– De sakene vi smertefullt har erfart, er en understrekning av etterforskning som en viktig oppgave for politiet, sier Tor-Aksel Busch (72).
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
JUSTISFEIL
Tidligere riksadvokat: - Fokus bør rettes mot fire områder
– Borgerne er vitne til at rettstaten svikter i noen avgjørende saker. Da er det helt nødvendig at aktørene viser stor grad av ydmykhet, og at det iverksettes konkrete tiltak for å unngå at slikt skjer igjen, mener tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Han ledet Riksadvokatembetet først som assisterende riksadvokat fra 1987, og senere som påtalemyndighetens øverste leder fra 1997 til 2019.
– Jeg behandlet en stor andel av de alvorligste drapssakene i dette landet i mer enn tretti år, forteller Tor-Aksel Busch.
– All grunn til å beklage
Torsdag ble Viggo Kristian frifunnet for voldtekt og drap i Baneheia, 22 år etter handlingene fant sted. Denne høsten har også fetteren til Birgitte Tengs blitt frikjent for erstatningsdommen til Birgittes foreldre, 25 år etter han ble frikjent for handlingene i lagmannsretten.
– Det er et tungt ansvar å tiltale personer, det er det ingen tvil om. Man prøvde å gjøre samvittighetsfulle og grundige vurderinger, gitt det materialet vi hadde den gangen, og med den erfaringen vi mente vi besatt, sier Busch.
– Det er all grunn til å beklage den situasjonen vi er i. Både overfor de som er direkte involvert og domfelt, men også de pårørende som så langt ikke har fått de svar som en rettsstat ønsker å gi dem. Det er situasjoner som dette man for enhver pris ønsker å unngå.
Det er særlig fire omstendigheter Busch trekker frem som har vært gjennom en positiv utvikling siden de to sakene ble etterforsket. Oppmerksomheten videre bør være å utvikle og jobbe med disse momentene, mener han.
Bredere etterforskning
– For det første blir alvorlige straffesaker etterforsket mye bredere nå enn tidligere. I «gamle dager» ble det tidlig angitt en retning som man gjerne holdt lenge fast ved. I dag er det anerkjent og praktisert at man skal se etter ulike alternativer og hypoteser som skal prøves ut, forteller han.
For å opprettholde utvikling og kvalitet på etterforskningsnivå, legger han vekt på viktigheten av at det satses mer på etterforskning i politiet.
– Politiet må ha det kritiske søkelyset med seg, og se etter alternative forklaringer. Selvsagt må statsadvokatene og riksadvokaten gjøre det samme, men ansvaret for etterforskning og oppklaring ligger i første rekke hos politiet. Derfor trenger vi de kompetente og gode etterforskningsmiljøene som er i stand til å oppklare det samfunnet med rimelighet bør forvente.
I 2016 ble «etterforskningsløftet» iverksatt av Busch i samarbeid med daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård. Ved hjelp av en handlingsplan skulle straffesaksbehandlingen i politiet styrkes, ved å heve kvaliteten ved etterforskning og påtalearbeid i hele landet.
– Det er mulig å få til, men det krever en satsing. Etterforskningsløftet var etter mitt syn et viktig og godt skritt. Jeg håper det blir fulgt opp, sier han.
Nye avhørsmetoder
Den andre endringen han vil trekke frem er at avhørsmetodikken har utviklet seg siden Birgitte-saken og Baneheia-saken.
– Gode miljøer i politiet har jobbet frem nye avhørsmetoder på en aldeles utmerket måte. Man får avhør med bedre kvalitet som det kan rettes færre innvendinger mot. Det at man dyrker en metode som verdsetter de åpne spørsmål har vært av stor betydning, sier Busch.
Han understreker videre at avhørene i dag dokumenteres med lyd og bilde.
I 2012 oppnevnte Busch en arbeidsgruppe for utredning av avhørsmetodikk i politiet som ga sin utredning et drøyt år etter. Hovedkonklusjonen i rapporten var at «politiet i gjennomfører sine avhør på en god og betryggende måte».
Utvikling i DNA-forskning
Det tredje punktet der Busch mener det har skjedd en stor utvikling, er innen DNA-analyse. Det var ikke mulig den gangen å få frem den informasjonen man har fått frem nå, mener han.
– Det er ingen tvil om at metodene på området er under stadig utvikling, og gir bedre svar både for å underbygge eller avkrefte en mistanke, sier han.
– Jeg tror ikke vi har sett slutten på den utviklingen. DNA i sin spede begynnelse og frem til nå har undergått noen kvantesprang som vil være av stor betydning for å få mest mulig korrekt resultat i fremtiden.
Mer kritiske
Det siste utviklingstrekket han mener er svært relevant, er utviklingen av kritisk tenkning.
– Disse voldsomme negative erfaringene gjør noe med oss alle. Fra yngste etterforsker til eldste dommer. Man tar innover seg de erfaringene man gjør seg, og blir på den måten mer kritisk. Det er saker man aldri glemmer.
– Man ser etter andre potensielle muligheter, og har et mer åpent sinn for at det kan være andre forklaringer. Det er en viktig erfaring for alle aktørene i rettsstaten, og man skal ikke undervurdere betydningen av den.
Han peker videre på at det ligger en balanse i det å være kritisk. Samtidig som man skal ha en kritisk innstilling, må man også strebe etter å gi de svar som må gis i straffesaker.
– Det er slik at man også kan bli for kritisk. Det sikreste man gjør for å unngå at noen uskyldige blir dømt, er å frifinne alle, og det kan vi selvsagt ikke gjøre. De skyldige skal dømmes og må dømmes. Det er noe å balansere dette, sier han.
Tilhenger av kommisjonen
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har vært omdiskutert i forbindelse med justisfeilene i den senere tid. Busch, som selv var med på å foreslå en slik kommisjon, tror man skal være forsiktig med å skrote dette systemet.
– Jeg har vært en sterk tilhenger av det systemet vi fikk, og en av fadderne til det hele. Går man tilbake og ser på systemet før kommisjonen, der domstolene behandlet gjenopptakelsessakene, ser man at det ble mye kritikk og liten tillit til avgjørelsene, sier han.
– Det kan være at kommisjonen kan organiseres på en bedre måte, men det å erstatte systemet tror jeg ikke er løsningen eller veien å gå, sier Busch.
