- Debatten bør bli en øyeåpner for diskrimineringen mange minoritetsjurister opplever
- Kulturell kompetanse er en sosial kompetanse som bør verdsettes av alle arbeidsgivere, skriver jusstudentene Sarah Zahid og Sarita Prabhakar fra Mino.Jur Bergen
Forrige uke uttalte advokat og UiO-sensor Olav Lægreid at flerkulturelle jurister sliter med å forstå jussen som fag. Uttalelsene utløste en nødvendig og etterlengtet debatt om rasisme og flerkulturell kompetanse i advokatbransjen.
Folk flest har tatt avstand fra Lægreids rasistiske utsagn som «åndsfattigdom» og «bangla-dialekt», men likevel har diskusjonene om hva minoritetsbakgrunn har å si for rettsanvendelse, blusset opp.
Enkelte hevder etnisk bakgrunn er irrelevant, mens andre ser på det som en svakhet eller styrke.
Mangfold blant minoritetsstudenter
Hvor god jurist man blir eller ikke blir er avhengig av mange faktorer: valg, miljø, rutiner, tid, språk, retorikk osv. Når det kommer til etnisk bakgrunn så er det lite som tyder på at det er avgjørende for ens forståelse og ferdigheter innenfor jussfaget. Det finnes riktignok minoritetsjurister som har slitt med faget fordi de ikke har norsk som morsmål, eller fordi de har lært språket senere, men det finnes også minoritetsjurister med utmerket språk og fabelaktig argumentasjonsevne. Poenget er at det finnes mangfold blant minoritetsjurister. For oss er det så selvinnlysende at det nesten er flaut å måtte påpeke.
Les alle sakene om språkdebatten
-
Språkrådets forslag om å forby ordet «jusen» får blandet mottagelse blant jurister
- At Språkrådet vil forby ordet «jusen», ler jeg godt og høyt av, sier Geir Woxholth. - Det blir for dumt å snakke om «jus», mener stipendiat Knut Sande.
-
Høyesterettsadvokatens retoriske tips for å lykkes i skranken
Som advokat har Arne Meltvedt (86) prosedert over tusen saker for Høyesterett, og han er kjent for sine retoriske evner og glimrende prosedyrer. Her kan du lese hans beste råd.
-
Slik blir du bedre i retten: Få tips fra retorikk-ekspert
Hvordan få dommeren til å sitte og nikke og følge årvåkent med på det du sier, og til å få lyst til å gi deg medhold? – Du må, i tillegg til gode argumenter, levere en kronologisk fortelling som berører lytteren emosjonelt, råder jusprofessor og retorikk-ekspert Sverre Blandhol.
-
Slik kan du påvirke dommeren til å gi deg medhold
Prosedyreadvokat Magnus Hellesylt i Wiersholm deler her sine råd om hvordan man skal formulere seg i skranken slik at man blir lyttet til.
-
Taper kampen mot enkelte juridiske uttrykk
Mange jurister bruker gammeldagse ord som «hensynta», «begunstige» og «for så vidt gjelder». Vanskelig språk kan skape uklarheter, mener Språkrådet, som har laget en ny, stor håndbok for jurister med skrivetips og forslag til forenklinger.
-
Snakker du «advokatsk» eller forståelig norsk?
– Vi bør utvikle norske ord. For eksempel kan «compliance» oversettes med «forsvarlighet», sier Petter Gottschalk, professor emeritus ved BIs institutt for ledelse og organisasjon, og IT-ekspert.
«Kuvert»?
Vi som jusstudenter med minoritetsbakgrunn opplever jussen som et tungt og vanskelig fag, men det skiller oss ikke fra de etnisk norske jusstudentene. Tvert imot. Juss er (!) et tungt og vanskelig fag. Vi må imidlertid innrømme at vi under studiet har måttet Google oss frem til ord som «hyttenaust» og «kuvert» under kollokviegrupper, men vi lider ikke av åndsfattigdom av den grunn.
Som jurist har man potensielt mye makt over andre menneskers liv. Det gjelder både dommere, lovgivere og advokater. Det er derfor demokratisk viktig at slike beslutningstagere reflekterer det samfunnet vi lever i. Kultur, kjønn, etnisitet og seksuell legning er alle ulike kompetanser. Vi synes det er pussig at det er så mye snakk om mangel på mangfold i politikken, men ikke blant jurister. Både jurister og politikere skal ta beslutninger som påvirker samfunnet. Det er derfor behov for representasjon for å sikre mest mulig rettferdige løsninger.
- Bør bli en øyeåpner
Grammatikk og gode språkferdigheter er nødvendig for å løse praktikumoppgaver, men i arbeidslivet må en jurist også kunne forstå sin klient. Kjennskap til folks kulturer, tradisjoner, språk og religioner gir oss en bedre forståelse av dem og av situasjonen. Kulturell kompetanse er derfor en sosial kompetanse som bør verdsettes av alle arbeidsgivere. Dessverre blir denne kompetansen heller sett ned på. Forskning viser at et utenlandsk navn reduserer muligheten for å bli innkalt til jobbintervju med hele 25 prosent.
Denne debatten handler om mer enn en UiO-sensor som skrev rasistiske kommentarer på Facebook. Vi håper dette blir en øyeåpner for den diskrimineringen mange minoritetsjurister opplever, slik at vi aktivt kan bekjempe dette problemet. Sist men ikke minst så håper vi at arbeidsgivere klarer å se den ressursen det er å ha minoritetsbakgrunn som jurist i et mangfoldig samfunn.
Mangfold og flerkulturell kompetanse på en arbeidsplass har en egenverdi, jf. ren logikk.
