Justisministeren: - Aksjonen er ikke en streik

Rett over påske stilte justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, et skriftlig spørsmål til justisministeren, etter at Mehl i en uttalelse til Advokatbladet sa at streiken var en ulovlig aksjon som må avsluttes.

«Hvorfor mener statsråden at Forsvarergruppen i Advokatforeningen sin aksjon er ulovlig?», spurte Unneland.

- Når justisministeren betegner en tilsynelatende fullt lovlig og veldig forståelig aksjon som ulovlig, så må det rett og slett begrunnes. Man kan ikke bare kaste ut en så kraftig uttalelse uten nærmere forklaring, sa Unneland til Advokatbladet.

- Er ikke en streik

Mehl åpner sitt svar med å vise til at Advokatforeningen gjennomgående omtaler sin aksjon som en «streik».

«Jeg ønsker innledningsvis å understreke at advokatene som aksjonerer ikke er statlig ansatte og at aksjonen som pågår derfor ikke er en streik», skriver Mehl.

Hun påpeker at streikeinstituttet er et virkemiddel som er forbeholdt arbeidstakere og som er regulert og rammet inn i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. 

«Jeg viser også til at flere eksperter innen arbeidsrett er helt tydelige på at aksjonen ikke er en streik.»

- Handlefriheten rammet inn av regelverk

For Advokatforeningen og advokatene er det næringslivets regler som gjelder, påpeker Mehl.

«Blant annet er de næringsdrivendes handlefrihet rammet inn av konkurranserettslig og kontraktsrettslig regelverk. Videre regulerer lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott (boikottloven) hva som utgjør en boikott og når en boikott er rettsstridig», skriver hun. 

En boikott kan være ulovlig på flere grunnlag, ifølge Mehl.

«Dette vil blant annet bero på en nærmere vurdering av de skadevirkningene den har. De sakstypene det er offentlig kjent at er rammet av aksjonen har blant annet betydning for virket til våre hemmelige tjenester og muligheten tjenestene har til å få gjennomført overvåkningstiltak med videre. Dette er noe jeg følger løpende med på.»

- Ikke overraskende

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas setter pris på at Mehl ikke lenger hevder at aksjonen er ulovlig.

- Statsrådens svar fremstår som en fullstendig retrett med hensyn til hennes forbeholdsløse påstand før påske om at aksjonen var «ulovlig». Det er fint, men ikke overraskende. Det overraskende og oppsiktsvekkende var at en justisminister fremmet slike ubegrunnede påstander offentlig, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningen er selvfølgelig klar over at at advokatene som forutsettes å påta seg de ulike oppdragene der staten har plikt til å dekke kostnadene til borgerens krav på rettshjelp, ikke er ansatte, og at det ikke er tale om en streik i arbeidsrettslig forstand, fremholder han.

- Det har vi heller aldri sagt. Aksjonen går enkelt sagt ut på at advokater som får forespørsel om oppnevnelse som advokat i de typene saker som aksjonen så langt retter seg mot, høflig takker nei - til oppdrag som de heller ikke har noen plikt til å påta seg. 

- Underfinansiert rettshjelpsordning

Aksjonen skjer som en politisk markering fra advokater som vanligvis påtar seg denne type saker, poengterer Wessel-AAs.

- Den offentlige rettshjelpsordning er vitterlig så underfinansiert at det ikke kan ytes forsvarlig rettshjelp på ordningens satser. Advokatene «streiker», slik uttrykket brukes i dagligtale om at noen setter seg på bakbena og sier «nok er nok».. 

Han er ikke bekymret over statsrådens henvisning til boikottloven.

- De aktuelle aksjonsformene tar ikke «sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre», slik boikottloven definerer boikott. De aktuelle aksjonene går som sagt bare ut på at noen advokater - som en politisk markering mot en underfinansiert offentlig rettshjelpsordning, som ikke gir borgerne tilgang på forsvarlig rettshjelp - i noen utvalgte sakstyper, i en periode takker høflig nei til forespørsler om å la seg oppnevne som advokat i enkeltsaker. 

- Aksjonen vil vedvare

Han minner om at staten ikke - verken gjennom boikottloven eller på annet rettsgrunnlag - kan tvinge uavhengige advokater til å påta seg slike oppdrag, og at det opereres med med dispensasjonsordninger i alle sakene som rammes av aksjonen.

- Ordningene fungerer også i praksis.  Aksjonene – i forskjellige former – vil vedvare inntil regjeringen viser at den vil følge opp den avtalen som ble inngått, ved å ta det uavhengige Salærrådets klare anbefaling på alvor. Jeg håper at statsråden nå vil fokusere på det viktige rettssikkerhetsproblemet, fremfor å fremme ubegrunnede påstander om at advokatens markering av problemet er «ulovlig», sier Wessel-Aas.

- Svarer ikke på det hun ble spurt om

Nestleder i Forsvarergruppen og medlem av aksjonskomiteen, Espen Wangberg, mener at justisministeren ikke svarer på det hun ble spurt om.

 – Hun påstod at aksjonen er ulovlig, men hun har ikke utredet eller gjort rede for hva hun konkret mener at er ulovlig i dette tilfellet. Da advokatene aksjonerte i Høyesterett, ble det konkludert med at aksjonen havnet på utsiden av boikottloven. Det mener jeg streiken gjør nå også. Dette er lovpålagte regler hvor staten forutsetter at advokater påtar seg oppdrag og hvor advokaten nå sier nei, sier Wangberg.

- Må slutte å tulle

Advokat Kurt Weltzien i NHO er en av arbeidsrettsekspertene som  mener at det er feil av Advokatforeningen å bruke betegnelsen streik.

«Nå må Advokatforeningen og Justisdepartementet slutte å tulle. Det foreligger ingen «streik». Advokatene er ikke ansatt, men selvstendig næringsdrivende. Advokatene driver en boikottaksjon, ved å nekte å påta seg oppdrag på de aktuelle satsene. Hvorvidt boikottaksjonen er lovlig eller ei beror på en vurdering av boikottloven § 2», skrev Weltzien i et innlegg på LinkedIn i forrige uke.