Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).Foto: Liselotte Sabroe, NTB
- Et åpenbart løftebrudd fra justisministeren
Advokater i aksjonskomiteen for streiken reagerer på at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte til Dagsrevyen i helgen at departementet ikke har begått løftebrudd overfor Advokatforeningen.
Nestleder Espen Wangberg i Forsvarergruppen er en av flere advokater som har reagert på kommentaren justisministeren ga til Dagsrevyen lørdag kveld.
Mehl avviste at departementet har begått løftebrudd ved ikke å heve salærsatsen i tråd med Salærrådets anbefaling om en bærekraftig rettshjelpssats, og uttalte at «advokatene må som alle andre forholde seg til det budsjettet som legges frem for Stortinget».
Annonse
- Selvfølgelig vil det være budsjettmessige utfordringer i alle statsbudsjetter. Men Justis- og beredskapsdepartementet har inngått en konkret avtale med Advokatforeningen der departementet selv var med å opprette et uavhengig råd som skulle gi en anbefalt, bærekraftig rettshjelpssats. Når departementet så velger ikke å forholde seg til anbefalingen i det hele tatt, er det åpenbart et avtalebrudd, sier Espen Wangberg.
At departementet heller ikke kommenterte anbefalingen i statsbudsjettet, understreker dette, påpeker han.
Streiken har stor støtte blant advokater, forteller Wangberg,
- Kan ikke sees som noe annet
I Bergen er Elden-partner Kim Brügger Villanger kontaktperson for skyggeadvokater som benyttes av politiet i saker om kommunikasjonskontroll. Han reagerer også på justisministerens uttalelse.
– Det ble inngått en avtale som avsluttet den forrige streiken. Når man velger ikke å følge opp avtalen overhodet gjennom en heving av rettshjelpssatsen, kan ikke det sees på som noe annet enn et avtalebrudd. De siste årene har satsen hatt en realnedgang, og foreløpig er ingenting forandret, sier Villanger.
– Det er vanskelig å se på det som noe annet enn et løftebrudd når man
faktisk har inngått en avtale. I avtalen lå det en forpliktelse om å arbeide
for en bærekraftig sats. Man må se resultatet av det arbeidet for å si at
løftet er holdt. Streiken kan enkelt avsluttes ved at departementet følger
avtalen som er inngått.
Han forteller at det er et stort engasjement for streiken lokalt.
– Jeg opplever at mange mener det er både viktig og riktig å gjøre noe som en reaksjon på løftebruddet fra departementet, sier han til Advokatbladet.
Justisdepartementet: - Har økt satsen i hvert budsjettår
Advokatbladet har sendt skriftlige spørsmål til justisminister Emile E. Mehl om en kommentar til Advokatforeningens påstand om løftebrudd, og om hva i avtaleteksten Advokatforeningen eventuelt tolker feil, etter departementets syn.
Senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand svarer at det følger av avtalen mellom departementet og Advokatforeningen at det skal opprettes et salærråd som skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpsatsen.
- Departementet skal innta anbefalingen i departementets budsjettforslag til regjeringen, og synliggjøre anbefalingen i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S. Dette har departementet fulgt opp.
- Regjeringen har prioritert å øke rettshjelpsatsen i hvert budsjettår. Samtidig har departementet hele tiden vært tydelig på at avtalen ikke gjør unntak fra at regjeringen må følge budsjettprosessene, sier Romestrand.
Hun understreker at nivået på rettshjelpsatsen fastsettes av Stortinget, og at Stortinget og regjeringen kan ikke gi garantier for bevilgninger frem i tid.
- Det er krevende prioriteringer i justissektoren som følge av blant annet endret sikkerhetspolitisk situasjon som handler om landets sikkerhet, betydelig etterslep innen kriminalomsorgen og politiet for å nevne noe. Advokatene må forholde seg til budsjettet som Stortinget vedtar, sier hun.
Bergen: Aksjonen har fått følger
I Bergen har politiet så langt måttet legge bort én sak om kommunikasjonskontroll.
Sylvia Myklebust, leder for felles enhet for påtale i Vest politidistrikt, bekrefter overfor Advokatbladet at det har vært en begjæring om forlenget kommunikasjonskontroll så langt denne uken.
– Hadde det vært avgjørende med forlengning, hadde vi søkt om dispensasjon. Vi vurderte det dithen at det ikke var grunn til å søke, så vi lot den gå ut, sier hun.
Myklebust vil ikke kommentere hvor stort omfang av KK-saker de har i distriktet, men forteller at de nå undersøker hvilke muligheter de har for behandling av disse sakene mens skyggeadvokatene er i streik.
Juristforbundet: - Uakseptabelt
Juristforbundets president Sverre Bromander gir sin fulle støtte til advokatstreiken.
– Advokater må kunne jobbe for de som trenger det mest, uten å måtte si fra seg muligheten til normal inntektsutvikling. Det er uakseptabelt at justisministeren ikke følger opp avtalen hun inngikk med Advokatforeningen i juni 2022. Hun følger heller ikke rådene fra det uavhengige Salærrådet som ble opprettet som en del av avtalen, uttaler Bromander til Juristforbundets nettsider.
– Juristforbundet er Norges største organisasjon for jurister, advokater og dommere. Vi får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer i alle sektorer om den dårlige utviklingen av salærsatsene – fra domstoler og advokatbransjen, påtalemyndigheten og statsforvalterne, sier Bromander.
– Dette dreier seg ikke om urimelige salærkrav, men om en inntektsutvikling for offentlig oppnevnte forsvarere på linje med alle andre. Vi må huske at de gir rettshjelp til dem som trenger det aller mest. Dette handler om at loven skal være lik for alle, sier Sverre Bromander.
Stavanger: - Kunne gått hardere til verks
Kretsleder Ørjan Eskeland i Stavanger har fått mange positive tilbakemeldinger fra kolleger om streiken, forteller han.
- Streiken har stor støtte her i Stavanger. Men flere av de jeg har hatt kontakt med, mener at man tar litt forsiktig i, og at man kanskje burde ha gått hardere til verks, sier Eskeland.
Forsvarergruppen har varslet at det vil komme flere aksjoner utover våren.
«Vi har flere virkemidler og kan holde på lenge»
Da Forsvarergruppen var samlet til sitt årlige høstseminar på Sundvolden i fjor, var Matrix-advokat Olle Nohlin blant dem som tok til orde for at advokatene måtte streike som reaksjon på at rettshjelpssatsen i statsbudsjettet ble 249 kroner lavere pr. time enn satsen Salærrådet mener er bærekraftig.
Nohlin sitter i Forsvarergruppens aksjonsgruppe, som består av både forsvarere og bistandsadvokater.
Da det ble offentlig kjent at streik var et faktum nå i helgen, var han ikke sen med å vise engasjement i sosiale medier.
«Hei, justisminister Emilie Enger Mehl. Det er tid for fullfinansiering av rettsstaten, altså ikke bare penger til alt politiet ber om. Hvis du har lyst til å ha en bærekraftig rettsstat, må staten betale det det faktisk koster», skrev han i Facebook-gruppen Ingen rettssikkerhet uten rettshjelp.
Derfor streiker advokatene
Advokatforeningen krever at regjeringen hever rettshjelpssatsen i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i midten av mai.
Ifølge tall fra Advokatforeningen har den offentlige
rettshjelpssatsen hatt en realnedgang de siste tjue årene.
«Bare de siste ti årene har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang på 9 prosent. Over samme periode har prisene til advokater som jobber for egenbetalende privatpersoner hatt en realøkning på 17 prosent», heter det på Advokatforeningens informasjonssider om streiken. Til sammenligning har en gjennomsnittlig norsk årslønn økt med tretti prosent, ifølge Advokatforeningen.
Rettshjelpssatsen i Norge er på 1215 kroner i 2024. Samtidig betaler staten sine egne advokater i Regjeringsadvokaten 1850 kroner, altså 635 kroner mer pr. time.
Da advokatene aksjonerte for økt rettshjelpssats i 2021 /
2022, ble streiken avsluttet ved at Advokatforeningen og Justis- og
beredskapsdepartementet i juni 2022 kom til enighet om å etablere et uavhengig salærråd. Salærrådet skal hvert år komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Salærrådet skal ta hensyn til lønns- og
prisutviklingen, relevante
økonomiske utviklingstrekk og indekser, slik som SSBs indeks for juridisk
tjenesteyting, budsjettmessige
konsekvenser, forhold ved
kostnads- og produktivitetsutviklingen ved behandlingen av straffesaker og
benefiserte saker og rettspolitiske
målsettinger i sine anbefalinger om hva som er et bærekraftig nivå for rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Rådet består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og lagdommer Per Jordal.
«Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen», heter det i avtalen.
Det står også at «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».
I anbefalingen fra 2022 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1385 kroner. I 2023 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1464 kroner. Regjeringen satte satsen for 2024 til 1215 kroner, som er 249 kroner lavere enn Salærrådet mener er bærekraftig. Regjeringen har ikke kommentert Salærrådets anbefaling i budsjettet.
Advokatforeningen mener at regjeringen begår et løftebrudd ved ikke å følge Salærrådets anbefalinger.
I første omgang har Advokatforeningen tatt ut de hemmelige, faste skyggeadvokatene som påtar seg oppdrag for PST og Etterretningstjensten i Oslo i streik, samt advokater som tar oppdrag om kommunikasjonskontroll for politiet i Bergen og Stavanger. Streiken skal i første omgang vare i fire
uker.