- Dommere i Høyesterett bruker samme litteratur som studenter i 18-årsalderen

Vi møter ham en fin og solrik sommerdag utenfor Institutt for Privatrett ved UiO. Sande ble selv uteksaminert fra instituttet i 2017. Året etter begynte han som universitetslektor; en stilling han hadde frem til høsten 2021. Da startet han sitt PhD-stipendiat ved instituttet, og skriver nå en avhandling om sensur av ansvarsfraskrivelser i kontraktsretten.

– Utenfor forbrukerkontraktslovgivningens område har lovgiver i stor grad resignert. Fra dette hold blir det, enkelt fortalt, sagt at urimelige avtaler ikke er bindene, og ellers har spørsmålet om sensur av urimelige ansvarsfraskrivelser blitt liggende. Det er nå opp til oss andre å finne ut hva «urimelig» betyr, sier Sande.

– Målet mitt er å systematisere urimelighetsvurderingen hva angår ansvarsfraskrivelser. Hvis jeg kan få domstolene til å bruke bestemmelsen – avtaleloven § 36 – på en måte som hindrer misbruk av avtalefriheten uten at dette går på bekostning av den generelle tilliten til avtalers bindende virkning, har jeg nådd målet, forteller han.

Sande har en genuin interesse for kontraktsrett. Hvordan han skal bruke kunnskapen til i årene som kommer, vet han ikke.

– Jeg aner ikke, det er helt åpent. Om det blir å jobbe som advokat, dommer, eller fortsette i akademia; det vil kun tiden vise. Jeg har likevel en følelse av at jeg, om ikke så alt for lenge, vil se hen til advokatbransjen å jobbe i praksis med den teorien jeg skriver om, forteller han.

Startet nettside og YouTube-kanal for jusstudenter

Den yngre garde vil trolig dra kjensel på navnet Knut Sande fra nettsiden Juss = Lættis, der han på en innovativ måte formidler gratis juridisk undervisningsmateriale til landets studenter. Gratis veiledning gir Sande også gjennom sin YouTube-kanal, som han startet opp i sin tid som lektor.

Nettsiden, som opererer med slagordene «Lekser først, så Fantomet», gir på en enkel og oversiktlig måte innføring i temaene obligasjonsrett, dynamisk tingsrett, selskapsrett, samt avtale-, kjøps- og erstatningsrett. Til hvert emne finner man blant annet oppgaveløsninger, quizer og domsutvalg.

Siden gir også generell veiledning i oppgaveteknikk og tips til masteroppgaver. Til samtlige emne linkes det til YouTube-kanalen, som har om lag femti videoer.

– Både da jeg var student og da jeg begynte å jobbe ved universitetet, bet jeg meg merke i at ingen har insentiver for å prioritere denne slags arbeid. Insentivene ligger på forskningssiden, mens det på undervisningssiden blir mye dugnadsarbeid. Dessverre. Jeg mener at produksjonen av det digitale materialet er det viktigste jeg har gjort som underviser, forteller han.

Det er, ifølge Sande, ikke vanskelig å lære bort juss på utradisjonelle måter.

– Sannheten er at det er veldig enkelt å lage etter man har jobbet noen år som lektor. Nettsiden og Youtube-filmene har jeg maksimalt brukt to-tre måneder på å utforme. Ut ifra det omfanget tjenestene blir brukt og den responsen jeg har fått, tror jeg at dette er en lavthengende frukt for å hjelpe mange studenter. Jeg synes derfor det er litt synd at universitetsansatte ikke oppmuntres i større grad til å tenke innovativt om undervisning, sier han.

Stort behov for alternative læringsplattformer

– Jeg har vært tilknyttet fakultetet i flere år nå, og jeg ser at oppsummeringslitteratur og lignende, laget av studentene, selger som varmt hvetebrød. Dette betyr enten at pensum er altfor stort, eller så er lærebøkene lite studentvennlige. Professorer som mener at dette er et tegn på at studentene våre er late, bør minne seg selv om at fakultetene våre rekrutterer de flinkeste elevene i landet, sier han.

Sande mener det ikke henger på greip at studenter og Høyesterett leser de samme bøkene.

– Det er veldig illustrerende når dommere i Høyesterett bruker den samme litteraturen som studenter ned i 18-årsalderen. Det ligger i dagen at en jussbok ikke kan ha høyesterettsdommere og studenter som målgruppe på en gang. Da jeg satt meg ned og laget nettsiden og kanalen, var meningen å fylle deler av tomrommet mellom student- og professorlitteraturen, forklarer Sande.

– Du kan bli en fremdragende advokat uten topp-karakterer

Som tidligere student og lektor har Sande god kjennskap til fokuset på karakterer ved de juridiske fakultetene.

– Anonym sensur med karakterer er en nødvendig forutsetning for at alle studenter, uansett bakgrunn, skal ha tilnærmet samme muligheter for å konkurrere de samme jobbene. Når karakterer er viktige, kommer karakterpresset som et nødvendig onde med på lasset, reflekterer han.

– Det er de aller færreste som får toppkarakterer. Til de som ikke får det, tenker jeg jeg at det viktigste er å huske på at du likevel kan bli en fremragende advokat eller jurist. Svært gode karakter er først og fremst en forutsetning for å mestre og trives i stillinger der teoretisk kunnskap er veldig viktig, forteller han.

De store er litt oppskrytt

Selv om Sande mener karakterer kan være et viktig virkemiddel for å sikre mangfold, mener han at de store advokatfirmaene bør endre sine ansettelsesprosesser.

– Jeg forstår meg ikke helt på de store firmaene. De er mange om å mene at jusstudiet er utdatert. Samtidig legger de stor vekt på karakterene i sine ansettelsesprosesser. Dette er et paradoks. Jeg tror firmaene har mye å tjene på å legge litt mer ressurser i måten de skaffer nye mennesker på. Selv har jeg hatt mange studenter som ville gjort det bra i slike firmaer, men de har rett og slett ikke gode nok karakterer.

De store advokatfirmaene har en forvridd oppfatning av hva en god karakter er, mener han.

-Jeg er ikke helt sikker på om advokatbransjen er klar over at det gjengse nivået på jusstudentene er høyere enn noen gang – mye høyere enn da de som nå er partnere studerte. Eldre advokater som tror at C er en dårlig karakter, tar rett og slett feil.

– Uansett så tror jeg at de store advokatfirmaene er litt oppskrytte blant studenter. Som student er det lett å få inntrykk av at jobb i de store firmaene er den naturlige drømmen for de fleste. Tvert imot vil jeg tro at det egentlig er for spesielt interesserte å søke seg til jobber med så høye forventninger til tilgjengelighet og timeføring.

–Hva er da ditt beste tips til en ung jusstudent som ønsker å komme seg opp og frem?
– Finn det i jussen som du selv er god på, og det du selv brenner for. Du må føle en mening med det du driver med. Det kan være utrolig mye forskjellig. Noen brenner for å hjelpe de svake, andre brenner for pengene, eller noe helt annet. Så lenge du har en jussutdannelse kan du jobbe med så ufattelig mye forskjellig. Du får et «godkjentstempel» som åpner veldig mange dører. Dette tror jeg kan være en motiverende tanke for studenter.

–Hva brenner du selv for, rent faglig?
– Kontraktsrett. Jeg trives svært godt med systemtenkningen, og jeg er glad i en overordnet systematisk tilnærming til kontraktsretten. Det er dette som gjør at det er spennende å jobbe som akademiker.

–Hvem er ditt faglige forbilde?
– Her kommer nok veilederen min, Lasse Simonsen, til å bli litt skuffet, men det ærlige svaret er nok Kåre Lilleholt (jusprofessor ved Universitetet i Oslo). Han har en fascinerende evne til å formulere vanskelige ting på en lettfattelig måte.

–Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
– Nei, så langt er det ikke noe jeg angrer på. Jeg har hatt mye stang inn og flaks. Ting bare skjer.

–Hvis du skulle velge det et annet yrke, hva ville du ha valgt?
– Jeg var i militæret etter fullført videregående, og det var da bestemte jeg meg for juss. Jeg kunne like gjerne ha blitt noe annet. Jeg har en enegget tvillingbror som skriver doktorgrad om teoretisk matematikk; om primtall. Det kunne ha vært et alternativ.

–Har du en fun fact om deg selv som ikke så mange vet om?
– Jeg tror ikke så mange vet at jeg er ganske tungt inne i mindfulness og meditasjon. Jeg bruker ganske mye tid på dette.

–Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
– Vladimir Putin.

–Hva får deg til å le?
– Alt annet enn min egen avhandling. Selv om den er latterlig, er det ikke morsomt, humrer Sande.

–Hvor går årets sommerferie?
– Jeg og samboeren min skal på roadtrip på Vestlandet. Her vil det gå mye i fjellturer og fiske. Ellers kommer jeg til å henge mye ute på Ostøya, der samboeren min har et fint sommersted.