Hilde Avløs Grande.
Veronika Stuksrud / Fotova
– Vil våre etterfølgere ønske å bli partnere med alt ansvaret som følger med?
– Selv vil jeg forsøke å inspirere de som kommer etter meg til å ønske å ta ansvar, ønske å drive noe fremover – skape og utvikle noe, sier Hilde Avløs Grande, MP i Stiegler.
Partnermodellene er mange og forskjellige.. Bergen-baserte Stiegler holder seg med en tradisjonell partnermodell.
– Dette tydeliggjør hvem som er eiere og har eieransvar, og
hvem som er ansatte i selskapet. Samtidig ser vi at det blir mer og mer vanlig
å benytte fagkompetent administrativt ansatte i ansvarsroller som økonomi,
marked og HR. Dette fordi advokatenes kompetanse, selv om de blir eiere, ofte
ikke omfatter kompetanse innen disse områdene, forklarer hun.
Dermed kan partnerne i større grad ha en hverdag preget av å
være advokater og faglige veiledere. Ifølge Grande vil dette kanskje være med
på å ivareta «attraktiviteten» ved partnerrollen.
– Men så vet vi jo ikke helt hvordan fremtidige generasjoner
vil se på dette. Vil våre etterfølgere ønske å bli partnere med det ansvaret
som tross alt følger med? Dette er ubesvarte spørsmål.
– Jeg for min del vil i alle fall forsøke å inspirere de som
kommer etter meg til å ønske å ta et slikt ansvar. Jeg skal ikke trekke opp
stigen etter meg!
Alt viktig haster ikke
Uansett hvilken rolle du har i et advokatfirma, om du er
advokat eller partner eller noe helt annet, er det vanskelig å komme utenom en
felles førsteprioritet: Klientene.
– Vi er alle avhengige av våre klienter, og av at de
tildeler oss oppdrag. Hvilke forventninger de har til advokattjenestene, er nok
i tråd med den samfunnsutviklingen vi har sett, hvor alt av det vi ønsker og
trenger skal være tilgjengelig for oss 24/7. Hos oss er det viktig å møte
klientens forespørsel raskt, og jobbe ansvarlig, effektivt og etterrettelig med
oppdraget klienten gir oss, forteller Grande.
Hun understreker at de samtidig er opptatt av å gjøre
forventningsavklaringer med klienten på forhånd.
– På den måten kan vi sammen bli enige om forhold som
gjelder tilgjengelighet og responstid, og om nødvendig påvirke klientens
forventninger dersom disse ikke er forenelige med balansen mellom hva oppdraget
krever, og hva som er rasjonelt for advokaten som arbeider med oppdraget.
Her er det viktig at advokatene blir gode på å spille
klienten god, påpeker hun.
– Det er ikke alt som er viktig som også haster. Samtidig er
det ikke slik at det som ikke haster skal gi klienten en oppfatning av ikke å
være en prioritet. Det handler om å snakke sammen – finne den gode måten å
samhandle på – slik at vi kan løse klientens oppdrag med kvalitet og til riktig
tid.
Tveegget fastprisløsning
Dialog og forventningsavklaring er også viktig når det
gjelder pris og kostnadseffektivitet, mener Grande.
– De fleste oppdragsavtaler i dag inngås etter medgått
tid-prinsippet, noe som ikke nødvendigvis gir klienten løpende kontroll med
kostnadspådraget. Det er nok ikke utenkelig at det etter hvert vil tvinge seg
frem behov for å vurdere fastprismodeller. Allerede i dag er det mange som har
fastprispakker for eksempel på testament eller fremtidsfullmakt – typiske
produktleveranser.
Med slike modeller kan det være nødvendig med oppdragsvilkår
som gir advokaten rett på tilleggsvederlag dersom oppdraget blir vesentlig mer
omfattende enn antatt, forklarer Grande.
– Alternativet, å gi en definitiv fast pris, uansett
utvikling i saken, vil medføre en betydelig risiko for advokaten, som det i
tilfellet kan være nødvendig å prise inn i fastprisen. En slik fastprisavtale
vil antageligvis kunne bli uforholdsmessig kostbar for klienten.
– Hvis man drar parallellen til entreprenørbransjen, kan man
jo se at slike fastpriskontrakter, i alle fall dersom det gjelder saker av et
visst eller uvisst omfang, gir grunnlag for mang en tvist. Det er kanskje ikke
fordelaktig når oppdraget med advokaten ofte inngås for å bidra i
tvisteløsning, poengterer hun.
LES MER FRA ARTIKKELSERIEN
Veiskillet