Advokatfullmektig Servet Yildiz Stêrk foran den tyrkiske ambassaden i Oslo.Foto: Kari Hegstad
Advokatfullmektig frykter straffeforfølgelse i Tyrkia etter Advokatforeningens aksjon
Advokatfullmektig Servet Yildiz Stêrk, som nylig vant Advokatforeningens talentpris, hetses i sosiale medier etter at han deltok i Menneskerettighetsutvalgets aksjon utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo.
Tirsdag 16. november arrangerte Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg en kappekledd aksjon utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Lokale advokatforeninger arrangerte tilsvarende markeringer i en rekke andre byer i Europa i en koordinert aksjon for å vise støtte til straffeforfulgte advokatkollegaer i Tyrkia.
Advokatfullmektig Servet Yildiz Stêrk i advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell var en av dem som deltok i aksjonen utenfor ambassaden. Han har kurdisk bakgrunn, og kom til Norge fra Tyrkia sammen med sin familie som liten gutt.
Annonse
– Jeg skjønte at hvis det var tynt oppmøte blant advokater på markeringen, så ville jeg skille meg ut og få en oppmerksomhet som jeg egentlig ikke ønsker. Men mot må en finne når det er tale om så viktig sak – for meg handler dette utelukkende om grunnleggende prinsipper om advokaters rolle, sier Stêrk til Advokatbladet.
Publiserte innlegg
Advokatbladet publiserte en artikkel om aksjonen samme ettermiddag, med bilder av Stêrk og de andre som møtte opp. Selv publiserte han flere innlegg fra arrangementet på sin private Instagram.
– Jeg har mange følgere fra tyrkiske miljøer. Dette er en bred gruppe mennesker med ulike politiske standpunkter. Derfor gikk jeg litt frem og tilbake med om jeg skulle dele bilder fra aksjonen på min egen instagram etterpå, men endte opp med å dele noen innlegg der jeg blant annet forklarte årsaken til at vi markerte foran ambassaden.
Stêrk forteller at han skrev om menneskerettigheter, og at han blant annet siterte fra menneskerettighetsutvalgets kronikk i Aftenposten, der advokatene Maria Hessen Jacobsen og Else Leona McClimans beskrev situasjonen i Tyrkia og bakgrunnen for markeringen.
Instagram-hets etter aksjonen
Han har fått mange reaksjoner fra et tyrkisk miljø i Oslo både på Instagram og på Facebook i etterkant av aksjonen.
– Jeg anklages for å svartmale den tyrkiske staten, for å være landsforræder, PKK-sympatisør og gülenist – alt på en gang, sier Stêrk.
En av Instagram-følgerne sendte følgende private melding:
«Er dere terrorister og støtter terror? Jeg kommer til å dele alt til alle tyrkere i Norge, og vi har ingen toleranse for terrorister. Alle kommer til å kjenne deg igjen. Du er advokat, men ikke et menneske».
– Henges ut i lukket Facebook-gruppe
Dagen etter markeringen utenfor ambassaden, fikk Stêrk beskjed om at det ble skrevet om ham i den lukkede Facebook-gruppen «Venner av Tyrkia». Gruppen har nærmere 3200 medlemmer. Her deles informasjon og politiske synspunkter.
En av gruppens administratorer har delt Advokatbladets artikkel om markeringen, og skriver: «Vi har blitt advart om denne advokaten i denne gruppen før. Alle viser sin farge.»
I kommentarfeltet under sitt eget Facebook-innlegg, deler administratoren flere skjermdumper av innlegg skrevet i et internettforum i 2003.
Disse inneholder sterk kritikk av Tyrkias forfølgelse av den kurdiske befolkningen, og ifølge administratoren er det Stêrk som har skrevet disse kommentarene.
I 2003 var Stêrk 15 år gammel.
– Ved å navngi meg på denne måten, og dele skjermdumper av pro-kurdiske innlegg, forsøker administrator å tillegge meg tilknytning til PKK – noe jeg tar avstand fra, sier Stêrk.
Felt 85 ganger i EMD
Tyrkia ble i 2020 felt 85 ganger i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Siden kuppforsøket mot Erdogan i 2016 har mer enn 1600 advokater blitt arrestert, og 450 advokater er dømt til totalt 2786 år i fengsel, ifølge The Arrested Lawyers Initiative.
– Problematisk med kurdisk tilhørighet
– Det å få slike anklager mot seg er veldig skummelt, for det er nettopp slike anklager Erdoğans meningsmotstandere får før det fabrikkeres bevis og rigges i stand rettsaker. I Tyrkia blir ingen dømt for sin aktivisme eller yrkesutøvelse, men de anklages for å ha «medlemskap i en ulovlig organisasjon», for å ha spredt «terroristpropaganda» eller for å ha «fornærmet presidenten» – og dette er begrep som tolkes vidt, forklarer Stêrk.
Stêrk kommer fra en kurdisk familie som tilhører den tyrkiske minoriteten Alevi. Denne gruppen har tradisjonelt vært kjent for å være sosialister eller politisk liberale, med en synlig plass i opposisjonen, forteller han.
Ifølge FN har kurdisk språk og praktiseringen av den kurdiske kulturen vært forbudt i Tyrkia.
MR-utvalgets rapport
Menneskerettighetsutvalget har skrevet en rapport om sin såkalte fact-finding-mission til Tyrkia i september. Advokat Maria Hessen Jacobsen deltok på turen på vegne av MR-utvalgene i Advokatforeningen og i The European Criminal Bar Association.
I rapporten beskrives granskningen utførlig, og de to MR-utvalgene understreker viktigheten av spesielt 6 punkter, her i kort-versjon:
1. At advokater må få utføre sitt arbeid uten å bli hindret, trakassert, ydmyket eller opplever annen innblanding , og at advokater har rett til ikke å bli identifisert med sin klient.
2. Tyrkiske myndigheter oppfordres sterkt til å respektere retten til en rettferdig rettergang.
3. Viktigheten av uavhengige domstoler understrekes.
4. Tyrkiske myndigheter oppfordres til å la være å straffeforfølge advokater basert på uttalelser som er beskyttet av ytringsfrihet og forsamlingsfrihetene i Menneskerettskonvensjonen.
5. Mange av anklagene er basert på lover som ikke møter påkrevde standarder møter ikke internasjonale standarder (lex certa).
6. MR-utvalgene beklager tyrkiske myndigheters innblanding i den lokale advokatforeningens rett til uavhengighet.
– Med denne tilhørigheten skal det ikke mye til før disse anklagene som publiseres i «Venner av Tyrkia» blir hørt av myndighetene i Tyrkia, eller de høyreekstreme gruppene her i Norge, sier Stêrk.
– Etter denne uthengingen opplever jeg at jeg har blitt et mål, og føler meg absolutt ikke trygg.
Truet med anmeldelse til tyrkisk anti-terrorpoliti
Under administratorens Facebook-innlegg om Stêrk, skriver en av gruppens medlemmer følgende:
«Jeg vil sende inn en anmeldelse til politiet i Antalya, Anti-Terror avdelingen.»
– Dette bekymrer meg veldig. Situasjonen i Tyrkia er fullstendig uholdbar, slik jeg ser den, og jeg tviler på at jeg som dobbel statsborger vil få en rettferdig rettergang hvis det tas ut tiltale der nede.
– Den eneste utveien for meg nå, er å gi avkall på mitt tyrkiske statsborgerskap. Med familie i Tyrkia så vil jeg jo på et tidspunkt måtte reise ned dit, sier Stêrk.
Advokatbladet har vært i kontakt med administratoren som har delt innlegg om Stêrk i Facebook-gruppen «Venner av Tyrkia».
Hun sier nei til å uttale seg under fullt navn, og vil bare bli sitert anonymt. Advokatbladet har derfor valgt ikke å gjengi hennes uttalelser.
Menneskerettighetsutvalget: – Hårreisende
Else Leona McClimans og Maria Hessen Jacobsen fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg var også til stede på aksjonen foran den tyrkiske ambassaden, iført sine advokatkapper.
De reagerer på tilbakemeldingene Stêrk er blitt møtt med i ettertid.
– Dette synes jeg er helt hårreisende, og jeg tenker det understreker behovet for den markeringen vi hadde. Det viser også at alle advokatforeninger rundt i Europa som gikk sammen og aksjonerte, tydeligvis ikke bare forsvarer advokaters rett i Tyrkia – vi forsvarer også advokater som bor og arbeider i Norge. Det er interessant at han som norsk advokat i Norge får de samme beskyldningene slengt etter seg som det våre advokatkollegaer i Tyrkia opplever, og som de også blir fengslet for, sier McClimans, som er leder i Menneskerettighetsutvalget.
– Straffeforfølger på syltynt grunnlag
Tidligere i høst sendte utvalget Maria Hessen Jacobsen som representant på en «fact finding mission» i Istanbul, sammen med advokater fra en rekke internasjonale advokatorganisasjoner. Også hun peker på likhetstrekk mellom behandlingen advokatene får i Tyrkia, og det Stêrk nå er blitt utsatt for i Norge.
– Det er fryktelig trist at dette skjer. Jeg har sett mye av det samme i Tyrkia: Det tilrettelegges for et samfunn der man setter grupper opp mot hverandre, og der kritiske røster stilnes. Den tyrkiske staten straffeforfølger dissidenter på syltynt eller ikke-eksisterende grunnlag, og legitimerer på denne måten en heksejakt på meningsmotstandere. Den store faren ved å undertrykke ytringsfriheten er jo at folk selvsensurerer.
– Servet risikerer mye mer enn oss andre ved å stå der sammen med oss og markere utenfor ambassaden. Han var veldig modig som faktisk turte å gjøre det, sier Jacobsen.