- Skremmende at støtten kuttes til fordel for et tiltak som foreløpig ikke har hjulpet ett eneste menneske

Nylig sprakk nyheten om at Statens sivilrettsforvaltning kutter støtten til JURK, Jussbuss og andre etablerte retthjelpstiltak.

Vi som signerer dette innlegget er tidligere daglige ledere av JURK og Jussbuss. Vi har alle forholdt oss til usikre budsjetter i våre perioder som ledere. Men dette kuttet er annerledes enn de vi har sett tidligere.

Denne gangen kuttes det åtte prosent i tildelingen til en rekke rettshjelptiltak for å gjøre plass til et helt nytt tiltak.

Kuttet er til skade for tilgangen til god rettshjelp for folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen, og utgjør en stor innskrenkning i driften til tiltak som har fungert godt siden begynnelsen av 70-tallet.

- Et tiltak uten historikk

Tiltaket «Rettssenteret» er et tiltak uten historikk. Tiltaket er bygget på Cathrine Moksnes’ dissens i Rettshjelpsutvalget, og det er Moksness selv som står bak det nye tiltaket.

Det er spesielt at et medlem i et utvalg kan skrive seg til bevilgninger på flere millioner utfra en dissens hun selv er forfatter av, uten at utvalgets arbeid er ferdig vurdert av politikerne som bestilte det.

Dersom det er regjeringens politikk å satse på den typen virksomhet Moksnes tilbyr, bør det i så fall skje etter en politisk og demokratisk behandling av de ulike forslagene som fremkom av utvalgets arbeid.

Poenget med å nedsette et offentlig rettshjelpsutvalg var jo nettopp å foreta en helhetlig gjennomgang av rettshjelpsordningen. Dette poenget undergraves når dissensen iverksettes uavhengig av den videre prosessen som resten av utvalgets arbeid skal gjennomgå.

- Ikke et førstelinjetiltak

Moksnes viser til at flere av høringsuttalelsene til rettshjelpsutvalget var positive til å etablere en førstelinjetjeneste. Dette er også Jussbuss og JURKs standpunkt.

Den førstelinjetjenesten det pekes på i flere høringssvar er imidlertid ikke det samme som det Moksnes nå har fått penger til.

Førstelinjetjenesten er et innarbeidet begrep i rettshjelpsdebatten, og refererer til en offentlig drevet førstelinjetjeneste, uavhengig av klientgruppe, som var gjenstand for et prøveprosjekt i flere kommuner i 2011 og 2012.

Den typen «førstelinjerettshjelp» Moksnes tilbyr med sitt nye tiltak, skiller seg ikke fra den rettshjelpen som i alle år har vært drevet av diverse rettshjelpstiltak. At Moksnes kaller sitt nye rettshjelptiltak for «førstelinjetjeneste» er derfor i bestefall upresist.

- Positive til tiltak som er offentlig drevet

Felles for JURK og Jussbuss er målsettingen om å bli overflødige. Målsettingen er basert på at tilgang til rettshjelp er en menneskerettighet. Det er derfor myndighetenes ansvar å sikre at retten innfris.

Både JURK og Jussbuss har arbeidet for å styrke den offentlige rettshjelpsordningen, slik at klientene på sikt ikke skal trenge å be frivillige tiltak om bistand.

Vi som har jobbet der er positive til både rettssentre og førstelinjetjeneste. Men disse tiltakene må være offentlig drevet, og ikke overlatt til frivillighet.

Når det offentlige ikke selv tilbyr rettshjelp til dem som trenger det, må de betale for at noen andre gjør det. Dette har de gjort i flere år, via blant andre Jussbuss og JURK.

Tiltakene har over lang tid ytt rettshjelp til svært mange mennesker. En stor del av disse er nådd gjennom oppsøkende virksomhet. Klientene har kanskje ikke visst at problemene deres hadde en juridisk løsning, eller at det fantes gratis hjelp.

Erfaringer inn i rettspolitisk arbeid

Erfaringene fra saksbehandlingen brukes aktivt i rettspolitisk arbeid, der organisasjonene gjør myndighetene oppmerksom på svakheter i systemer, regler som rammer skjevt eller lover som ikke virker som forutsatt.

Gjennom rettighetsinformasjon bidrar tiltakene til forebygging av konflikter og setter mennesker i stand til å hevde sin rett på egen hånd. Dette arbeidet er helt sentralt for både JURK og Jussbuss.

I tillegg behandler tiltakene en enorm mengde saker årlig. Det er skremmende å se hvordan Statens sivilrettsforvaltning kutter støtten til studentrettshjelpen, til fordel for et tiltak som foreløpig ikke har hjulpet ett eneste menneske.

- Skal ikke stå med lua i hånda

Rettshjelptiltakene har lenge argumentert med at det ikke hjelper å ha rett, hvis man ikke kan få rett.

Vi mener at en tydelig rettighetstankegang er nødvendig for at man skal nå flest mulig av de menneskene som trenger juridisk bistand. Det er også begrunnelsen for at studentene som jobber hos Jussbuss og JURK blir delvis lønnet for jobben de gjør.

Vi mener det bidrar til at klientene i mindre grad føler takknemlighetsgjeld når de får bistand, man skal ikke stå med lua i hånda når man simpelthen får det man har rett på.

Statens sivilrettsforvaltning: - Ikke krav om at tiltak skal være etablert for å få støtte

- En svært uheldig konkurranse-utsetting av rettshjelpen

Dessuten er en beskjeden kompensasjon helt nødvendig for at studentene skal kunne arbeide fulltid med å yte rettshjelp. På den måten opparbeider de seg kompetanse til å levere rettshjelp av nødvendig kvalitet.

Barn vs. sosialhjelpsmottagere?

Vi frykter at årlig usikkerhet og manglende offentlig finansiering bidrar til en helt annen tilnærming til rettshjelp.

Vi mener selvsagt at frivillighet er bra. Innslaget av frivillighet er stort også i studentrettshjelptiltakene. Men frivillighet og private donasjoner medfører i ytterste konsekvens at tiltakene må prioritere de klientgruppene som til enhver tid er mest «attraktive».

Det er kanskje mer fristende å sponse rettshjelp til barn, enn til sosialhjelpsmottakere? Til etnisk norske alenemødre, enn fanger i norske fengsler?

Hvem og hva de særskilte rettshjelptiltakene skal rette seg mot er politiske prioriteringer. JURK og Jussbuss prioriterer sitt arbeid på bakgrunn av femti års erfaring. Dette står i sterk kontrast til Moksness’ uprøvde ide om et digitalt rettssenter.

Advarte mot konsekvensene

Frem til 2020 var midlene til rettshjelptiltak en øremerket post på statsbudsjettet. I 2019 vedtok regjeringen at øremerkingen skulle erstattes med en søknadsordning der Sivilrettsforvaltningen fordeler midlene mellom tiltakene.

Jussbuss og JURK advarte mot konsekvensene av å konkurranseutsette tiltakene allerede da. Det er en politisk prioritering å satse videre på veletablerte tiltak som både har et grunnlag for driften og som har verktøyene til å nå frem med rettshjelp til de som trenger det mest.

Kuttet i etablerte tiltak er en konsekvens av byråkratisering og konkurranseutsetting, men det er også en konsekvens av at politikerne ikke har vært seg sitt ansvar bevisst.

Tiltak som i en årrekke har vist seg å gjøre en vesentlig forskjell på både individ- og samfunnsnivå må sikres en langsiktig og forutsigbar finansiering frem til en tilstrekkelig offentlig ordning er på plass.

Les også:

Forslag til ny rettshjelpslov: Flere nye saksområder og økt inntektsgrense