– Jeg kjenner folk som har blitt drept for arbeidet de har gjort som motstandere av regimet. De menneskerettslige problemene i Tyrkia tilhører ikke bare meg og mine kollegaer her nede – de tilhører alle.
Det sier kurdiske Ramazan Demir, som er en av Tyrkias mest kjente menneskerettsadvokater.
– Jeg liker å være «trouble for assholes». Jeg kunne jobbet med andre saker, hatt en annen jobb og tjent masse penger, men ingenting kan måle seg med hvor levende jeg føler meg når jeg kjemper for noe virkelig viktig, forteller Demir.
Annonse
Han er oppvokst i et kurdisk område med mye vold og uroligheter i den østlige delen av Tyrkia. Etter jussutdannelsen ved universitetet i Istanbul, har han etter hvert rukket å bli en av Tyrkias mest profilerte menneskerettsadvokater.
I 2017 ble han tildelt IBAs Human Rights Award for sitt rettspolitiske engasjement.
«Fact finding mission» i Tyrkia:
Siden 2016 har mer enn 1600 advokater blitt arrestert, og 450 advokater er dømt til totalt 2786 år i fengsel, ifølge The Arrested Lawyers Initiative.
I 2020 ble landet felt 85 ganger i EMD.
30 internasjonale advokater reiste i september til Istanbul på en «fact finding mission», med rettssaksobservasjoner, fengselsbesøk og møter med straffeforfulgte kollegaer. Formålet var å kartlegge Tyrkias etterlevelse av menneskerettighetene.
Advokat Maria Hessen Jacobsen deltok som representant for MR-utvalgene til Advokatforeningen og European Criminal Bar Association (ECBA).
– Folk drept for motstandsarbeid
Advokatbladet møtte Demir i Istanbul tidligere i høst, sammen med advokat Maria Hessen Jacobsen fra Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg.
– Jeg ble født i krig. Den kurdiske delen av befolkningen har i årevis blitt undertrykt og forfulgt av tyrkiske myndigheter. Hver dag var jeg vitne til hvordan konflikten mellom kurdere og sikkerhetsstyrkene grep inn i alle deler av det hverdagslige, sosiale og politiske livet i regionen.
– Jeg vokste opp i et system hvor vi ikke hadde noen rettigheter, og jeg bestemte meg etter hvert for å bruke alt jeg har og hele mitt liv på å kjempe mot denne undertrykkelsen, forteller han.
Yrkesvalget, og det kontinuerlige arbeidet med menneskerettigheter og politiske saker, har flere ganger fått ham arrestert. I 2016 satt han varetektsfengslet i fem måneder.
– Jeg kjenner folk som har blitt drept for arbeidet de har gjort som motstandere av regimet, så fengsel er vel ikke det verste som kan skje. Det er virkelig farlig å være advokat i dette landet, hvis du tør å involvere deg i slike saker. Men det er et valg, og jeg elsker jobben min.
– Vi har aldri følt oss velkommen
For å kunne praktisere som advokat i Istanbul, må man være medlem av den lokale advokatforeningen, Istanbul Barosu. Demir forteller om et kjølig forhold mellom foreningens styre og de kurdiske advokatene.
– Istanbul Barosu gjør ingenting for oss kurdere. Da jeg og flere av mine kurdiske kollegaer ble fengslet i 2016, var det ingen fra foreningen som dukket opp i de rettslige høringene. De ser på oss på akkurat samme måte som det myndighetene gjør, og vi har aldri vært velkommen her.
I løpet av de fem månedene Demir satt fengslet, kom alle hans kurdiske venner på besøk, minnes han.
– Blant de tyrkiske advokatene i foreningen, ble ikke navnet mitt en gang nevnt.
– Bevisst diskriminering av kurdere
Demir mener det hele handler om institusjonell rasisme.
– Menneskerettskomiteen i foreningen har etter hvert begynt å få øynene opp for diskrimineringen som foregår, men foreningsstyret lar det fortsette. De agerer med en gang når tyrkiske advokater blir forfulgt, men sitter stille i båten når det samme skjer med de kurdiske. De oppfører seg som om ingenting har skjedd, forteller han.
Ramazan Demir.Foto: Kari Hegstad
Nærmere fire hundre advokater skrev seg opp som representanter for Demir i den rettslige prosessen mot ham.
I Tyrkia kan tiltalte nemlig representeres av et ubegrenset antall advokater, og dette systemet har etter hvert blitt et viktig virkemiddel for advokatene til å vise støtte blant sine egne.
Advokater som politiske fanger
I flere år har Demir vært advokaten til Selahattin Demirtaş, en av landets mest kjente politiske fanger.
– Demirtaş er lederen av det kurdiske partiet i Tyrkia, og i 2016 ble han av politiske årsaker fengslet av Erdoğans regime. Nå har han sittet fem år i fengsel. Menneskerettsdomstolen har flere ganger fastslått brudd på EMK, men uten at disse er tatt til følge av tyrkiske myndigheter, forteller han.
Demirtaş ble medlem av det tyrkiske parlamentet i 2007, og ledet Kurdish Peoples’ Democratic Party.
Mens Advokatbladet prater med Demir på et møterom i Istanbul Barosu, får han en telefon med beskjed om at en mulig løslatelse av Demirtaş er nært forestående.
Europarådets ministerkomite, som overvåker medlemsstatenes etterlevelse av internasjonale forpliktelser, hadde samme formiddag kommet til at Tyrkia ikke overholder sine forpliktelser etter EMD, og krevde umiddelbar løslatelse av den kjente kurderen.
– Menneskerettighetsproblemet tilhører alle
– Vi gir ikke opp, selv om vi stanger hodet i veggen og ting ikke endrer seg, sier Demir.
– Det er som Kurt Cobain sier: «Ever tried, ever failed? No matter. Try again, fail again. Fail better». Vi vet at vi har rett, og at de tar feil.
Hva som vil skje i fremtiden, og om rettferdigheten vil seire til slutt, vet han ikke.
– Demirtaş har vært fengslet i fem år, og jeg tør ikke å tro på at han faktisk vil bli løslatt i dag. Men vi kan jo ikke slutte å jobbe for det likevel. Hvis vi ikke kjemper, hvem skal gjøre det da?
– Dette menneskerettsproblemet tilhører ikke bare meg og mine kollegaer i Tyrkia – det tilhører alle. Vi er alle en del av det samme problemet. Jeg, du, kollegaer i fengsel og kollegaer som har blitt drept. Frustrasjonen forlater oss aldri, men det gjør ikke håpet heller.
Istanbul Barosu om diskrimineringen: – Ikke sannheten
Mehmet Durakoğlu, president i advokatforeningen Istanbul Barosu, stiller seg uforstående til Ramazan Demirs opplevelse av diskriminering innad i advokatforeningen.
– Jeg respekterer det Demir forteller om sine opplevelser, men dette er ikke sannheten. Vi foretar ingen differensiering mellom tyrkiske og kurdiske advokater. Årsaken til at vi ikke var til stede under Demirs rettssak, handler om foreningens interne politikk, sier han.
