- Om skattevirkningen er usikker, kan det ikke være uriktig å gi råd om det, så lenge det ikke legges opp til unndragelse ved at opplysninger holdes skjult, skriver advokat Knut Boye i dette innlegget.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Hans fire forslag gjelder (1) salg av skatteveddemål, (2) tilrettelegging for ulovligheter, (3) råd om risiko for oppdagelse og håndheving, og (4) bistand til ubegrunnet hemmelighold.
Annonse
Regler for god advokatskikk (RGA) 3.1.8 lyder:
«En advokat skal
frasi seg et oppdrag hvis han får mistanke om at det omfatter en
transaksjon som medfører hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å
avstå fra å gjennomføre transaksjonen.».
Losnedals eksempler 2-4 dekkes i hvert fall av denne
bestemmelsen, ogi skatteunndragelse omfattes av hvitvasking.
I tillegg kommer RGA
1.2 første og annen setning, 1.3, og 2.2 som vil kunne gi grunnlag for å
konstaterer regelbrudd i de angitte saker, etter en konkret vurdering (se faktaboks).
Det
må også være en målsetning at regler gir veiledning, og ikke blir vanskelige
eller uklare å praktisere for advokater og tilsynsmyndigheter, og gjerne også
samkjøres med europeiske standarder.
- Lite praktisk
Konkret
antar jeg at Losnedals eksempel 1 for det første er lite praktisk (hvilke
klienter gjør samme skatte-disposisjon av slik type hundre ganger?), for det andre
er jeg usikker på hans beregningsmåte og forutsetningene for den (men har ikke
hatt tid til å regne på det).
For det tredje er ordlyden uklar: Hva er
«markedsføre»? Hvordan stiller det seg hvis man i en skattediskusjon peker på
risikoelementer og mulig gevinst – er det å markedsføre?
Ingen advokater
reklamerer med «Skattepakke XY tilbys med risikoanslag». Om skattevirkningen er
usikker, kan det ikke være uriktig å gi råd om det, så lenge det ikke legges opp
til unndragelse ved at opplysninger holdes skjult. Se også innvending under
eksempel 2 nedenfor.
- Dekkes av eksisterende regler
Losnedal
eksempel 2 dekkes av RGA 3.1.8.
Når
Losnedals forslag knytter seg opp til bestemmelsen i RGA 1.4 (om krenkelse av
menneskerettigheter) så angir den forbud mot «råd som advokaten forstår eller må forstå vil
innebære krenkelse», mens Losnedal for
skattereglene foreslår det utvidet til (en av variantene) «råd som advokaten forstår eller må forstå
vil innebære reell/betydelig/ikke ubetydelig risiko for
skatteunndragelse eller hvitvasking» (mine uthevelser).
Det er noe ganske annet.
Virkeligheten er uansett ofte ikke slik at advokaten «gir råd om» den ene eller
andre handling, men peker på hva han eller hun mener det er loven går ut på, og
herunder vil hva som kanskje er usikkert kunne bli diskutert.
- Avgrensninger etter rettslig prøving
Så lenge det ikke
søkes skjult (om hvilket eksempel 3 nedenfor) kan det ikke være i strid med RGA
for en advokat å gi råd om dette: En rekke avgrensninger av skattereglenes
rekkevidde er kommet etter rettslig prøving av tilsynelatende uklare
skattereglers rekkevidde, hvor utfallet i noen tilfelle innebærer at risikoen
slår til og klienten får skatteplikt og ofte tilleggsskatt, i noen tilfelle
straff, og i andre tilfelle viser det seg at forholdet ikke ble omfattet av
skatteplikten og advokatens råd – med risikovurdering – var godt.
RGA 1.2, 1.3 og 2.2
RGA 1.2 (første og annen setning):
En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.
Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.
RGA 1.3:
En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
RGA 2.2:
I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.
Skal det
likevel være i strid med RGA, fordi Høyesterett kunne kommet til et annet
resultat? Eller er det i strid med RGA bare hvis risikovurderingen var gal, men
ikke hvis den var riktig?
Oppdagelsesrisikoen
Losnedals
eksempel 3 handler om å gi råd om oppdagelsesrisikoen, og som han peker på kan det
i tilfelle kanskje også gis anvendelse ut over skatteunndragelsesområdet.
For
det første dekkes også dette av RGA 3.1.8 for hvitvasking (herunder skatteråd).
Og hvor praktisk er dette som et reelt problem? Hva vet de fleste
skatteadvokater om myndighetenes kapasitet som gir grunnlag for å gi råd om det
for de virkelig store transaksjoner (Losnedal bruker selv
mange-hundre-millioner-kroner-saker i sine eksempler)?
- Klientens rett til å få råd
Losnedals
eksempel 4 dekkes jo også av RGA 3.1.8 (og for så vidt av hans egne eksempel 2
og 3), men er dessuten uklar. Hva er «usaklig hemmelighold»? «Usaklig» og
«hemmelighold» i forhold til hvem, og i forhold til hvilke regler?
Det
vil selvfølgelig kunne forekomme at en advokat gir råd som bryter mot RGA også
slik den nå lyder, men det er ikke noen grunn til å tro at de fremsatte forslag
innebærer noen løsning på slike problemer eller gir klarere veiledning på en
måte som ikke innebærer et brudd på klienters rett til å få faglige råd av
advokater også om skattemessig vanskelige grensetilfelle.
LES MER OM FORSLAGENE TIL NYE ETISKE REGLER I SKATTE- OG TRANSAKSJONSRÅDGIVNING