Kritisk til domstolsreversering: Mener departementet har lansert nye og nokså fremmede argumenter

Advokatforeningen har i dag sendt inn sin høringsuttalelse til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen.

Uttalelsen, som er utarbeidet av Advokatforeningens hovedstyre, har vært sendt på høring til foreningens 19 kretser og lovutvalg. I enkelte av kretsene er det lokale forhold som kan tilsi hel eller delvis reversering, skriver foreningen. Disse innspillene ligger som vedlegg til foreningens felles uttalelse.

Innledningsvis peker Advokatforeningen på at reformen burde ha blitt evaluert etter en viss tid for å undersøke om formålene er oppnådd eller ikke.

Advokater er i hovedsak fornøyde med virkningene som reformen har hatt så langt, ifølge tilbakemeldinger til Advokatforeningen:

«Det rapporteres om bredere fagmiljøer blant dommerne med mer enhetlig praksis som resultat. Lokale forskjeller er minsket, forutsigbarheten tilsvarende styrket. Det vises til at domstolene synes mer effektive, og at ressursene lettere kan bli fordelt på de ulike rettsstedene.»

Mener nærhet ikke gir økt tillit

Foreningen drøfter Justis- og beredskapsdepartementets begrunnelser for å reversere sammenslåingen av domstolene, og viser til at flere av tiltakene som foreslås, ikke er en del av årsaken til ønsket om reversering, men tiltak som skal redusere de negative effektene en reversering i seg selv må antas å ha.

Ett argument fra departementets side, er at domstoler med nærhet til brukeren gir dem bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold, som igjen vil kunne bidra til økt tillit til domstolene.

Det er ikke gitt at dette er riktig, mener Advokatforeningen.

Den viser til Domstolkommisjonens befolkningsundersøkelse som tilsier at det snarere er motsatt; tilliten til domstolene øker ikke nødvendigvis med nærhet. Påstanden er «høyst tvilsom», mener foreningen, og viser til at kommisjonsmedlem og samfunnsøkonom Steinar Juel har påpekt det samme.

- Ikke vanlig at sorenskrivere har aktiv rolle i den offentlige debatt

Et annet hovedargument - som sier at «stedlig ledelse i form av lokale sorenskrivere vil sikre domstolenes stemme i allmenheten. Flere sorenskrivere ivaretar på en bedre måte maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene» - kan like gjerne være omvendt, mener foreningen.

At «stedlige sorenskrivere er viktige for å sikre domstolenes stemme i allmennheten synes helt nytt og nokså fremmed», påpeker Advokatforeningen.

LES OGSÅ: Sju jussprofessorer med egen høringsuttalelse

Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres

«Det har ikke vært vanlig at sorenskrivere inntar en aktiv rolle i offentlig debatt mv. Snarere tvert imot: Det vanlige har vært at sorenskriverne har konsentrert seg om sin domstols egen virksomhet og de saker domstolen har til behandling. Det er heller ikke lett å forstå hvorledes flere sorenskrivere på en bedre måte skal ivareta maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene. Man kan like gjerne tenke seg at situasjonen er omvendt.»

Dette fordi større, sammenslåtte tingretter vil ha større faglig tyngde, noe som gjør dem bedre egnet til å ivareta maktbalansen, poengterer Advokatforeningen.

- Viktig å opprettholde alle rettsstedene

Et annet hovedargumentet for reversering er at sammenslåingen over tid vil føre til nedbygging av mindre rettssteder.

Foreningen er enig i at det er viktig at alle rettsstedene opprettholdes, men viser til at flere rapporterer om at reformen har ført til styrking, og ikke nedbygging, av lokale rettssteder.

Som eksempler vises det til Dalane tingrett og Jæren tingrett.

I førstnevnte eksempel er lokalene - som på et tidspunkt ble stengt på grunn av manglende brannsikring- etter reformen blitt oppgraderte. Fagmiljøet, som tidligere var begrenset til en sorenskriver og en dommerfullmektig, har nå blitt inkludert i et stort fagmiljø med kolleger i Stavanger og Sandnes.

Ved Jæren tingrett har saksbehandlingstiden blitt redusert fra 144 dager for meddommersaker i 2020, til 79 dager nå.

I likhet med Domstoladministrasjonen og Høyesterett, viser foreningen til at nedbygging kan forebygges ved at alle rettsstedene tas inn i domstolloven, og at strukturen da bare kan endres etter ordinær lovbehandling.

Kan gi klasseskille

Det er «fare for at det kan oppstå et klasseskille mellom domstolene ved en reversering, som kan føre til at de mindre domstolene kommer i andre rekke ved ressurstildeling, og heller ikke får kapasitet til å delta i faglig utviklingsarbeid», advarer Advokatforeningen.

Et annet grunnleggende problem ved reversering, som departementet ikke har foreslått tiltak for å avhjelpe, ifølge foreningen, er hvordan det skal gjøres attraktivt for flinke kandidater å søke seg til de minste domstolene.

«Rekruttering av dommere må anses som et av de aller viktigste rettssikkerhetstiltakene. Det å gjøre om stillinger fra dommerfullmektigstillinger til faste dommerstillinger støtter vi, men vi tviler på at det vil være tilstrekkelig.»

Uenig i at saker bare kan overføres

I likhet med Høyesterett er Advokatforeningen svært uenig i departementets forslag om å endre domstolloven § 38 slik at overføring av saker til en annen domstol kan besluttes, uten først å ha innhentet partenes syn.

Forslaget kan gi flere uheldige konsekvenser, mener foreningen: Uforutsigbarhet, risiko for ulik behandling av saker i samme rettskrets og økte kostnader. Om det blir innført, kan bestemmelsen også gjøre det mer attraktivt for partene å vurdere voldgift og andre tvisteløsningsmekanismer, heter det i høringsuttalelsen.

Stiller feil spørsmål

Departementet har i høringsnotatet bedt om innspill til hvordan utfordringer knyttet til spesielle sakstyper, som barnesaker, skal ivaretas i en reversert domstolstruktur.

Dette er å snu problemstillingen på hodet, mener Advokatforeningen.

«Etter Advokatforeningens syn burde man heller stilt spørsmål om hva som kan gjøres for å styrke rettssikkerheten på dette området, og ikke hva som kan gjøres for å unngå reduksjon av rettssikkerheten på dette området ved en reversering av domstolstrukturen.»

I året som har gått siden domstolsreformen ble gjennomført, er erfaringen at det nå benyttes dommerfullmektiger i langt mindre grad i barnesakene, erfarer foreningen.

Burde brukt pengene på opptaksutstyr

Den peker også på de betydelige ekstrautgiftene en domstolreversering vil påføre det offentlige.

«Det må etter Advokatforeningens syn være bedre å anvende disse midlene til tiltak som kan bidra til å styrke domstolene og rettssikkerheten. Eksempler på dette kan være å senke terskelen for fri sakførsel etter rettshjelploven, og å få installert opptaksutstyr i alle rettssaler slik at den lovfestede plikten domstolen har hatt til å gjøre opptak av parts- og vitneforklaringer etter tvisteloven § 13-7 siden 2008, faktisk kan bli gjennomført fremover.»

Alle høringssvarene finner du her.