Rettsstat bak betalingsmur: – I strid med tanken om hvordan rettstaten skal driftes

I artikkelen «Rettsstat bak betalingsmur» i Lov og Rett nr. 10 2022, skriver professor i offentlig rett ved UiO, Anders Løvlie, om rettskildenes tilgjengelighet for borgere uten tilgang til Lovdata Pro.

Han mener det strider mot rettsstatens prinsipper at kun jurister eller studenter som får dekket kostnadene av arbeidsgiver eller universitet, samt øvrige personer som ønsker å betale flere tusen kroner for det, får tilgang til samlede og konsentrerte rettskilder.

«Kunnskap om rettsregler er en forutsetning for den enkelte til å kunne innrette seg i tråd med samfunnets forventninger og for å ha en offentlig debatt om styringen av samfunnet. I Norge i dag har likevel ikke folk flest tilgang til digitale søkemotorer som samler og strukturerer rettskildene på meningsfullt vis», skriver Løvlie i artikkelen.

DEBATTEN SLO UT I FULL BLOMST I 2018:

Opposisjonen i justiskomiteen vil åpne Lovdata

– Urealistisk

Tilgang til Lovdata Pros databaser og søkemotorer koster omtrent åtte tusen kroner i året for en enkeltperson.

«Det finnes riktignok en gratis bibliotekversjon av Lovdata Pro, men det å måtte oppsøke offentlige bibliotek for å avklare rettens innhold (...) kan verken karakteriseres som brukervennlig eller effektivt», skriver han.

Løvlie utdyper at den kostnadsfrie versjonen ikke gir en samlet fremstilling av rettskildene.

– Teoretisk sett har man mulighet til å finne frem til alle kildene, men man har ikke sjans til å få de samlet i konsentrert form. Det er helt urealistisk at noen skal få et samlet innblikk i rettskildebildet uten Lovdata pro, sier han til Advokatbladet.

Han peker på at loven er mer enn ordlyden som følger av bestemmelsene, og sikter til alle rettskilder som vil kunne være relevante til en bestemmelse i loven.

– Det er noe helt uvirkelig med at ikke vanlige folk ikke skal kunne sette seg inn i rettsregler på egenhånd. Det er i strid med tanken om hvordan man skal drifte en rettsstat, mener han.

Etterlyser tilgjengelighet

Løvlie peker på flere fordeler dersom ikke rettens innhold var begrenset for den jevne borger.

«En konsentrert og samlet tilgang til rettskildene for enhver uten store omkostninger vil styrke muligheten for innrettelse etter reglene, offentlighetens kontroll med statsorganene og den offentlige debatt», skriver han i artikkelen.

Lovdata Pro bør ikke nødvendigvis være tilgjengelig for alle, mener han, men presiserer at noe må gjøres.

– Det er ikke sikkert man trenger å gjøre det like finjustert som Lovdata Pro, som for øvrig er et helt fantastisk arbeid, men noe må gjøres for å tilgjengeliggjøre disse kildene til folk, sier Løvlie.

– Det er mange regler der Stortinget forutsetter at regelen skal utfylles nærmere i rettspraksis. Da er det fint at man lett kan finne regelen med henvisning til relevant rettspraksis, når det er lovgiverstrategien, mener han.

Utredet av Domstoladministrasjonen

I 2019 ble Justiskomiteen enige om å tilgjengeliggjøre rettsavgjørelser gratis på nett gjennom en ny portal, som skulle utredes av Domstoladministrasjonen.

I 2019 KOM JUSTISKOMITÉEN TIL ENIGHET:

Snart får du alle dommer gratis tilgjengelig på nett

En arbeidsgruppe fra DA fikk oppdraget om å se nærmere på hvilke tekniske og reguleringsmessige detaljer som skulle endres, samt de økonomiske rammene, for at gratistjenesten skulle se dagens lys. Leder for gruppen var assisterende direktør i Høyesterett, Christopher Haugli Sørensen.

Rapporten, «Anbefalinger for etablering av plattform for domstoldata», ble levert 18. desember 2020.

Anbefaler utvidet løsning

Arbeidsgruppen satte opp to alternative løsninger med hensyn til innhold og funksjonalitet, kalt minimumsløsningen og utvidet løsning.

For den utvidede løsningen er det lagt til grunn cirka 35.000 avgjørelser årlig, og det er den løsningen arbeidsgruppen legger til grunn for sin anbefaling.

«Tilgjengeliggjøring av et betydelig antall avgjørelser fra tingrettene er av avgjørende betydning for at plattformen skal kunne fungere som et «erfaringsarkiv» på tvers av domstolene», begrunnes anbefalingen med.

«Det har også stor betydning for juridisk og annen forskning og muligheten for å drive undersøkende journalistikk uten å måtte basere seg på innsynsreglene», følger det videre av rapporten.

– Det vil ta tid

Nylig fulgte Domstoladministrasjonen opp arbeidsgruppens arbeid, med en såkalt RFI - en forespørsel om informasjon, som nå er kunngjort på Doffin.

«For å etterleve våre kjerneverdier og styrke rettssikkerheten ønsker Domstoladministrasjonen (DA) at flere av rettsavgjørelsene blir avidentifisert og tilgjengeliggjort. DA inviterer med dette til markedsdialog (RFI) for å undersøke leverandørmarkedets erfaringer, kompetanse og løsninger for hvordan vi kan avidentifisere og tilgjengeliggjøre rettsavgjørelser», følger det av RFI-dokumentet.

«Vi ønsker oss en helhetlig løsning for avidentifisering og tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser. Løsningen kan bli levert av flere leverandører, og det er mulig å bruke underleverandører. Vi vil legge til rette for at tilbydere som ønsker det kan komme i kontakt med hverandre for å sammen kunne levere en helhetlig løsning i anskaffelsen».

Formålet med forespørselen er å få kunnskap om relevante aktører, løsninger og tjenester i markedet, forteller IT-direktør i Domstoladministrasjonen, Olav Berg Aasen.

– Tanken er at vi bruker kunnskapen til å skaffe nødvendig finansiering og til å utforme en konkurranse om å levere løsninger og tjenester for offentliggjøring av rettsavgjørelser. Det betyr at det fortsatt vil ta tid før intensjonen om allmenngjøring av rettspraksis er en realitet, skriver Berg Aasen i en melding til Advokatbladet.

Åpenhet for å styrke rettssikkerheten

I RFI-dokumentet «Avidentifisering og publisering av rettsavgjørelser», redegjør Domstolsadministrasjonen for hvilket resultat de ønsker å oppnå ved å tilgjengeliggjøre et betydelig større antall rettsavgjørelser for allmennheten.

«Åpenhet er en av kjerneverdiene i domstolene, og er viktig for at domstolene skal opprettholde tilliten i samfunnet. Allmenn tilgjengelighet av rettsavgjørelser støtter opp under denne kjerneverdien og er med på å skape kunnskap om og kontroll av rettspleien. Samtidig er allmenn tilgjengelighet av rettsavgjørelser med på å styrke rettssikkerheten», følger det av RFI-dokumentet.

Videre peker DA på en rekke utfordringer med dagens løsning for publisering av rettsavgjørelser. Blant annet trekkes det frem at dagens løsning er rettet mot profesjonelle brukere, at det er begrenset mulighet til å hente ut strukturert informasjon og metadata om avgjørelser, samt at det er mye manuelt og tidkrevende arbeid for å tilgjengeliggjøre rettsavgjørelser i dag.

Løsningen vil bero på en fire-trinns hendelseskjede, foreslår DA. Først vil avgjørelsen skrives og lagres i domstolenes fagsystem Lovise, før den avidentifiseres. Deretter vil avgjørelsene bearbeides og lagres for analyseformål og viderebruk, før det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

En rekke gevinster

DA oppsummerer ved å liste opp flere gevinster som vil følge av allmenn tilgang til rettsavgjørelser.

Vedlagt i dokumentet følger en liste over betingelser som skal eller bør oppfylles for valg av løsning og fremtidig drift. De er delt inn i «skal-krav» og «bør-krav».