor vekt ved utmålingen, blant annet at hun levde i en tvangssituasjon i over fem år, samt ble seksuelt misbrukt og utsatt for vold.
Kvinnen ble dømt til til fengsel i ett år og fire måneder. Straffen ble ansett sonet ved tiden hun har sittet i varetekt.
Mindretallet mente hun ikke kunne straffes
Mindretallet, med Erik Thyness som annenvoterende, mener terskelen for å dømmes for å være deltaker i organisasjonen, måtte anses å være høyere.
«Det å straffe utførelse av husarbeid, betyr dessuten at man straffer det å leve i et vanlig samliv. For å unngå straff må personen det gjelder i praksis avslutte samlivet, hvis det er mulig. Dette illustrerer etter mitt syn de problematiske sidene ved å anse husarbeid eller annen omsorg for nærstående som deltagelse i en terrororganisasjon, iallfall når dette ikke er kombinert med andre mer kvalifiserte bidrag til organisasjonen», skriver Thyness.
«Oppsummeringsvis er mitt syn at utførelse av vanlig husarbeid som del i et samliv ikke alene er nok til å oppfylle kravet om deltagelse i en terrororganisasjon», skriver han videre.
«Tiltalte i saken her var ikke medlem av ISIL og hadde ikke sverget troskap til organisasjonen. Under samlivet med ektefellen i Syria bidro hun ikke til organisasjonen på andre måter enn ved å være til stede og gjøre husarbeid i parets felles hjem».
Mindretallet legger videre vekt på at bestemmelsen om deltagelse i terrororganisasjon, ikke var vedtatt da hun reiste til Syria og flyttet inn med mannen.
«Heller ikke var det å reise til utlandet med terrorformål gjort straffbart, jf. nå straffeloven § 136 b. Selv om hun delte mannens religiøse og politiske syn og støttet ham, kan hun da etter mitt syn ikke dømmes for deltagelse i terrororganisasjonen», skriver Thyness.
