– Hadde jeg blitt hørt i 2009, hadde Viggo Kristiansen vært en fri mann for lenge siden

En desemberdag i 1997 dro advokat Sigurd Klomsæt til Haugesund fengsel for å møte fetteren til Birgitte Tengs. Han hadde nylig blitt dømt til fjorten års fengsel for å ha voldtatt og drept sin egen kusine.

Dommen fra Karmsund herredsrett baserte seg i all hovedsak på fetterens tilståelse i mars 1997. Selv om han fem måneder senere trakk tilståelsen, var retten overbevist om at det var han som hadde utført de brutale handlingene.

– Jeg kan ikke love deg frifinnelse, men jeg kan love deg å gjøre mitt beste med sikte mot frifinnelse, fortalte Klomsæt til fetteren. Han var klar for å ta saken til lagmannsretten.

Manipulerende avhørsteknikker

Med på laget var også advokat Erik Nadheim og privatetterforsker Harald Olsen.

– Under sakens gang leverte vi i, i juni 1998, et brev med syv navn på personer vi mente var mer aktuelle som gjerningsmenn enn fetteren til Birgitte. Øverst på listen sto navnet på mannen som nå er tiltalt, forteller Klomsæt.

Blant de mest sentrale momentene som forsvaret fokuserte på, var det som senere ble kjent som en fremprovosert tilståelse som følge av manipulerende avhørsteknikker.

– Vi hentet inn den islandske professoren i rettspsykologi Gisli Gudjonsson. Han hadde spisskompetanse innen avhørsmetoder for å unngå justismord. Det ble helt avgjørende i vårt forsvar.

Etter fjorten måneder i varetekt ble fetteren til Birgitte Tengs frikjent i Gulating lagmannsrett. Klomsæt tror forsvarets kjennskap til detaljene i faktum ble avgjørende for å overbevise juryen i retten.

– Vi var til stede på åstedet der de angivelige handlingene skal ha skjedd, noe jeg mener bør være en forutsetning som forsvarer. Jussen kan mange bedre enn meg, men det er ikke en kjeft som tar meg på faktum, sier han.

Mener saken ble løst i 2003

Dagen etter frifinnelsen i Gulating lagmannsrett gikk startskuddet for det som skulle bli en saga som varte i om lag 24 år.

Lagmannsretten vurderte av bevisførselen i saken at det forelå «klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de forbrytelser mot Birgitte Tengs han ble tiltalt for», og dømte fetteren til å betale 100.000 kroner i erstatning til foreldrene til Birgitte Tengs.

– Det var helt uforståelig. Det har aldri vært grunnlag for siktelse mot fetteren til Birgitte Tengs, sier Klomsæt.

Etter Høyesterett avviste anken i 1999, tok han erstatningssaken fra lagmannsretten inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og vant frem. EMD dømte i 2003 den norske stat til å betale en erstatningssum til fetteren på om lag 200.000 kroner.

Til tross for EMD-dommen, har erstatningskravet mot fetteren bestått. Først denne høsten, 24 år senere, ble han frikjent for kravet i Agder lagmannsrett.

– Avgjørelsen som kom fra lagmannsretten nå i høst er basert på det samme som EMD kom frem til i 2003. Jeg er sikker på at korrekt jus er at dommen fra Strasbourg løste saken, sier Klomsæt.

Engasjerte DNA-ekspert

I april 2008 mottok Klomsæt en forespørsel fra Viggo Kristiansen med spørsmål om han ville bistå i et nytt forsøk på å få gjenopptatt hans sak. Han tok fatt på Baneheia-saken, en sak han skulle jobbe med i fire år. Mange advokater var blitt kontaktet, men Klomsæt var det eneste som responderte og var villig.

– Det hadde blitt hevdet i retten at det var sikre DNA-bevis for at to menn hadde utført handlingene, noe det aldri forelå grunnlag for å hevde, mener Klomsæt.

– Jeg tok kontakt med DNA-ekspert Ragne Farmen i september 2008. Hun leverte den første uavhengige rettsgenetiske gjennomgangen av DNA-rapportene i Baneheia-saken i februar 2009.

«Det er ikke gjort noen funn som sannsynliggjør at Viggo Kristiansen er opphavet til ett eller flere av de biologiske sporprøvene», het det i rapporten.

– Hadde jeg blitt tatt på alvor i 2009, hadde Viggo Kristiansen vært en fri mann for lenge siden. Dersom folk hadde lyttet til de analysene som ble lagt frem den gang, så ville saken blitt gjenopptatt da, mener Klomsæt.

– Det må være pinlig at det som nå førte til gjenåpning og Riksadvokatens påstand om frifinnelse, ble fullt ut bevisført i Oslo tingrett i august 2011, mener han.

Forventer gjennomgang

Han mener flere aktører bør ta grep for å lære av de feilene som er gjort, og kommer med en klar oppfordring til Riksadvokaten.

– Jeg forventer at Riksadvokaten lager et rundskriv hvor han redegjør for hva som etter hans oppfatning har gått galt i Birgitte-saken og Baneheia-saken. Slik kan man ta lærdom.

Videre etterlyser han kritiske røster i Gjenopptakelseskommisjonen.

– Kommisjonen ble opprettet for å gi bedre rettssikkerhet for enkeltmennesker etter tidligere rettsskandaler. Det har ikke vært tilfelle. Jeg mener kommisjonen må avvikles. Iallfall må vi få inn personer med mot og evne til å stille kritiske spørsmål.

Jobbet i motvind

Han mener at advokater må verdsettes høyere.

– Forsvarere som tok tak og var kritiske, ble møtt med sjikane og mistenksomhet, sier Klomsæt.

Han sier at han er blitt utsatt for bevist og aktiv «drittkasting», noe han har opplevd som krevende.

«Advokatene Klomsæt og Sjødins kyniske gjenopptakingskjør i Baneheia-saken er en fråtsing i bedervet advokatmat», skrev tidligere sjefsredaktør i Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven, i 2011.

«La familien nå få fred, Sigurd Klomsæt», avsluttet han.

I et tilsvar tre dager senere skrev Arvid Sjødin og Sigurd Klomsæt følgende:

«Det er vår overbevisning at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Det vil vi arbeide videre for».