Jorunn Løvseth og Karianne Tilseth Berg startet opp i en mannsdominert bransje, men i årenes løp har det skjedd store endringer. Nylig fikk de bare kvinnelige søkere til en utlyst stilling.
Foto: Privat
KJØNNSBALANSE:
Barnefordeling: – Ofte total kvinnedominans
På enkelte områder i jussen er kvinner sterkt overrepresentert, for eksempel i saker om barnefordeling. Kjønnsdelingen i jussen er betenkelig, advarer advokater.
Advokat Karianne Tilseth Berg i Advokatfirmaet Strand i Trondheim har lang erfaring med familiesaker, og er også fast bistandsadvokat i Trøndelag tingrett og i Frostating lagmannsrett. Hun har erfart at kjønnsbalansen er skjev innenfor enkelte fagområder i jussen.
– I mange saker om barnefordeling er dommeren en kvinne, partenes advokater er kvinner, og den sakkyndige er kvinne. Jeg tror ikke at dette har noe å si for hvilke avgjørelser som fattes, men det kan ha noe å si for tilliten til systemet, sier Tilseth Berg.
Hun sitter i Advokatforeningens hovedstyre, og er engasjert i advokatbransjens utvikling. Hennes kollega, advokat Jorunn Løvseth, er spesialisert innen fast eiendom, men jobber også med familie, arv og skifte, og med straffesaker. Hun er enig i bekymringen.
– Særlig i saker der far ikke får medhold, kan overrepresentasjonen av kvinner kunne gi næring til en kritikk av hele systemet, sier Løvseth.
– Dersom det kan brukes som et ekstra argument mot avgjørelsen at alle de profesjonelle partene var kvinner, så er dette uheldig, mener de to.
Viktig for miljøet
Berg og Løvseth er begge partnere, og forteller at Advokatfirmaet Strand har ligget i front på mange områder: Det var tidlig ute med å ansette kvinner den gang advokatbransjen var totalt mannsdominert, og det har nå en kvinnelig, daglig leder.
– Vi har i alle år vært opptatt av kjønnsfordeling, og mener at arbeidsplasser har forutsetninger for å få et godt arbeidsmiljø dersom kjønnene er noenlunde likt representert.
Da firmaet deres nylig skulle ansette en ny advokat, fikk de bare kvinnelige søkere.
– Dette er i seg selv ikke noe problem for vårt firma akkurat nå. Men generelt kan dette bli en utfordring i fremtiden. Enhver type arbeidsplass er avhengig av å ha variasjon både med tanke på kjønn og alderssammensetning, også i advokatbransjen og i domstolen, påpeker de.
Kan gi ekte lønnsskiller
At kvinner dominerer innenfor flere områder – for eksempel som bistandsadvokater og i barnesakene - kan føre til at enda flere menn forlater privatjussen, noe som også kan gi økte lønnsforskjeller, tror de.
– I forslaget til statsbudsjett for 2023 øker rettshjelpssatsen bare med 19 kroner timen. Realiteten er at advokater som jobber på familierettens område, eller med barnevern, menneskelige relasjoner, straff og andre saker på offentlig sats, ikke får noen lønnsøkning til neste år. Dette bidrar til økte forskjeller i bransjen, sier Berg.
Dette kan igjen føre til at enda flere menn velger forretningsjuss i stedet for familiejuss, tror hun.
– Dette ser vi allerede konturene av.
Å snu kjønnsubalansen på fakultetene vil være en stor utfordring, mener Berg og Løvseth.
– Allerede fra tidlig barneår er systemet mer tilrettelagt for jenter. Man belønner flinke «A4»-barn, og det ser ut til å være jentene som forstår systemet best og klarer å utnytte det. En del faller utenfor rammene, og får aldri satset på juridisk utdanning. I utlandet har mange studieretninger opptaksprøver, eller referanser som inntakskrav. Dette kan kanskje også være en farbar vei i Norge.
