TEMA: SPRÅK OG RETORIKK
– Det er viktig å huske på at det mange ulike måter å prosedere på. Du bør bruke din egen personlighet, og du kan ikke være noe du ikke er. Jeg har møtt mange motparter som jeg har lært mye av, men også noen som jeg synes har vært veldig dårlige, sier Magnus Hellesylt.
Foto: Nina Schmidt
Slik kan du påvirke dommeren til å gi deg medhold
Prosedyreadvokat Magnus Hellesylt i Wiersholm deler her sine råd om hvordan man skal formulere seg i skranken slik at man blir lyttet til.
Forbausende mange advokater bruker de første minuttene i sitt innledningsforedrag på prosessuelt tjafs og «oppvarming», mener Magnus Hellesylt.
Han er flere ganger rangert som en av Norges fremste eksperter på prosedyre og tvisteløsning i Chambers and Partners og Legal 500, har prosedert en lang rekke saker i Høyesterett. Han har også holdt prosedyrekurs.
– Ditt perspektiv bør være at du skal få dommeren til å lytte. Å få medhold er jo det som betyr noe for klienten, sier Hellesylt.
Tilbakemelding essensielt
Erfaring med å gå i retten gjør deg ikke nødvendigvis god, for du blir ikke bedre bare av å gjøre ting flere ganger hvis ingen gir deg tilbakemelding, påpeker Hellesylt.
Han anbefaler ferske advokater å ta kontakt med dommeren etter at dommen er falt for å få en tilbakemelding på egen prestasjon.
– Det tror jeg kan være fornuftig og nyttig.
Hans erfaring er at formuleringsevnen hos unge advokater gjennomgående er god.
– Min teori er at dette er fordi de unge er oppvokst med en skolegang som stiller krav til muntlige presentasjoner. Slik var det ikke i min tid. Jeg er ikke bekymret for advokatfremtiden!
Her er hans tips, i tilfeldig rekkefølge:
Husk at det handler om dommeren, ikke om deg
– Du ønsker å skape en tankeprosess hos dommeren som fører til at du vinner saken. Få hodet opp av manus, søk blikkontakt. Ikke vær redd for avbrytelser, spørsmål og diskusjoner med dommeren. Se avbrytelser som en mulighet. De gir deg informasjon om dommerens tankesett, en mulighet til å påvirke, og ikke minst får man et brudd i monotonien som hever oppmerksomheten for fortsettelsen.
Legg mye arbeid i innledningen
– Du ønsker å gjøre et godt førsteinntrykk og skape interesse fra aller første sekund. Du har muligheten til å presentere saken i «et nøtteskall» og må prøve å suge dommeren inn i din måte å se saken på. Forbausende mange advokater skusler bort denne muligheten og bruker de første minuttene på prosessuelt tjafs og «oppvarming» før de kommer ordentlig i gang.
Faktum bør fremstilles kronologisk i innledningsforedraget
– Det gir deg muligheten til å fortelle en historie med krefter og motiver bak hendelsene, som har stor overbevisningskraft. En slik form på innledningsforedraget har også et grunnleggende objektivt preg, selv om du fargelegger, og er lett for dommeren å benytte i saksfremstillingen i dommen. Motstå fristelsen til tematisk oppdeling.
Ta vare på din troverdighetskapital
– Dette er «ethos» i den klassiske retorikkens tredeling, hvor de to andre delene er logos (appellen til fornuften) og pathos (appellen til følelser). Konkret: Ikke juks med faktum. Ikke gå forbi svake punkter, men konfronter dem åpent. Ikke bruk håpløse argumenter – dropp dem heller.
Utnytt mulighetene som språket gir
– Bilder eller «lignelser» kan brukes for å forklare kompliserte spørsmål, men tenk nøye gjennom om de treffer. Let etter slående formuleringer. Vær nøye med begrepsbruk. Det kan være mye subtil makt i ordvalg. Tenk på uttrykket «monstermaster» i debatten om kraftlinjer på Vestlandet. Fantastisk!
Når dommeren foreslår pause, svarer du ja
– Det spiller ingen rolle hvor godt du formulerer deg hvis dommeren er for trøtt eller ukonsentrert til å få det med seg. Når en dommer spør om det kan passe med en pause, er det mange advokater som ser ned på sitt manus og foreslår å fortsette frem til neste punkt. Vanligvis ikke særlig smart. Si ja umiddelbart, sett en strek i manus der du var kommet, og ta opp tråden etterpå.
Bruk disposisjoner riktig
– Detaljerte disposisjoner er bra, men ikke så detaljerte at dommeren taper nysgjerrigheten på hva du sier. Du ønsker at han eller hun skal følge med på deg, ikke «lese foran» i disposisjonen. Men hvis du lykkes med dette, er risikoen at dommeren mister kontakten med disposisjonsdokumentet underveis. Hver gang du kommer til en overskrift bør du derfor minne om hvor du er: «Jeg er nå kommet til disposisjonens pkt. 2.3 om…»
Øv!
– Jeg tilbyr gjerne advokatfullmektiger i Wiersholm en treningsrunde på et møterom der de fremfører en del av innledningsforedrag eller prosedyre for meg. En halvtime eller time er ofte nok. Gir umiddelbar tilbakemelding på prestasjonen. Har vanligvis en veldig bra effekt. Anbefales!
