– Ved store samfunnsomveltninger er det behov for en sterk advokatstand

Managing partner i Thommessen, Sverre Tyrhaug, tror ikke at 2025 blir året hvor kunstig intelligens får sitt store gjennombrudd i advokatbransjen. Selv estimerer han «innen 2030».

– Men jeg tror ikke vi vil nå et tidspunkt hvor alt plutselig forandrer seg, sier han og utdyper:

– Selv om man har masse intelligens, skal man også utnytte den og implementere den i praksis i den rotete, men likevel regulerte verdenen. La oss si at man har KI som kan avgjøre rettsspørsmål og avsi en dom bedre enn en gjennomsnittlig dommer – det kommer ikke til å skru om domstolsystemet med en gang. Men kanskje bruker dommeren likevel KI som en assistent. Det samme blir det for advokatene. Det vil skje gradvise endringer selv om KI-teknologien blir superintelligent.

– Jeg tror advokater generelt er ganske gode til å bruke teknologi. Hvis det kommer gode løsninger, bruker vi det. Vi har 180 unike brukere hver dag av vår ThommessenGPT. Grunnen til at dette ennå ikke har hatt mer omveltende effekter på bransjen, er at teknologien foreløpig ikke er bra nok til virkelig å utgjøre en forskjell. På et eller annet tidspunkt vil det skje, og AI- teknologien og løsningene vil nå et nivå som forandrer vår bransje, i likhet med mange andre bransjer.

Konkurranse = innovasjon

Ifølge Thommessen-sjefen, henger teknologirevolusjonen, advokatloven og advokatrollen tett sammen.

– Jeg støtter at rettsrådsmonopolet oppheves. Det er viktig. Det betyr at den teknologien som skapes, kommer folk flest til gode, og man får flere leverandører av juridiske tjenester. Og så tror jeg det da er desto viktigere at vår nylig vedtatte advokatlov og de viktige prinsipper den nedfeller, forblir akkurat slik. Jeg er veldig opptatt av at advokatfirmaer skal eies av nettopp advokater. Det er viktig for en fungerende rettsstat og et fungerende demokrati, fordi jeg tror advokatene vil få en viktig rolle i forbindelse med den betydningen KI-teknologien vil få for samfunnet.

At eksterne eiere skal være nødvendig for å fremme innovasjon i advokatbransjen, avfeier Tyrhaug kjapt.

– Så lenge man har konkurranse, får man innovasjon. Man trenger ikke eksternt eierskap for å få til det. Finnes det et godt verktøy, tvinges man til å bruke det om man skal hevde seg mot konkurrentene og levere konkurransedyktig til klientene, slår han fast.

– Jeg frykter at dersom det åpnes opp for eksternt eierskap, vil det fort kunne skape usikkerhet knyttet til etterlevelse av advokatreglene og det reelle eierskapet – særlig hvis advokatfirmaet har utenlandske eiere. Da kan politikerne bli ukomfortable med eierskapet og driften, noe som igjen kan gå utover taushetsplikten og retten til konfidensielt rettsråd. Da er vi ute og kjører.

Advokaten som portvokter

Etter hvert som KI vil gjøre mer og mer av advokatjobben, spår Tyrhaug at selve advokatrollen vil dreie seg mer og mer mot etikk, verdier og hvordan man skal ta vare på grunnleggende trekk i samfunnet som rettferdighet, samarbeid og autonomi.

– Vi kommer til å løpe etter med reguleringene, og jeg tror det vil komme mange spørsmål til advokatene hvor retten til konfidensielt rettsråd blir enda viktigere. En sterk advokatstand vil få større betydning i demokratiet og i rettssamfunnet. Da må vi ikke tulle det bort med de risikoene jeg mener eksterne eiere kan medføre, sier han og konkretiserer:

– Man må tenke mer strategisk fremover. Hvis vi ender opp med å få virkelig kraftfull KI som løser mange av arbeidsoppgavene i samfunnet – ikke bare advokatoppgavene – hva er det da vi vil trenge, og hvilke spørsmål vil vi komme til å få? Vi står potensielt overfor store samfunnsomveltninger som vi allerede nå må begynne å forholde oss til. Det vil da være behov for en sterk advokatstand som hegner om det grunnleggende i et demokrati og i en rettsstat. Som portvoktere. Disse momentene tar for liten plass i eierskapsdebatten, mener jeg.

Fremover må advokatene fokusere på å forstå KI og hvordan man bruker den på en god måte, på faglig dyktighet og relasjonsbygging, fortsetter Tyrhaug.

– Vi må ivareta tilliten og bygge opp under den. Hvis vi er KI-optimister, kan man også ta utgangspunkt i at KI vil kunne være med å skape en bedre verden, men da er det viktig å passe på at det er i den retningen vi går.

KI avgjørende for tilliten

Ennå er vi i en tidlig fase av KI-utviklingen, og selv om «hypen» har vært stor, ser det ut til at teknologien potensielt kan få betydelig effekt i både advokatbransjen og samfunnet for øvrig.

I Thommessen skilles det mellom såkalt hverdags-KI, som skal ligge i bunnen, slik som Microsoft Copilot eller ChatGPT, og mer spesialiserte verktøy rettet mot advokatvirksomheten. Allerede begynner det å bli mange år siden Thommessen etablerte sin egen innovasjonsavdeling. I dag har selskapet et veletablert tech-miljø som teller åtte årsverk, og inkluderer egne kodere og utviklere.

– Vi tester mye og følger godt med – særlig på det som skjer i utlandet og engasjerer alle advokatene her i arbeidet, sier Tyrhaug.

– Jeg synes det er kult å følge med, men er samtidig litt glad for at teknologien ikke har tatt over alle arbeidsoppgavene våre ennå. Det å løse juridiske oppgaver med algoritmer har vært forsøkt lenge og har vist seg vanskelig fordi verden er «messy», men med KI vil dette forandres.

– Med den utviklingen blir advokaters bruk av KI viktig – for klientenes tillit og også for advokatenes tillit i samfunnet. Klientene stiller krav, og vil ha toppkvalitet og effektivitet, samtidig som det er stor konkurranse i bransjen. Som advokat har man egentlig ikke noe valg utenom å ta i bruk KI-teknologien. Og så må advokatene, med teknologene, bidra til at teknologien kan etterprøves og forstås etter hvert som bruken utbrer seg i samfunnet.

At advokatbransjen skal få egne retningslinjer for bruk av KI, synes han derimot ikke er nødvendig.

– Bransjen trenger ikke et eget KI-regelverk, men alle bør ha retningslinjer internt. Advokatloven er et solid rammeverk og nedfeller viktige grunnleggende prinsipper, og hvis man ikke tukler med den, vil den stå seg godt i hundre år.