Bettina Banoun har tidligere tatt til orde for at det er behov for å tenke mer drastisk for å rette opp skjevheten i kjønnsbalansen på jusstudiet.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
Kjønnsubalansen på jussen: Kan føre til lavere aksept for domstolens avgjørelser
- En balansert kjønnsrepresentasjon er spesielt viktig på jussen, fordi de juridiske lærestedene er de eneste som utdanner fremtidens embetsdommere, sier Wiersholm-partner Bettina Banoun. Snart kommer utredningen fra det regjeringsoppnevnte Opptaksutvalget, som blant annet skal vurdere kjønnsbalanse.
- Et samfunn der de aller fleste dommere bare tilhører ett kjønn, vil være dårligere rustet til å avsi dommer som skal forstås og aksepteres av alle, sier Bettina Banoun.
Banoun er tidligere leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett, og har lenge etterlyst handling for å bedre kjønnsbalansen på flere studier.
Annonse
– Jeg synes ikke det er heldig om det blir stor overvekt av ett kjønn på noen profesjoner – være seg jurister, psykologer, sykepleiere eller ingeniører, uttalte hun til Aftenposten for et par år siden.
Hun er tidligere leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett.
– Jeg synes en god kjønnsbalanse både på studiet, i partnerskap og i styrerommet er viktig, mener hun.
- Ville ikke kommet inn i dag
Hun er også kritisk til at karakterene fra videregående har så stor og avgjørende betydning.
- Jeg tror ikke karakterene fra videregående er det eneste saliggjørende for å forutsi om en person kan bli en god jurist eller advokat. Vi har for eksempel dyktige høyesterettsdommere og advokater som ikke ville ha kommet inn på jussen med de krav til videregående karakterer som er i dag, sier Banoun.
Da hun startet på jussen i 1990, var det omtrent femti-femti prosent kvinner og menn, og det var mulig å starte som privatist dersom en kandidat ikke hadde gode nok karakterer til å komme direkte inn på jussen.
- Bør kunne gå opp som privatist
– Siden den gang har det blitt en skjev kjønnsbalanse med om lag sytti-tretti prosents fordeling av kvinner og menn på jussen. Samtidig er det blitt en slags karakterinflasjon på videregående, og mange bruker flere år på å forbedre snittet sitt for å komme inn. Adgangen til å starte med juss som privatist er tatt bort. Men fortsatt er det overvekt av menn som er partnere i forretningsadvokatfirmaer, sier Banoun.
Hun er positiv til kjønnspoeng på studier hvor det er skjev kjønnsbalanse.
– Det er det på en rekke studier, herunder juss. Jeg ser også fordeler med å ha muligheten til å gå opp som privatist. Å bruke tid på å ta opp fag på videregående er både for den enkelte og for samfunnet bortkastet ressursbruk.
Kunnskapsdepartementet: Vil vurdere endringer
I april i fjor nedsatte regjeringen Opptaksutvalget, som har fått som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning.
Professor Asbjørn Strandbakken sitter i Opptaksutvalget.
Utvalget skal blant annet gi anbefalinger om hvordan regelverket kan utformes, slik at det ikke er til hinder for et mangfoldig og kjønnsbalansert arbeidsliv.
Professor Asbjørn Strandbakken ved UiB er den eneste juristen i utvalget, som ledes av Marianne Aasen, leder av Simula School of Research and Innovation, og tidligere rådgiver for Jens Stoltenberg.
– Opptaksutvalgets arbeid skal resultere i en norsk offentlig utredning (NOU), som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022. Kjønnsbalanse er blant temaene utvalget har i sitt mandat å se på. Vi kommer til å vurdere endringer i opptaksregelverket etter at de har levert utredningen, sier politisk rådgiver Signe Bjotveit (Sp) i Kunnskapsdepartementet til Advokatbladet.
Opp til hver enkelt
Departementet er kjent med at det er en utfordring med kjønnsbalansen innen flere fagområder.
– Universitetene og høyskolene må selv iverksette rekrutteringstiltak som har som formål å sikre kjønnsbalansen på ulike studier, sier Bjotveit.
– Det er opp til hver enkelt institusjon å søke om å få ta i bruk virkemidler som for eksempel kjønnspoeng, opplyser hun.
Departementet kjenner ikke til at noen av institusjonene som tilbyr rettsvitenskap har søkt om dette.
Opptaksutvalget har publisert referater fra sine møter så langt, og skriver at det har kommet frem til noen prinsipper som bør gjelde for et nytt regelverk.
«For noen utdanninger kan relevant erfaring, personlige egenskaper og egnethet være et supplement, siden resultater fra videregående ikke gir treffende informasjon om hvem som er best kvalifisert. (…) Det kan også være grunner til å gjøre unntak fra prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne skal få plass, blant annet for å sørge for kjønnsbalanse i arbeidslivet (…).»
