ETIKK-DEBATTEN

- Lite praktiske forslag til nye regler i RGA

- Om skattevirkningen er usikker, kan det ikke være uriktig å gi råd om det, så lenge det ikke legges opp til unndragelse ved at opplysninger holdes skjult, skriver advokat Knut Boye i dette innlegget.

Publisert

Advokat Trygve Harlem Losnedal ber om innvendinger til sine forslag til (særskilte?) etiske regler for god advokatskikk (RGA) i skatteforhold.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Hans fire forslag gjelder (1) salg av skatteveddemål, (2) tilrettelegging for ulovligheter, (3) råd om risiko for oppdagelse og håndheving, og (4) bistand til ubegrunnet hemmelighold.

Regler for god advokatskikk (RGA) 3.1.8 lyder:

«En advokat skal frasi seg et oppdrag hvis han får mistanke om at det omfatter en transaksjon som medfører hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å avstå fra å gjennomføre transaksjonen.».

Losnedals eksempler 2-4 dekkes i hvert fall av denne bestemmelsen, ogi skatteunndragelse omfattes av hvitvasking.

I tillegg kommer RGA 1.2 første og annen setning, 1.3, og 2.2 som vil kunne gi grunnlag for å konstaterer regelbrudd i de angitte saker, etter en konkret vurdering (se faktaboks).

Det må også være en målsetning at regler gir veiledning, og ikke blir vanskelige eller uklare å praktisere for advokater og tilsynsmyndigheter, og gjerne også samkjøres med europeiske standarder.

- Lite praktisk

Advokat Knut Boye var tidligere partner i Simonsen Vogt Wiig, og har hatt møterett fra 1995. Han har vært leder for Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess, og underviser for JUS. Han har også en master i business administration fra Columbia University, USA.

Konkret antar jeg at Losnedals eksempel 1 for det første er lite praktisk (hvilke klienter gjør samme skatte-disposisjon av slik type hundre ganger?), for det andre er jeg usikker på hans beregningsmåte og forutsetningene for den (men har ikke hatt tid til å regne på det).

For det tredje er ordlyden uklar: Hva er «markedsføre»? Hvordan stiller det seg hvis man i en skattediskusjon peker på risikoelementer og mulig gevinst – er det å markedsføre?

Ingen advokater reklamerer med «Skattepakke XY tilbys med risikoanslag». Om skattevirkningen er usikker, kan det ikke være uriktig å gi råd om det, så lenge det ikke legges opp til unndragelse ved at opplysninger holdes skjult. Se også innvending under eksempel 2 nedenfor.

- Dekkes av eksisterende regler

Losnedal eksempel 2 dekkes av RGA 3.1.8.

Når Losnedals forslag knytter seg opp til bestemmelsen i RGA 1.4 (om krenkelse av menneskerettigheter) så angir den forbud mot «råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse», mens Losnedal for skattereglene foreslår det utvidet til (en av variantene) «råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære reell/betydelig/ikke ubetydelig risiko for skatteunndragelse eller hvitvasking» (mine uthevelser).

Det er noe ganske annet.

Virkeligheten er uansett ofte ikke slik at advokaten «gir råd om» den ene eller andre handling, men peker på hva han eller hun mener det er loven går ut på, og herunder vil hva som kanskje er usikkert kunne bli diskutert.

- Avgrensninger etter rettslig prøving

Så lenge det ikke søkes skjult (om hvilket eksempel 3 nedenfor) kan det ikke være i strid med RGA for en advokat å gi råd om dette: En rekke avgrensninger av skattereglenes rekkevidde er kommet etter rettslig prøving av tilsynelatende uklare skattereglers rekkevidde, hvor utfallet i noen tilfelle innebærer at risikoen slår til og klienten får skatteplikt og ofte tilleggsskatt, i noen tilfelle straff, og i andre tilfelle viser det seg at forholdet ikke ble omfattet av skatteplikten og advokatens råd – med risikovurdering – var godt.

RGA 1.2, 1.3 og 2.2

RGA 1.2 (første og annen setning):

En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.

Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.

RGA 1.3:

En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.

RGA 2.2:

I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.

Kilde: Advokatforeningens kommentarutgave til RGA

Skal det likevel være i strid med RGA, fordi Høyesterett kunne kommet til et annet resultat? Eller er det i strid med RGA bare hvis risikovurderingen var gal, men ikke hvis den var riktig?

Oppdagelsesrisikoen

Losnedals eksempel 3 handler om å gi råd om oppdagelsesrisikoen, og som han peker på kan det i tilfelle kanskje også gis anvendelse ut over skatteunndragelsesområdet.

For det første dekkes også dette av RGA 3.1.8 for hvitvasking (herunder skatteråd).

Og hvor praktisk er dette som et reelt problem? Hva vet de fleste skatteadvokater om myndighetenes kapasitet som gir grunnlag for å gi råd om det for de virkelig store transaksjoner (Losnedal bruker selv mange-hundre-millioner-kroner-saker i sine eksempler)?

- Klientens rett til å få råd

Losnedals eksempel 4 dekkes jo også av RGA 3.1.8 (og for så vidt av hans egne eksempel 2 og 3), men er dessuten uklar. Hva er «usaklig hemmelighold»? «Usaklig» og «hemmelighold» i forhold til hvem, og i forhold til hvilke regler?

Det vil selvfølgelig kunne forekomme at en advokat gir råd som bryter mot RGA også slik den nå lyder, men det er ikke noen grunn til å tro at de fremsatte forslag innebærer noen løsning på slike problemer eller gir klarere veiledning på en måte som ikke innebærer et brudd på klienters rett til å få faglige råd av advokater også om skattemessig vanskelige grensetilfelle.

Powered by Labrador CMS