– Koronapass bør tillates på arbeidsplassen

Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge for utsatte ansatte på arbeidsplassen. En midlertidig innføring av krav om koronasertifikat, bør i noen tilfeller inngå i denne plikten, mener de to.

Forrige fredag varslet regjeringen om full gjenåpning av hele landet. Smittetrykket minker og mange er vaksinerte, men fortsatt får advokat Nicolay Skarning henvendelser fra bedrifter som er engstelige for smitteutbrudd blant arbeidstakerne.

– På mange arbeidsplasser ser vi at ledelsen opplever utfordringer med å sikre et trygt arbeidsmiljø for ansatte i risikogrupper. De siste ukene har vi for eksempel vært i kontakt med flere offshore-selskaper, der arbeidsgivere er bekymret for at smitten skal spre seg på plattformer eller skip hvor folk jobber og lever tettere på hverandre.

- Dersom arbeidsgiver i slike tilfeller opplever at det er behov for å iverksette tiltak over kortere perioder, mener vi at det kan være aktuelt å åpne for krav om koronasertifikat hos de ansatte, sier Skarning.

Mener plikten er underkommunisert

Han mener arbeidsgivers overordnede plikt til å sørge for trygghet og tilrettelegging har vært underkommunisert i debatten.

– Veldig mange har vært opptatt av å påpeke at det er en grunnleggende rettighet å kunne holde statusen på koronapasset privat. Men de glemmer at det er arbeidsgiveren som har det øverste ansvaret for det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, og som har plikt til å innføre de tiltak som er nødvendige for å påse at ansatte i risikogrupper ikke utsettes for høy smitterisiko på jobb, forklarer han.

Grundig vurdering av rettslige skranker

Advokatfullmektig Julie W. Hegdahl har stått i spissen for arbeidet med Kvales rettslige vurdering av arbeidsgivers adgang til å pålegge krav om fremvisning av koronapass på arbeidsplassen.

Hun tror at gjenåpningen kan gjøre problemstillingen desto mer aktuell, fordi smitterisikoen står i fare for å øke nå som de nasjonale tiltakene er opphevet.

– Krav om koronasertifikat regnes som et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9, og en slik adgang må vurderes konkret av hver enkelt arbeidsgiver. Sammen med verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tillitsvalgte i bedriften, må det i første rekke undersøkes om det er en saklig begrunnelse knyttet til virksomheten for å innføre et slikt tiltak.

- Formålet om å hindre smittespredning på arbeidsplassen er en saklig grunn, men må deretter vurderes opp mot belastningen det vil medføre for arbeidstakerne, forklarer Hegdahl.

I forholdsmessighetsvurderingen peker hun på at det også må tas hensyn til om det kan være tilstrekkelig med innføring av andre tiltak som er mindre inngripende.

– Dette vil naturligvis variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Sitter man for eksempel i et åpent kontorlandskap, så er det ikke alltid godt nok med bare håndsprit, plasthansker og avstandskrav for å hindre smitte. Det er ikke alltid mulig å holde stor nok avstand, i tillegg til at man gjerne tar på dørhåndtak og de samme tingene. Har man flere ansatte i risikogruppen, som ansatte med kroniske lidelser, kan det være behov for ytterligere tiltak, sier hun.

Mulig til hjelp for sårbare bedrifter

Hegdahl understreker at også bedriftsmessige forhold kan være av betydning i den konkrete vurderingen på hver enkelt arbeidsplass.

– Hvis man ikke greier å forhindre smitte på kontoret med de tiltakene man allerede har, så kan dette få økonomiske og driftsmessige konsekvenser. Færre folk på jobb kan gjøre produksjonen vanskelig, og man mister kanskje muligheten til å gjennomføre møter med klienter eller andre brukere. Det er mange momenter som kan inkluderes på en slik liste, påpeker hun.

Både Hegdahl og Skarning er tydelige på at slike forholdsmessighetsvurderinger skal foretas jevnlig, og i løpende dialog med verneombud og tillitsvalgte på arbeidsplassen. Bruken av koronasertifikat vil heller aldri være aktuelt som noe annet enn en midlertidig ordning.

– Kun en overfladisk helseopplysning

Forslaget har likevel blitt møtt med kritikk, og flere er bekymret for personvernet knyttet til det de mener er private helseopplysninger.

– Det bør ikke legges opp til at arbeidsgiveren lagrer opplysninger om statusen på koronapasset, og heller ikke til å innhente informasjon om underlaget for sertifikatet. Grønt pass kan man ha fått fordi man er vaksinert, har avgitt en negativ koronatest eller tidligere vært smittet av viruset. Det er kun fremvisning av selve sertifikatet som er aktuelt i denne sammenhengen, og dette sier altså ingenting om årsaken til at man har det.

- Derfor anser vi dette som en overfladisk og indirekte helseopplysning, som det ikke er spesielt inngripende at arbeidsgiver får hånd om, sier Skarning.

Hos flere av virksomhetene de har vært i dialog med, for eksempel i rederier og offshore-selskaper, påpeker han at det både kan være krav om rustesting, og at mange også har tidsregistrering, kameraovervåkning og lignende kontrolltiltak på arbeidsplassen.

– Til sammenligning fremstår fremvisning av koronasertifikat som et relativt lite inngripende tiltak. Vi ser også at tillitsvalgte godtar dette, fordi de ønsker å gjøre arbeidsplassen trygg for alle – både for kunder og brukere, sier Skarning.

Handler om tilrettelegging

Personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få et grønt koronasertifikat, også skal tilbys en arbeidshverdag med god tilrettelegging, understreker han.

– Man må forsøke å få til en ordning som på best mulig vis gagner alle parter – både de som ikke kan få et koronapass, og de som befinner seg i risikogruppen. For eksempel kan det tilrettelegges for å gi ansatte mulighet til å ta hurtigtester før de går inn i kontorlokalene.

- Det kan også sørges for gode hjemmekontor-muligheter, eller for å opprette spesielle soner på arbeidsplassen som de ansatte må forholde seg til. Uansett vil det kun være snakk om tiltak over en kortere periode, til vi er trygge på at pandemien er over. Derfor behøver ikke dette å utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor de ansatte, understreker Skarning.