Dette er de viktigste justisnyhetene i statsbudsjettet for 2025

Forslaget til neste års statsbudsjett inneholder en rekke nyheter på justis- og rettssikkerhetsfeltet. 

Her følger en kjapp oppdatering om de viktigste sakene: 

• Advokatloven trer i kraft 1. januar 2025.
• Rettshjelpssatsen øker med 50 kroner, fra 1265 til 1315 kroner. 
• Rettsgebyret øker med 37 kroner, fra 1277 kroner til 1314 kroner. 
• Gebyret til Tilsynsrådet, som fra årsskiftet blir Advokattilsynet, øker fra 4100 til 4500 kroner. 
• Domstolene får 200 millioner kroner ekstra, som blant annet skal brukes til lyd- og bildeopptak, ny domstolstruktur og oppgradering av domstolsbygg. 
• Regjeringen vil bruke 145 millioner kroner til å bygge flere ungdomsplasser i fengsel. 
• 90 millioner kroner er satt av til å bekjempe hvitvasking og korrupsjon.
  

Advokatforeningen kritisk til at det uavhengige Advokattilsynet omtales i forslaget til statsbudsjettet

Bedre tilgang til barnehus

For å sikre bedre oppfølging av barn som er utsatt for vold og overgrep, vil regjeringen etablere flere underavdelinger av Statens barnehus, denne gangen i Kristiansund og Harstad. 

I dag finnes det totalt 12 barnehus i landet, samt to underavdelinger i Misjøen og Førde. 

– Vold og overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet som fremdeles rammer alt for mange. Vi har en klar forpliktelse til å gjøre alt vi kan for hindre at barn utsettes, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

Regjeringen foreslår å bruke totalt 86 millioner kroner på å bedre tilbudet til volds- og overgrepsutsatte barn og voksne. 

Vil øke bruken av omvendt voldsalarm

Til neste år vil regjeringen bevilge 46 millioner kroner til å øke bruken av omvendt voldsalarm. Alt i april startet denne satsingen ved at nye regler kom på plass. 

I mars var det 15 gjerningspersoner som hadde omvendt voldsalarm. I august var tallet 71. 

– Omvendt voldsalarm redder liv og plasserer ansvaret der det hører hjemme, hos den som truer og utøver vold, sier justis- og beredskapsministeren.

Kraftig hopp i voldserstatningsutbetalinger

I 2023 ble det utbetalt over en halv milliard kroner i voldserstatning, nærmere bestemt 522 millioner kroner. Dette er en økning på nærmere førti prosent fra året før-

Domstolene får 200 millioner kroner ekstra i 2025 – dette skal pengene brukes på

Økningen skyldes at det ble utbetalt flere store beløp i alvorlige saker. En slik sak er Baneheia-saken, der Viggo Kristiansen i april ble tildelt 55 millioner kroner i erstatning.

Andelen som fikk innvilget erstatning økte fra 52,7 prosent i 2022 til 54,5 prosent i 2023.

Utreder nye fengsler

De siste årene har det vært en krevende økonomisk situasjon i kriminalomsorgen. Nå foreslår regjeringen å bruke 55 millioner kroner på å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen, samt til utredning av behovet for nye fengsler. 

– Ålesund fengsel og Mosjøen fengsel er eksempler på fengsler der det kreves store endringer for å tilfredsstille kravene til en forsvarlig kriminalomsorg. Regjeringen vil derfor gå i gang med utredninger av behov for nye fengsler i Ålesund- og Mosjøen-området, i tillegg til utredning av en eventuell utvidelse av Vadsø fengsel, sier i en pressemelding.

103,8 millioner for uriktig straffeforfølgning

21 personer har krevd erstatning som følge av ulovlig ransaking med henvisning til brevet fra Riksadvokaten 9. april 2021 og rapport av 14. februar 2022 om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.

Rettshjelpssatsen økes til 1315 kroner i 2025

I to av sakene ble det utbetalt erstatning, heter det i statsbudsjettet (kapittel 471).

Statens sivilrettsforvaltning har mottatt ytterligere tre krav som vil bli behandlet i 2024, og noen krav der kravstillerne mener at de har blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner i varetekt.

På budsjettposten for erstatning i anledning uriktig straffeforfølgning, settes det i budsjettet av en overslagsbevilgning på 103,8 millioner kroner.

Posten blir også benyttet når staten blir dømt til å betale sakskostnader til motparten etter straffeprosessloven § 438.

Viderefører rettssikkerhetsløftet

I revidert nasjonalbudsjett for 2024, presenterte regjeringen det såkalte rettssikkerhetsløftet. I forslaget til statsbudsjett for neste år, vil regjeringen bruke 250,8 milliarder kroner på å videreføre dette. 

Det innebærer blant annet en styrking av salærordningen. 

Vil bruke 145 millioner kroner på å bedre kapasiteten i ungdomsfengslene

– Regjeringen og Advokatforeningen er samstemte om at det er utfordringer knyttet til dagens salærsystem. Og i sommer ble vi enige om flere tiltak knyttet til salærordningen, som blant annet innebærer et større utredningsarbeid og å forskriftsfeste at satsen prisjusteres årlig. En viktig del av dette har vært å få på plass en betydelig økning i rettshjelpsatsen både i 2024 og 2025, sier Mehl.

Slik oppsummerer regjeringen rettssikkerhetsløftet: 

• Styrke Høyesterett.
• Sikker og stabil drift av IKT-systemer.
• Utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak.
• Trygge rettslokaler.
• Endringer i domstolstrukturen.
• To embetsdommere ved hvert rettssted.
• Styrke Spesialenheten for politisaker. 
• Økning i rettshjelpssatsen.
• Styrke Gjenopptakelseskommisjonen. 
• Styrke Kontoret for voldsoffererstatning.