Mener det blir for snevert å begrense mangfoldsdebatten til hudfarge og etnisitet

Gjennom våren og sommeren har språk- og mangfoldsdebatten gått varmt i Advokatbladet. En av dem som har fulgt den tett er jusstudent Saqlain B. Grewal. Nå reagerer han på premissene som ofte legges til grunn for mangfoldsbegrepet.

Grewal peker på at det gjerne blir snevret inn til å handle om etnisitet, hudfarge eller religion og livssyn – alle ytre faktorer. Det er ikke det debatten burde dreie seg om, mener han.

– At det nå er stort fokus på mangfold er positivt, men det som gjør fokuset litt mindre smakfullt for min del, er retorikken som ofte føres i debatten. Hvis målet er et mangfold som skal forsterke advokatfirmaer eller andre bedrifter, er det ikke etnisitet eller andre ytre faktorer som er avgjørende for den type lønnsomt mangfold. Det er de indre faktorene som sosial-, faglig- og kulturell kompetanse som har noe å si, sier UiB-studenten til Advokatbladet.

– Vitner om kvotering

Fredag skrev Advokatbladet om hvordan Haavind-direktør Dyveke Hamza var enig i at det kan bli aktuelt å diskutere om man burde frata ledere bonus om de ikke leverer på mangfold.

Samtidig sa også direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet at det virker til at advokatbransjen har utelatt det aller viktigste for å få en mer mangfoldig stab.

– Mangfold krever systematisk arbeid fra toppen over tid. Man må sette seg helt klare mål som sildrer nedover i organisasjonen, og fjerne strukturelle, diskriminerende elementer som kan bidra til å hindre etnisk mangfold. Men det vil ta tid, og må komme fra toppen for at man skal lykkes, sa hun.

Det var denne artikkelen som fikk Grewal til å ta kontakt med Advokatbladet. Han la spesielt merke til at mangfoldselementet i stor grad dreide seg om å øke andelen medarbeidere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Grewal understreker at det ikke er negativt at man er opptatt av de ytre faktorene, men han mener mangfold ikke bør begrenses til dette alene.

– Det er bra å være bevisst, men jeg tror ikke løsningen man kommer med er helt heldig. Den minner om kvotering. Det er i hvert fall den oppfatningen jeg sitter igjen med. Ytterst få vil vel bli rekruttert på et annet grunnlag enn at de er den best kvalifiserte. Dessuten er det vel lite realisme i at bedrifter virkelig skal prioritere rekruttering av mangfold på bakgrunn av etnisk opphav alene.

Interkulturell kompetanse

Framfor at måleenheten for mangfold begrenses til antall medarbeidere med ulik etnisitet eller hudfarge, håper Grewal at interkulturell kompetanse, altså sosial-, faglig- og kulturell kompetanse, vil få større plass i tiden fremover.

– Det er allerede bevist at mangfold fører til mer lønnsomhet, innovasjon, problemløsning og så videre. Med det som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at det er de ytre faktorene som skal være avgjørende for å utløse de gevinstene, mener han.

- Når det er faktagrunnlaget, bør en heller spisse debatten mot bevisstgjøring av disse gevinstene fremfor fokuset på etnisk opphav.