- Vi trenger mer datadeling og økt bruk av teknologi

Økonomisk kriminalitet øker mer enn noen gang på grunn av pandemi, krig og digitalisering. Hvordan kan det bekjempes, og kan lovverket forenkles?

Dette var spørsmålene da IT-selskapet Tietoevry inviterte til debatt under Arendalsuka torsdag morgen.

- Jeg tror man har stort handlingsrom innenfor dagens lovverk så lenge virksomhetene selv gjør vurderinger av hva de må gjøre for å oppfylle våre lovforpliktelser, og jeg tror man i større grad kan bruke teknologi og data, sa Wiersholm-partner Rune Opdahl.

Han deltok i ett av to paneler sammen med Gry Arnesen, Head of data services i Tietoevry, Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge og Lars-Erik Aas, avdelingsdirektør i Økokrim.

Ifølge Henning Lauridsen er det mange i det private næringslivet som opplever lovverket for å bekjempe økonomisk kriminalitet, slik som hvitvaskingsreglene og GDPR, som krevende og kompliserte.

- Vi har fått ganske mange plikter, men vi mangler noen av virkemidlene, slik som full tilgang til Folkeregisteret og et register for reelle rettighetshavere. Jeg mener samtidig at det er meningsløst at det ikke er tinglysningsplikt i Norge. Arbeidet hadde også blitt bedre om bank og eiendomsbransjen hadde fått muligheten til å utveksle mer informasjon, sa han.

- Trenger med formålsdrevet datadeling

Lovverket kan gjerne forenkles, men da må vi inn i EU, sa Rune Opdahl.

- Jeg opplever at virksomheter føler lovverket som belastende. Det man gjør, er man bekymret for at ikke blir gjort riktig. Lovverket blir stadig større, og det er notorisk skjønnsmessig vanskelig. Jeg opplever også en skepsis til bruk av data og ny teknologi, særlig hos personvernombud, compliance og hos tilsynsmyndigheter.

Opdahl var særlig opptatt av at økt bruk av teknologi og økt bruk av datadeling er viktig for å drive arbeidet mot økonomisk kriminalitet fremover. Økokrim var enig i at dette kunne ha forebyggende effekt.

- Dette er en lagsport og det er internasjonalt, og da mener jeg debatten burde dreie seg mot hvordan vi kan skape en mer formålsdrevet deling, sa Lars-Erik Aas.

Det er gjerne to motstridende hensyn, nemlig at prosessene skal gå fort samtidig som at man beholder kontrollen, fortsatte Aas.

- Den eneste måten vi kan få til det på, er teknologisk utvikling. Skal vi bygge gode modeller, trenger vi bedre datadeling. Det er ikke sikkert vi trenger å dele persondata for å få til det. Kanskje kan vi da klare å gjøre strakskontroll og stanse disse pengene før de forsvinner etter to sekunder.

- Tilsynsmyndighetene oppleves som motstandere

En av utfordringene er at ansvaret er altfor fragmentert, mente Gry Arnesen.

- Man mangler et totalbilde av hva som er utfordringen, og av hvordan de ulike instansene kan samhandle i mye større grad. Her ligger det et stort uløst potensial.

Selv om dette omtales som en lagsport, oppleves tilsynsmyndighetene som motstandere fremfor lagspiller av flere av mine klienter. For å bli et lag, må vi dele mer data, fortsatte Rune Opdahl.

- Jeg tror vi har større mulighet til å dele data enn vi tror. Jeg har tro på deling av data for gitte formål hvor man har begrenset innsyn og grenser for hva man kan bruke den til. Jeg har også tro på anonyme data, og jeg tror ikke at den type deling går på bekostning av personvernet. Det hadde vært interessant om Finanstilsynet eksempelvis hadde gitt grønt lys for deling av data til software som kun skal drive med algoritmetrening.

Det er nettopp det å sikre riktig og viktig data inn i en hensiktsmessig teknologi, som gjør prosessene effektive, mente Arnesen.

- At man vet hvor dataene stammer fra, at man forstår hva dataene betyr, og at man forstår konteksten dataene er satt i. Data sammen med effektiv teknologi, samtidig som at myndighetene legger til rette for at vi kan utnytte dataene. Her ligger det muligheter.

Nye hjemler, flere ressurser og økt bruk av teknologi

Det andre panelet, bestående av Rolf Bjerke, seksjonsleder AML Investigations i DNB, Gunnar Koren, Head of Financial Crime Prevention i Tietoevry Banking, Øystein Solbakken, juridiske direktør i Sparebank Sør, Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten og Magnus Johannessen, doktorgradsstudent ved NHH, var klare på hva de mente var det viktigste for å bekjempe økonomisk kriminalitet ytterligere.

- Vi må få hjemler for deling og hvordan vi kan bruke informasjonen. Det må være transparent og forståelig, og det må ikke være så fragmentert at vi tolker det fra hvert vårt perspektiv. Vi trenger et enkelt og forståelig regelverk for datadeling. Det er kjempeviktig, sa Odd Woxholt.

Får vi dette regelverket på plass, får vi et solid rammeverk både for å skaffe kunnskap og for å avsløre mye av kriminaliteten, mente Øystein Solbakken.

- Da blir neste steg å bevilge mer penger og ressurser til politiet helt ut på distriktsnivå. Det er gjerne ved påtalebiten av disse sakene stopper opp. De har for få ressurser. Det må politikerne ta innover seg.

Hjemlene må gi mulighet for å snakke med utenlandske finansinstitusjoner, samt mulighet til å snakke med betalingsforetak, sa Rolf Bjerke.

- Jeg mener det egentlig bare er å stryke noen linjer i hvitvaskingsloven, så er det på plass. Ellers trengs det økte bevilgninger til politiet, men også Økokrim som analyserer meldingene som kommer fra de rapporteringspliktige. Hvis man samtidig kunne delt informasjonen med for eksempel Skatteetaten og NAV i mye større grad, tror jeg det ville gitt resultater på inndragningsstatistikken.

Magnus Johannessen avsluttet kort og konkret:

- Jeg mener man må tillate bruk av mer bruk av teknologi i transaksjonsovervåkningen, og at man må øke samhandlingen mellom offentlige etater.