- De urimelige minstestraffene i voldtektssaker må fjernes

A-magasinet skrev i februar en stor reportasje om «Martin», som etter to runder i lagmannsretten ble dømt til fengsel i ett år og syv måneder for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å onanere seg. Han mener at han er uskyldig dømt. Høyesterett avviste anken, og saken ligger nå i Gjenopptakelseskommisjonen.

I HR-2021-1600-U ble en 19 år gammel mann dømt til fengsel i to år og ni måneder for sovevoldtekt til seksuell omgang, etter at han stakk fingeren én gang så vidt inn i skjeden til en jevnaldrende kvinne.

Disse eksemplene er bare toppen av isberget. Et lite søk på «sovevoldtekt» i Lovdata gir det ene eksemplet etter det andre på at saker som må anses å være i det nedre sjiktet av hva som utgjør seksuell omgang etter voldtektsparagrafen, straffes med uforholdsmessige lange straffer.

En gjennomgang Aftenposten gjorde i mars av 92 dommer viser at flere unge menn ble straffet strengere for sovevoldtekt uten samleie, enn voksne menn ble for misbruk av stilling til å utnytte ungdom seksuelt.

Skjerpet straffenivået for voldtekt i 2010

Advokatbladet har i flere omganger skrevet artikler om det høye straffenivået i denne type saker, og arrangerte en debatt om temaet under Arendalsuka i 2023.

Lagdommer Rune Bård Hansen deltok i debatten. Han har i flere år, i ulike fora, tatt til orde for et differensiert straffenivå. «Norge er fullstendig ute å kjøre på dette området», sa Hansen i debatten, og kritiserte Høyesterett for ikke å justere kursen.

Advokatbladet arrangerte debatt:

Straffenivået i seksuallovbruddsaker: – Norge er fullstendig ute å kjøre

Straffenivåene i voldtektssaker ble betydelig skjerpet i 2010. Da skulle også straffene for grov vold skjerpes, men det har ikke skjedd, sa Hansen.

Han viste til to høyesterettsdommer fra våren 2023:

I den ene saken ble en kampsportutøver dømt til fengsel i ett år og seks måneder for grov vold. I den andre saken ble en 27 år gammel mann dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å masturbere seg i ett minutt. Seksuallovbruddet skjedde for syv år siden, da mannen var tjue år gammel.

«I voldssaken ble offeret slått nærmest til døde, og etterlatt hjelpeløs ute i vinterkulda. At han ble funnet og overlevde, var en tilfeldighet. Jeg mener straffen gjerningsmannen fikk var altfor mild, og at straffen som ble idømt i den andre saken, var altfor streng», sa Hansen.

- Har båret galt av sted

Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal har uttalt at forarbeidene til straffeskjerpelsene i 2010 på enkelte punkter er svært dårlige og lite gjennomtenkte, og skrevet «med en form for fanatisme».

Professor ved UiB og advokat i Wiersholm, Jon Petter Rui, gir Hansen støtte i sin bok Forholdsmessighetsprinsippet og straff, som kom ut på Universitetsforlaget i fjor.

Erfaringen har vist at bruk av normalstraffenivåer, særlig innenfor seksuallovbrudd, har båret galt av sted, skriver han.

Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal:

Seksuallovbruddsaker: Mener lovarbeidet var elendig

«Bruken av minstestraffer i kombinasjon med at lovgiver i forarbeidene har angitt normalstraffer for ulike kategorier av voldtekt, har medført et normalstraffenivå for voldtekter på fire års fengsel. Dette har gitt seg utslag i svært strenge straffer for handlinger som ligger i det helt nedre siktet av voldtekt. Eksempelvis ble i Rt. 2013 s. 853 en 18 år gammel mann dømt til to års fengsel etter å ha ført én til tre fingre inn i Bs vagina mens hun sov og/eller var ute av stand til å motsette seg handlingen.

- Straffeutmålingen er langt fra proporsjonal

Hansen skriver om denne dommen at Høyesterett i straffutmålingen distanserer seg fra den humane strafferettspleien som har lange tradisjoner i norsk rett. Dette er sterke, men etter min oppfatning treffende, ord. Straffutmålingen er langt unna det som er proporsjonalt», skriver Rui i boken.

Også han kritiserer Høyesterett:

«Etter min oppfatning er straffutmålingen i så stor grad ute av proporsjoner at Høyesterett burde tolket rettskildematerialet fra lovgiverhold i lys av EMK artikkel 8 (etter 2014 også i lys av Grunnloven § 102). Sagt med Hansens ord bør ikke landets øverste domstol avsi avgjørelser som gjør at domstolen distanser seg fra human strafferettspleie, og som i tillegg er svært vanskelig å forene med overordnede rettsnormer som også er bindende for lovgiver.»

Dette er sterk kost fra både Hansen og Rui.

Bør lytte til Straffelovrådet

Dagen før Emilie E. Mehl forlot justisministerposten, ga hun et intervju til Advokatbladet. Der sa hun at minstestraffene i voldtektssaker må fjernes. I flere intervjuer har hun uttalt at «det har vært en bekymring over en del år at minstestraffen for voldtekt treffer skjevt».

Før jul i fjor uttalte hun at den lenge ventede samtykkeloven vil bli lagt frem før påske. Nå heter landets justisminister Astri Aas-Hansen. Det er å håpe at hun lytter til Straffelovrådet, som enstemmig har anbefalte å fjerne minstestraffene i saker om seksuallovbrudd. 

SEKSUALLOVBRUDD

- Minstestraffene i voldtektssaker må fjernes