- Faglig dyktighet er ikke det samme som gode karakterer

– Å bli nominert til en pris som handler om å følge opp unge, er veldig, veldig hyggelig. Gjennom hele karrieren har jeg jobbet med kompetanseutvikling av unge, så dette ligger meg veldig nært, sier Neverdal, som opprinnelig er fra Sogn.

I Harris leder han avdelingen for privatrett, og jobber blant annet med familie, arv og skiftesaker, fast eiendom, arbeidsrett og tingsrett. Han er også bostyrer for Hordaland tingrett i dødsboskifte og felleseieskifte.

I Harris er det 13 advokatfullmektiger, og firmaet har også en egen traineeordning. Opp gjennom årene, fra han fikk bevilling i 2002, har Neverdal lært opp et stort antall fullmektiger.

Harris-skolen

– Hva gjør du, helt konkret, for å utvikle advokatfullmektiger og unge advokater faglig og personlig?

– Arbeidet her i Harris er litt todelt. Vi har et opplegg vi kaller «Harris-skolen» som alle fullmektiger skal gjennom, der vi fokuserer på advokatrollen både som rådgiver, tvisteløser og prosedyreadvokat. For min egen del har jeg alltid praktisert å følge hver enkelt tett, på en dag til dag basis. Jeg tar dem med i retten og i kundemøter og andre ting, slik at de skal få oppleve så mye som mulig av advokathverdagen. Når vi går gjennom saker sammen, er fokuset ikke bare å løse dem, men å lære av dem. Sammen bruker vi en del tid på å reflektere over læringspunktene.

– Blir det læring for deg også?

– Ja, det vil jeg si, og det er dette som er så gøy med å jobbe med de unge fullmektigene. Det krever at du må holde deg «fresh» selv. Du blir veldig utfordret av flinke, nyutdannede folk som ikke er redde for å stille spørsmål.

Vanskelig å lære bort taktikk

– Ikke alle er like flinke, kanskje?

– Nei, og derfor er den individuelle oppfølgingen viktig. Noen trenger mer feedback og innspill enn andre, du må tilpasse deg ut fra personligheten til hver enkelt. Noen liker å få store utfordringer tidlig, mens andre vil modnes mer før de får veldig ansvarsfulle oppgaver. Som nyutdannet vet man jo ikke helt hva man går til, og advokatyrket er ikke for alle.

– Hva er det vanskeligste å lære bort til en fullmektig?

– De taktiske valgene i sakene. Det lærer de ingen ting om på studiet. Det er krevende å lære bort, og er ikke så lett å forstå seg på i starten.

– Er det noen feil som går igjen?

– Man skal jo representere en side, og det kan skje at man blir for defensiv innledningsvis, og inntar mer en dommerposisjon enn en advokatposisjon, og ikke helt forstår egen rolle.

Verdsetter humor

– Hvilke egenskaper ser du etter hos advokatfullmektiger?

– Mitt utgangspunkt er at alle som skal inn i Harris, må bidra til firmaet. Det er punkt én. Jeg er på jakt etter de som kan håndtere advokatrollen, ikke rene produksjonsarbeidere. Det å være faglig dyktig legger vi selvsagt stor vekt på, men dette må ikke forveksles med karakterer. Det finnes mange dyktige folk som ikke nødvendigvis har de beste karakterene. Faglig dyktighet kan du vise ved å være trainee, hos oss eller andre steder.

– Jeg pleier å si at jeg leter etter dem som er litt sultne, og som vil yte litt ekstra og har lyst til å bli gode. Og hvis de samtidig har en grei kombinasjon av selvtillit og selvinnsikt, så er det bra. Og om de også har humoristisk sans, setter vi pris på det. Vi skal jo kunne ha det litt morsomt på jobb.

– Hvilke egenskaper er det viktig at unge tilegner seg, utover å lese seg opp på selve faget?

– Det å kunne bidra til et godt arbeidsmiljø er viktig. Vi har et godt miljø hos oss som vi verdsetter høyt. Også å kunne kombinere selvstendighet med evnen til å samarbeide, er et pluss. Det er også positivt å tilegne seg kunnskap om bransjene klientene jobber i, det setter de pris på, og er viktig for å forstå hva som er avgjørende for dem. Og så må de selvsagt beherske teknologi, men det gjør de aller fleste unge.

- Lønner seg å stå på litt ekstra

– Hva kan firmaene gjøre for å beholde talentene, og sørge for at de ikke slutter?

– Vi må gjøre selvfølgelige ting som å sørge for at de trives på jobb og får nok utfordringer. Jeg tror at korona-tiden viste oss at dersom avstanden blir for stor, så er det lett at de føler seg glemt. Så vi må være tett på, og utnytte fleksibiliteten som er i yrket, for eksempel i småbarnsfasen. Hos oss er det veldig få som slutter, det ser ut til at folk trives.

– Hva er ditt beste råd til unge advokater som er på starten av karrieren?

– Å vise ekstra interesse for oppgavene man skal hive seg i gang med. Det kan lønne seg å stå på litt ekstra i starten, da læringskurven er som brattest. Og så tror jeg det er viktig ikke å jobbe for smalt innledningsvis, men heller jobbe bredt, og så kan man heller spesialisere seg etter hvert. Et annet råd er ikke å være redd for å prøve noe som er ukjent. Å være for trygghetssøkende kan hemme utviklingen.

– Må man være modig for å lykkes?

– Man må i alle fall våge å prøve. Om man jobber i et firma som vårt, så har man mange man kan rådføre seg med om ting blir vanskelig. Det er bare å kaste seg ut i det.

- Vi må tørre å ta standpunkt i samfunnsdebatten

– Talentprisen skal hedre en prinsipal eller leder som har jobbet for å fremme kjerneverdier ved advokatrollen i det offentlige rom. På hvilken måte har du bidratt til dette?

– Jeg har vært på Arbeidslivsdagene for studentene i Bergen hvert år fra 2007 og snakket om advokatrollen til fremtidige advokater. Jeg har også holdt foredrag om traineeordningen, blant annet. Jeg har også holdt mange foredrag for organisasjoner og bedrifter der jeg har fokusert på hvorfor de skal bruke advokater, og på advokatenes rolle. I de sakene jeg har arbeidet med som er blitt omtalt i mediene opp gjennom årene, så har jeg vært opptatt av ikke å bruke sakene for å profilere meg selv.

– Bør advokater tørre å være mer åpne om andre sider av seg selv enn de rent faglige?

– Ja, jeg tenker at vi bør tørre å ta standpunkt i det offentlige rom i ulike samfunnsspørsmål. Vi får mange erfaringer gjennom vårt yrke som det kan være viktig å dele. Vi bør vise engasjement.