Derfor vil de bli ledere av Forsvarergruppen

I forrige uke ble det kjent at Forsvarergruppens valgkomité har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet går inn for Cecilie Nakstad som ny leder, mens mindretallet har innstilt Mette Yvonne Larsen som ny leder etter Marius Dietrichson.

Valget skal skje på årsmøtet til Forsvarergruppen på Sundvolden kommende helg.

Cecilie Nakstad (52) er partner og styreleder i advokatfellesskapet Matrix Advokater i Oslo, som  består av elleve advokater og én advokatfullmektig. Hun har vært nestleder i Forsvarergruppen siden 2020. Hun sitter som Forsvarergruppens representant i Advokatforeningens hovedstyre.

Mette Yvonne Larsen (60) er partner i Advokatfellesskapet Mette Yvonne Larsen & CO (tidligere Advokatfirmaet Stabell & Co), et fellesskap som består av 19 advokater og to advokatfullmektiger.

Larsen har i en årrekke vært aktiv i flere av Advokatforeningens organer, blant annet som styremedlem i Forsvarergruppen og leder av Menneskerettighetsutvalget. Hun har også vært foreningens representant i European Criminal Bar Association.

- Bra med et reelt valg

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas synes generelt at det er positivt for foreningsdemokratiet at man gir de organene som skal velge sine ledere et reelt valg, sier han til Advokatbladet.

Da han ble valgt til leder i 2020, stod valget mellom ham selv og valgkomiteens kandidat, Kristin Veierød, partner i Hjort. Wessel-Aas ble foreslått av en gruppe på fire medlemmer i Oslo krets, og vant med 24 mot 17 stemmer.

- Da fikk Advokatforeningens representantskap to kandidater å velge mellom, og det synes jeg var bra. Det ville jeg ha ment også om det var min gode motkandidat som hadde blitt valgt, sier Wessel-Aas.

- Tilsvarende er det når Forsvarergruppen nå har to meget kvalifiserte kandidater å velge mellom. «Valg» som består av å stå overfor en valgkomités innstilling av kun én kandidat, er jo ikke et reelt valg, sier han.

Ambisjoner og mål

Advokatbladet har stilt Cecilie Nakstad og Mette Yvonne Larsen likelydende spørsmål om deres ambisjoner og mål, om rettstatenes utfordringer, om deres synspunkter på en mulig ny salær-aksjon, og om rettstatens viktigste utfordringer.

- Kan du kort si hvorfor du ønsker å bli leder av Forsvarergruppen, og hva du håper å oppnå?

Cecilie Nakstad:  - Forsvareren har en svært viktig rolle og er en garantist for rettssikkerheten. Jeg kan ikke tenke meg et annet yrke enn å være forsvarer. Å bli leder av Forsvarergruppen vil gi meg en unik mulighet til å kunne lede en gruppe med like engasjerte folk, og samtidig få anledning til å vise utad og i forskjellige fora hvor viktig forsvarerrollen er for at rettsstaten skal kunne drives effektivt og «gå rundt» uten for mange rettsskandaler.

 Mette Yvonne Larsen: - Jeg har blitt spurt av flere om å stille som leder, og jeg ønsker å bli leder fordi jeg tror jeg kan utføre et godt arbeid som tillitsvalgt i denne sammeheng, Jeg har lang erfaring med arbeid for foreningen, og jeg opplever meg selv som en arbeidsom og profilert lederkandidat.

- Jeg mener at de foregående ledere har gjort en meget solid jobb for Forsvarergruppen, og mye av dette kan jeg som leder nyte godt av. Men jeg ønsker også å jobbe videre med utvikling av forsvarerrollen – og faglig skolering av advokatene. Jeg drømmer om halvårlige seminarer i stedet for årlige, hvor vi kan oppdateres på EMD- praksis, EØS- rett og annet som skjer i faget vårt, og at vi også må ha muligheten til at våre medlemmer kan delta digitalt, slik at de slipper betydelige utgifter med å reise.

- De viktigste sakene

 - Hva tror du blir de viktigste sakene å jobbe med for Forsvarergruppen i neste toårsperiode?

Cecilie Nakstad: - Det er mange viktige saker, små og store. Som eksempler kan nevnes siktedes rett til innsyn i sin egen sak på ethvert trinn av saken, mindreåriges og psykisk sykes situasjon i rettspleien, og så kommer man jo ikke unna arbeidet med å få til en høyere rettshjelpssats. Jeg har også et personlig ønske om å få med enda flere medlemmer i Forsvarergruppen fra andre deler av landet enn det sentrale østlandsområdet.

Mette Yvonne Larsen: - Forholdene i norske fengsler; for eksempel kroppsvisitering etter besøk, at ressursene i fengslene er sterkt redusert, og at psykisk syke settes i fengsel. Videre at klimaet for våre klienter er blitt hardere på grunn av den sterkt utvidede lovgivningen om politimetoder. Vi ser at de i økende grad blir utsatt for mer og mer inngripende metoder som ikke ivaretar retten til privatliv. Klienter utsettes oftere for overvåkning, og vi ser at kravet til mistanke er lavt. 

- Videre uthules reglene om taushetsplikt og diskresjonsplikt i forholdene mellom klient og advokat. Og så er det viktig å holde et evigvarende fokus på unge lovbryteres rettigheter. Jeg ønsker også å jobbe for medlemmenes interesser i form av levelige arbeidsvilkår, både hva gjelder generell salærsats, dekning av reisetid og stykkprisene.

Ja eller nei til ny salær-aksjon?

- På høstseminaret kommer det til å bli diskusjon om Advokatforeningen bør starte en ny salær-aksjon. Har du en oppfatning om dette?

Cecilie Nakstad: - Forsvarerne er forbanna, og hvordan vi skal reagere på årets skuffende budsjettforslag blir et tema der alle må få anledning til å komme med sin mening og forslag til reaksjoner. Aksjoner kan ikke utelukkes, men jeg mener vi må være forsiktige med aksjoner som kan sette Salærrådet på spill.

- Salærrådet ser jeg på som grunnmuren i arbeidet mot en akseptabel og bærekraftig rettshjelpssats, og den grunnmuren står fortsatt, selv om reisverket ikke har kommet opp ennå.

Mette Yvonne Larsen: - Som medlem i forhandlingsutvalget arbeidet jeg med dette mye sist vår, om lag tretti til førti timer. Men nå ønsker jeg å lytte til mine kolleger før jeg ytrer meg.

Rettsstatens utfordringer

- Hva er de største utfordringene for rettsstaten akkurat nå?

Cecilie Nakstad: - Det har vært et kraftig økt fokus på fornærmede de siste årene, og det gjelder på flere plan; i politiet, for økonomiske bevilgninger og i samfunnet ellers. Selv om hensynet til fornærmede også er viktig, må det aldri gå på bekostning av siktedes rettssikkerhet, som er det helt overordnede mål i enhver rettsstat. Å sørge for at det ikke skjer er den største utfordringen slik jeg ser det.

- En annen utfordring vil være å stagge de høylytte ropene om fengselsstraffer for barn og ungdom som har kommet i kjølevannet av «svenske tilstander».

Mette Yvonne Larsen: - Den største utfordringen er at tilliten til rettsstaten muligens er svekket fordi det er avdekket svært alvorlige justisfeil i form av justismord, at feil person er dømt til å betale erstatning i en straffesak, og at mange sliter med å få behandlet sakene sine på nytt. Samtidig som politiet gis utvidede fullmakter.

Rekrutteringen til forsvareryrket

- Hvordan kan Forsvarergruppen bidra til å rekruttere unge advokater til å velge strafferett som spesialitet?

Cecilie Nakstad: - Det er ingen andre jurister som har en hverdag så full av action, variasjon, rettserfaring og kontakt med virkelige mennesker som forsvarerne. Dette må vi synliggjøre bedre i de miljøene der de yngre ferdes, blant annet på universitetene.

Et sted for advokatstandens «bakgårdskatter», en kontinuerlig motstemme og et uromoment. Slik ble Forsvarergruppen karakterisert da gruppen i oktober 2017 feiret sitt 40-årsjubileum

Forsvarergruppen 40 år: - Har bidratt til bedre holdninger

- I mitt firma har vi god erfaring med å tilby skriveplass til masterstudenter og engasjere traineer, der samtlige har ønsket jobb som forsvarere etter endt studie. «Jobbskygging» er også noe jeg har tenkt på som et mulig tiltak; dette er et konsept fra skoleverket, der elevene en hel dag følger en person på jobb.

Mette Yvonne Larsen: - Vi må gi dem en arena for skolering, debatt og engasjementet. Innrette oss slik at de tør å ta ordet. Og at de blir lyttet til. Jeg vil gjerne gjøre noe med seminarformen, slik at flere blir hørt.

Om kjønnsbalansen

- Må noe gjøres med kjønnsbalansen blant forsvarere, eller er den god?

Cecilie Nakstad: - Jeg tror ikke kjønnsbalansen er så aller verst, heller ikke på partnernivå. Men jeg har sett en tendens til færre mannlige advokatfullmektiger og søkere, noe som nok også har sammenheng med at andelen nyutdannede menn er lavere enn kvinner.

Mette Yvonne Larsen: - Den er god.

Advokatetikk blant forsvarere

- I Sverige har flere kriminelle kommet seg inn i forsvareryrket, og flere tidligere advokater sitter nå fengslet. Vi har også noen brodne kar i Norge. Hva kan Forsvarergruppen gjøre for å holde den etiske fanen høyt blant forsvarere?

Cecilie Nakstad: - Alle yrkesgrupper har brodne kar. Det er ikke mitt inntrykk at dette er noe utbredt problem i forsvarerstanden. Tvert imot opplever jeg forsvarere generelt som svært etisk bevisste.

- Å sette etiske problemstillinger på agendaen er noe vi allerede gjør kollektivt i Forsvarergruppen, og det er mitt inntrykk at dette også gjøres jevnlig i de enkelte advokatfirmaene, og det vil vi fortsette med. Dersom det skulle dukke opp uredelige eller kriminelle forsvarere, må dette håndteres av de rette instanser.

Mette Yvonne Larsen:  - Forsvareretikk må inn med morsmelka. Vi må komme med praktiske eksempler på hva slags etiske dilemmaer man kan oppleve, og selv være forbilder for de unge.