- Advokatforeningens opptreden er skadelidende for rettsvesenet

- Jeg stiller meg undrende til Advokatforeningens opptreden, og synes begrunnelsen for å stoppe behandlingen av straffesaker i Høyesterett er meningsløs, sier Steinar Mageli til Advokatbladet.

Han er advokat i Mageli på Hamar, og har i en årrekke vært et aktivt medlem i Advokatforeningen.

- Opptrer uverdig

I et innlegg på Rett24 i går, tok Mageli til orde for å avslutte advokataksjonen i Høyesterett, og skriver at størrelsen på rettshjelpssatsen er et resultat av en omfattende budsjettprosess i Stortinget.

Les også: Stor oversikt over de streikerammede sakene

Advokat-streiken: - Justisministeren provoserer advokatstanden

«Det er Advokatforeningen som opptrer på en uverdig måte når den blokkerer straffesaksbehandlingen i Høyesterett gjennom en aksjon som rammer de mange som etter hvert ikke får sine straffesaker behandlet.»

«Oppfordringen er derfor: Avslutt blokkeringen av saker for Høyesterett. Innse at fastsettelse av de benefiserte satsene er et utslag av en politisk prosess som Advokatforeningen kan påvirke, men ikke endre», skriver Mageli.

- Ingen advokater er skadelidende

- Dette er en politisk aksjon. Å påkalle bistand fra Riksmekleren, slik Advokatforeningen har gjort, fremstår som ganske historieløst. Det gir inntrykk av at dette er en lønnskamp, og du kan for så vidt godt kalle det en lønnskamp, men det er ikke noen streik, sier Mageli til Advokatbladet.

- Dette fordi de som blir tatt ut, ikke på noen måte blir skadelidende, men opprettholder sin inntekt ved å håndtere saker for lavere rettsinstanser. Det er et misbruk av begrepet å kalle denne aksjonen for en streik.

I sitt innlegg peker han på at det er en sammenheng mellom forretningsadvokaters høye timepriser i Oslo, og rettshjelpssatsen.

- De gangene det er rettet et kritisk søkelys på disse voldsomme timeprisene som mange forretningsadvokater opererer med, så blir Advokatforeningen svar skyldig. Da sier de at prisene er et utslag av markedet. Men det er mange advokater som er villige til å påta seg oppdrag på benefiserte satser. Dette viser jo at markedet fungerer. Da blir det meningsløst at man skal dekke seg bak markedet når man får veldig god betaling, mens man skal legge andre parametere til grunn når man snakker om de offentlige satsene. Det er jo faktisk et marked der med advokater som sier ja til å ta oppdrag for 1121 kroner pr. time, sier Mageli.

Etterlyser kritiske stemmer

- Føler du deg illojal ved å gå ut mot aksjonen?

- Hvorfor skulle jeg føle meg illojal for å ta til motmæle mot Advokatforeningens opptreden, som jeg mener er skadelidende mot hele vårt rettsvesen? Jeg er forundret over at det ikke er kommet noen kritiske stemmer mot det Advokatforeningen har foretatt seg.

- Er det ditt inntrykk at det er mange advokater som er enig med deg?

- Jeg har ikke noe behov for å diskutere dette med andre advokater, men jeg registrerer at det er veldig mange advokater som trekker på skuldrene. De færreste advokater har jo noen befatning med Høyesterett. Men Høyesterett er på toppen av rettspyramiden, og grunnen til at jeg satte meg ned og skrev innlegget, var for å uttrykke at jeg i alle fall er veldig kritisk til Advokatforeningens aksjonsform fordi den er skadelidende for hele rettssamfunnet.

- Straffesakene blir liggende på vent i Høyesterett, og det sier seg selv at dette er skadelidende for vårt samfunn, og ikke minst for Advokatforeningens omdømme. Folk vil stille seg undrende til at Advokatforeningen skal drive med kollektiv blokkering av straffesakene i Høyesterett.

I sitt innlegg på Rett24 skriver Mageli at hverken advokatene eller dommerne blir rammet økonomisk av streiken.

«Hvem blir da rammet? De personer som ikke får avsluttet sine saker fordi Advokatforeningens hjerte banker sterkere for medlemmenes interesser enn de personer som har saker som ikke blir ferdigbehandlet i Høyesterett. Det er intet kritikkverdig i å være opptatt av sine medlemmer. Men da må det sies med rene ord, og ikke dekke seg bak bekymringen for at rettsstaten forvitrer fordi de benefiserte satsene er for lave.»

- Utslag av politisk prosess

- Synes du at 1121 kroner er en god sats som man bør være fornøyd med?

- Det er ikke mitt anliggende å diskutere satsens størrelse, for meg er dette et feilspor. Satsens størrelse er et utslag av en politisk prosess; av budsjettforhandlinger i Stortinget. Da må Advokatforeningen, på linje med andre interessegrupper, kjempe for å påvirke den politiske prosessen. Men ikke ta i bruk virkemidler der siktemålet er å endre den politiske prosessen, sier Mageli.

- Poenget mitt er ikke å ta stilling til om satsen er for høy eller for lav, men å konstatere at mange advokater sier ja til å jobbe for den satsen. Da blir det for meg litt meningsløst at Advokatforeningen skal blokkere straffesaksbehandlingen i Høyesterett.

Han håper at hans innlegg vil føre til en intern debatt i Advokatforeningen.

- Min hensikt er å gi uttrykk for min personlige oppfatning, men jeg håper å få vekket ut av dvalen mange advokater som jeg vet vil ha synspunkter på det som foregår, sier han.

Advokatforeningen: Manglende forståelse

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas synes at Magelis angrep bærer preg av en manglende forståelse både for hvordan den offentlige rettshjelpsordningen fungerer, og hvordan dens betingelser blir til, sier han til Advokatbladet.

- Rettshjelpsordningen, herunder rettshjelpssatsen og dens anvendelse gjennom stykkprisforskriften, har blitt systematisk underregulert av en rekke regjeringer, i mer enn tjue år.

- Advokatforeningen mener at denne utviklingen ikke er bærekraftig, og at betingelsene nå er for dårlige til å sikre den rettssikkerhet som ordningen skal ivareta. Det opplever vi stor enighet om, og vårt varsku er tiltrådt av blant annet både Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen og en rekke domstolledere, sier Wessel-Aas.

- De eneste uten forhandlingsrett

- At utviklingen er som den er, er et utslag av nettopp den ordning som Mageli mener at vi bare må respektere, fortsetter han.

- Den er et utslag av at de advokatene som forutsettes å levere den tjenesten som staten er ansvarlig for – offentlig rettshjelp til blant annet borgere som anklages for straffbare forhold av staten og borgere som ikke har råd til utfordre stat og kommune når disse gjør inngrep i borgerens rettigheter – er de eneste aktørene i rettssystemet som yter en tjeneste som staten har ansvar for, som ikke har forhandlingsrett om betingelsene for tjenesten.

Han mener at Mageli synes å ha oversett at hovedelementet i Advokatforeningens krav er en forhandlingsrett om betingelsene for den tjenesten som medlemmene forutsettes å levere.

- Dagens ordning, der vi kun har «rett» til å inngi innspill til regjeringen - som i grunnen enhver borger har, om det meste - har vi god empiri for effekten av. Den har ført til den nevnte systematisk ned- og underregulering. Den er for øvrig beskrevet godt i vårt siste, årlige innspill til departementet, i desember i fjor, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningen har levert godt begrunnede innspill i flere år, så godt som helt uten effekt, påpeker han.

- Det er denne ordningen Mageli synes å mene at vi bare må respektere på vegne av de borgerne som har krav på offentlig dekket rettshjelp og de av våre medlemmer som forutsettes å yte denne rettshjelpen.

- Selv vant til helt andre betingelser

Wessel-Aas trekker inn Magelis eget virke som advokat inn i debatten.

- Mageli har selv sjelden jobbet med disse sakene, på borgerens side, så vidt jeg vet. Med sin lange tidligere karriere hos Regjeringsadvokaten, og med en hverdag i dag som partner i en vellykket advokatvirksomhet, der han selv, ifølge sin egen hjemmeside, i det vesentlige har arbeidet for det offentlige, stat og kommune og statlige og kommunalt eide selskaper, er han vant til helt andre betingelser.

- Ikke minst er han vant til at stat og kommune nettopp må forhandle om betingelsene for hans tjenester, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningen har dokumentert at stat og kommune ofte betaler opptil det dobbelte for egen advokat av hva borgerens advokat får per time i den offentlige rettshjelpsordningen, poengterer han.

- Også i saker der det nettopp er staten som er borgerens motpart. Dersom Mageli mener at en slik asymmetri er rettssikker, er vi svært uenige om hva rettssikkerhet dreier seg om.

- Om Mageli mener at borgeren kan få forsvarlig rettshjelp til under halvparten av prisen som staten selv betaler når den trenger advokat i saker mot borgeren, må vel konklusjonen være at staten betaler alt for mye til egne advokater – ham selv inkludert, sier Wessel-Aas.

Han understreker at han selv ikke er av en slik oppfatning.

- Jeg mener snarere at det er uttrykk for at forhandling fører til realistiske betingelser.

- Dagens ordning truer rettssikkerheten

Mageli mener at Advokatforeningens aksjon truer rettsikkerheten, fordi den blokkerer straffesaksbehandlingen i Høyesterett.

- Det er selvsagt ikke slik at vi mener at en slik aksjon ikke er alvorlig. Vi mener likevel at en fortsettelse av dagens offentlige rettshjelpsordning og måten den blir vedtatt på, truer rettsikkerheten i langt større grad enn hva den verserende aksjonen gjør.

Advokatforeningen har ifølge Wessel-Aas «hele tiden forsøkt å minimere dette».

- Delvis gjennom utformingen av aksjonen, delvis gjennom dens dispensasjonsordning, der advokaten kan søke om å få saken gjennomført dersom hensynet til den enkelte siktede bør gå foran de hensyn som begrunner streiken. Hver søknad om dispensasjon så langt har blitt innvilget.

- Hvordan Mageli mener at man skal få rettet opp et system som også de andre aktørene i rettssystemet mener er uholdbart underfinansiert, uten å aksjonere som vi gjør, vil jeg være takknemlig for å høre. Empirien viser at Magelis formel ikke fungerer, sier Wessel-Aas.

Han har skrevet et svarinnlegg til Mageli på Rett24 i dag.