Advokater og andre som kan selge rettsråd

Jeg vil kommentere deler av utvekslingen som har foregått i Advokatbladet mellom daglig leder og advokat i Fremgang AS, Jan Erlend Rong, og generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, om noen av konsekvensene av at den nye advokatloven blant annet gjør det tillatt for jurister som ikke er advokater å yte rettslige bistand som ledd i næringsvirksomhet (mens man fortsatt som hovedregel må være advokat for å kunne opptre som prosessfullmektig i sivile rettsprosesser og som forsvarer i straffesaker).

Rongs hovedpoeng i utvekslingen har vært at offentlige virksomheter, når de heretter legger juridisk bistand ut på anbud etter lovgivningen om offentlige anskaffelser, plikter å åpne for at også jurister som ikke er advokater kan bli tildelt slike oppdrag.

At offentlige virksomheter kan gjøre det, er åpenbart. Hvorvidt de plikter å gjøre det, vil derimot avhenge av hvilke saklige krav de stiller til mulige leverandører. 

Noen grunnleggende skiller

I sitt tilsvar til Rongs opprinnelige innlegg, peker Smith – om enn dels noe indirekte – på dette poenget, men i sin replikk synes Rong å underslå det. Jeg vil derfor understreke poenget – som er følgende:

Selv om jurister som ikke er advokater selvsagt kan ha tilsvarende kompetanse og erfaring i de aktuelle juridiske spørsmålene, er det noen grunnleggende, formelle forhold som skiller advokatene fra juristene som ikke er advokater. Disse forskjellene vil kunne utgjøre saklige kvalitetsforskjeller, både for offentlige virksomheter og for enhver annen kjøper av rettslig bistand. Blant disse nevner jeg følgende:

• Advokater kan ikke eies av eksterne parter
• Advokater skal være uavhengige, og kan ikke drive annen virksomhet som går utover uavhengigheten
• Den oppdragsansvarlige advokaten kan ikke instrueres av noen om den faglige utførelsen av oppdraget
• Advokater har lovpålagt krav til å være faglig oppdaterte og til å gjennomføre og kunne dokumentere gjennomføring av løpende etterutdanning
• Advokater er underlagt streng taushetsplikt om alle opplysninger som de får tilgang til, utarbeider eller på vegne av klienten formidler i forbindelse med oppdrag – en taushetsplikt som korresponderer blant annet med tilsvarende bevis- og beslagsforbud etter prosesslovgivningen
• Advokater er underlagt Regler for God Advokatskikk med tilhørende sanksjonssystem, håndhevet av Advokatnemnda, som ytterligere forsterker og utpensler de ovennevnte kravene til advokatene, herunder med strenge regler om interessekonflikter

Disse lovfestede kravene gjelder ikke for andre som selger rettslig bistand.

- Sunt med økt konkurranse

For mange oppdragsgivere og for mange typer oppdrag, vil imidlertid disse kravene være avgjørende elementer i deres behov for rettslig bistand.

Det vil også gjelde mange av de oppdrag som offentlige virksomheter legger ut på anbud, og det vil derfor kunne danne grunnlag for saklige avgrensninger med hensyn til hvem som kan være leverandør.

Utover disse påpekningene, er jeg enig med Rong i at den liberaliseringen som har skjedd gjennom den nye advokatloven, på mange områder skaper grunnlag for nye og spennende måter å levere juridiske tjenester på – og at i den grad det skaper økt konkurranse, er det bare sunt.

Advokatforeningen hadde heller ingen innvendinger mot den liberaliseringen, da proposisjonen til advokatloven ble lagt frem – i perioden da jeg selv var foreningens leder.

Det er imidlertid viktig at potensielle kjøpere av juridisk bistand er klar over de grunnleggende forskjellene på advokater og andre som selger rettsråd.