Advarer mot kunnskapsflukt når vervene går til Oslo

Årnes er senter i Nes, en av de største jordbrukskommunene i Norge. Det er på Årnes at storparten av veksten i kommunen skal skje. Det er her Røseid & Co har hovedkontor. De tolv ansatte fordeler seg ellers på kontorene på Lillestrøm, Jessheim og Kongsvinger.

Jesper Baukop Olsen er en av dem – han har gjort unna både årene og prosedyrekravet og venter bare på at søknaden om advokatbevilling skal bli ferdigbehandlet.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat på Årnes?

– Det er en slags presumsjon om at den beste kompetansen alltid er i Oslo. Jeg er ikke engstelig for at mine klienter skal forsvinne til Oslo, men vi er ikke så langt unna at vi ikke konkurrerer med dem, heller. I fjor ble det lyst ut to verv som fast bistandsadvokat, og vi har flust av gode advokater i Romerike krets, men så endte de to vervene med å gå til advokater i Oslo krets. Det er en utfordring hvis domstolene begynner å plassere de faste vervene i Oslo fordi de presumerer at det er der det meste av ekspertisen ligger. Det vil fort føre til kunnskapsflukt og erfaringsflukt, og det er også uheldig for klientene.

- Og det morsomste?

 – For meg er det jeg får jobbe ganske bredt. Jussen blir mer og mer spesialisert, men her er det en spennende utfordring alltid å kunne jobbe med så mange ulike rettsområder. Det gjør at vi må bruke en del tid på jussen, men det er utrolig gøy å ha den varierte arbeidshverdagen.

Får saker langt utenfor fylkesgrensene

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

- Dette er et firma som har mangedoblet kapasiteten de siste seks årene og fått et økt sakstilfang. Den kanskje mest spennende utviklingen er at vi begynner å få flere saker også utenfor fylkesgrensene. Det knytter seg til den digitale tidsalderen og at det er lettere å finne advokater som man har tillit til på tvers av fylkesgrensene. I morgen skal jeg til Toten, og jeg har hatt klienter i Troms, Trøndelag, Østfold og Stavanger. 

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Det var en erstatningssak for brudd på personopplysningsloven, og en sak som forhåpentligvis kommer til å sette presedens og gi klarere vern til private parter. En skoleelev fikk tilkjent 90.000 kroner i erstatning etter at en lærer delte sensitive personopplysninger om henne i klasserommet. Kommunen ble holdt ansvarlig. Det er ikke så ofte vi kommer til å oppleve slike søksmål mot skolen, men vi ser til stadighet at det klundres litt med personvernregelverket. 

Mener folketrygdloven bør endres

– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din? 

– Den første saken jeg førte for en domstol var lærerik på mange måter. Den skulle opp for Eidsivating lagmannsrett og jeg representerte en person som følte seg dårlig ivaretatt av sin tidligere advokat. Jeg hadde ikke tatt advokatkurset på den tiden. Hva sier man egentlig i et innledningsforedrag og en prosedyre? Det var en ilddåp, og på den andre siden sto advokaten fra Regjeringsadvokaten med langt mer erfaring og stålkontroll. Jeg har aldri møtt opp så nervøs i retten siden. Det var mye som skulle læres på kort tid, men jeg følte at jeg mestret det, og at klienten var veldig fornøyd.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor? 

– Folketrygdloven. Den begynner å bli ganske gammel, og det er et regelverk som veldig mange av de «svakere» i samfunnet må forholde seg til. Mange har vanskelig for å se sin egen situasjon ut fra hva som står i loven. Veldig mye av hvordan loven praktiseres, kommer frem av forarbeider, rundskriv og dommer. 

- Av og til opplever jeg å lese vedtak fra NAV som ikke viser til rettskildene i så stor grad som jeg mener de burde. For ikke å glemme at rettskildebildet er komplisert. EU kommer inn som en kompliserende rettskilde. Norge har tapt nesten alle trygdesakene som har gått for EFTA-domstolen. Det kan tenkes å være en naturlig konsekvens av at folketrygdloven er eldre enn EØS-avtalen. Det gir et signal om at vi burde få endret regelverket snart. 

- Positivt med work-life-balance

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?

– Rettshjelpssatsen. Det er en grunn til at folk aksjonerer. Vi ser – og Advokatbladet har skrevet flere saker om – hvordan det blir dyrere og dyrere å drive små advokatkontorer, særlig ute i distriktene. Veldig mange av dem livnærer seg av saker som går på fri rettshjelp. Når satsen går nedover, fører det til at flere kanskje er nødt til å selge firmaene sine eller innser at det ikke er bærekraftig lenger å drive kontoret. I verste fall kan det føre til at det blir vanskelig for folk i distriktene å få advokater lokalt. Juridisk bistand burde man ikke reise langt for å få.

– Og trekk du synes er positive?

– Det er større fokus på å kunne kombinere advokatlivet med et vanlig liv. I kretsen her hadde vi nettopp et kurs for yngre advokater i stressmestring og «work-life balance». Det var kjempegivende.

– Hvem er ditt faglige forbilde? 

– Jeg er ikke en person som henter all inspirasjonen fra én kilde. Anine Kierulf er kjempeflink til å formidle juss på en enkel måte til mange mennesker og å gjøre jussen tilgjengelig. Hun bidrar godt i debatter hvor juss er en helt sentral del, men hvor ikke det juridiske aspektet kommer tydelig frem, som for eksempel i debatten om koranbrenning og ytringsfrihet. 

- Det samme kan sies om Cecilie Hellestveit. Jens Edvin Skoghøy er også et faglig forbilde. Han har stått for mye rettsutvikling som jeg synes har vært viktig, og spesielt jobben han gjorde i 2005–07 som la grunnlaget for økning i oppreisningserstatningen til ofre for familievold. Knut Bergo også en dyktig jurist som har turt å gå litt imot det etablerte når det kommer til ting som juridisk metode.

- Chill fremtoning

– En bok som har vært med på å forme deg?

– «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug var mitt første møte med at ikke all etikk er svart/hvitt. Av juridiske bøker anbefaler jeg «Rett og rettsanvendelse» av Jens Edvin A. Skoghøy. Boken har bidratt til å gi meg trygghet til å gå løs på litt mer ukjente problemstillinger. 

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?

– Kanskje Stein Walter Nilsen, som jeg jobbet litt sammen med i Claims Handling. Han var et godt forbilde, en god mentor og drevet av en høy etisk standard samtidig som han hadde en veldig chill fremtoning. Jeg spiser helst plantebasert. Tror jeg ville ha lagt en ovnsbakt, spicy tofurett med en del grønnsaker.