Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson i SV og medlem av Justiskomitéen.Foto: Kari Hegstad
- Justisministerens harde uttalelser må begrunnes
Stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland fra SV ber justisminister Emilie E. Mehl forklare hvorfor hun mener at advokataksjonen er ulovlig. Advokat Kurt Weltzien i NHO mener at Advokatforeningens aksjon er en boikott, ikke en streik.
Brevet er foreløpig ikke besvart, opplyser Wessel-Aas.
I dag sender stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV), som sitter i justiskomiteen, et skriftlig spørsmål til Mehl der han ber om det samme.
- Stortinget må på banen
- Når justisministeren betegner en tilsynelatende fullt lovlig og veldig forståelig aksjon som ulovlig, så må det rett og slett begrunnes. Man kan ikke bare kaste ut en så kraftig uttalelse uten nærmere forklaring, sier Unneland til Advokatbladet.
Hans skriftlige spørsmål har omtrent det samme innholdet som Advokatforeningens brev.
- Her må også Stortinget på banen. Dette er en betent konflikt som ministeren fyrer oppunder med denne type uttalelser. Jeg har stor forståelse for at det må oppleves provoserende for de som nå aksjonerer på vegne av rettssikkerheten i samfunnet, å bli karakterisert på denne måten av landets justisminister, sier Unneland.
Statsråd Mehl må svare på det skriftlige spørsmålet fra Unneland innen seks hverdager.
Debatt på LinkedIn
I påskeuken har det pågått en debatt om advokatstreiken på LinkedIn i kjølvannet av justisministerens uttalelser.
Advokat og PhD Kurt Weltzien er spesialist på kollektiv arbeidsrett.Foto: NHO
Advokat Kurt Weltzien i NHO - som inntil for kort tid siden var avdelingsdirektør for advokatene i NHO - mener at det er feil av Advokatforeningen å bruke betegnelsen streik.
«Nå må Advokatforeningen og Justisdepartementet slutte å tulle. Det foreligger ingen «streik». Advokatene er ikke ansatt, men selvstendig næringsdrivende. Advokatene driver en boikottaksjon, ved å nekte å påta seg oppdrag på de aktuelle satsene. Hvorvidt boikottaksjonen er lovlig eller ei beror på en vurdering av boikottloven § 2», skriver Weltzien.
Advokat og arbeidsrettsekspert Jan Fougner i Wiersholm spør Weltzien om svaret er en lovlig boikott.
«Tja. Tror dette koker ned til en forholdsmessighetsvurdering etter paragraf 2 c. Svak gruppe lider av aksjonen, samtidig som det ikke er noe «dispensasjoner», så vidt jeg vet. Da tenker at aksjonen fort blir ulovlig», svarer Weltzien.
Han legger til at reglene absolutt er ganske strenge, og at« aksjonsformen absolutt kan diskuteres, men det kan jammen meg Mehls opptreden gjøre også!!!».
- Anvender feil juss
I en melding til Advokatbladet skriver Weltzien at Advokatforeningen anvender feil juss.
«Etter boikottlovens system er det boikottanten - i dette tilfellet Advokatforeningen - som oppfordrer til boikott og den enkelte advokat som følger oppfordringen til boikott - som må vurdere forholdsmessigheten i sin aksjon», skriver Weltzien.
«At Advokatforeningen ber om «dispensasjonssøknader», innebærer bare at de ikke ønsker å ta ansvaret for virkningene av aksjonen. Politisk kan man forstå et slikt ønske, men det er feil juss», skriver han i meldingen.
- Jeg støtter aksjonens formål, men ikke dets virkemiddel, understreker han.
- Politisk markering
Advokatforeningens aksjon er en politisk markering, og ikke en boikott, svarer Jon Wessel-Aas.
- Vi er selvfølgelig klar over at advokatene som forutsettes å påta seg de ulike oppdragene der staten har plikt til å dekke kostnadene til borgerens krav på rettshjelp, ikke er ansatte, og at det ikke er tale om en streik i arbeidsrettslig forstand. Det har vi heller aldri sagt, sier Advokatforeningens leder.
- Aksjonen går ut på at advokater som får forespørsel om oppnevnelse som advokat i de typene saker som aksjonen så langt retter seg mot, høflig takker nei til oppdrag som de heller ikke har noen plikt til å påta seg. Det skjer som en politisk markering fra de samme advokatene, mot en offentlig rettshjelpsordning som vitterlig er så underfinansiert at det ikke kan ytes forsvarlig rettshjelp på ordningens satser. De «streiker», slik uttrykket brukes i dagligtale om at noen setter seg på bakbena og sier «nok er nok», fortsetter han.
- Rammes ikke av boikottloven
Advokatforeningen er ikke enige i at aksjonene rammes av boikottloven.
- De aktuelle aksjonsformene tar ikke «sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre», slik boikottloven definerer boikott. De aktuelle aksjonene går som sagt bare ut på at noen advokater, som en politisk markering mot en underfinansiert offentlig rettshjelpsordning, som ikke gir borgerne tilgang på forsvarlig rettshjelp, i noen utvalgte sakstyper, i en periode takker høflig nei til forespørsler om å la seg oppnevne som advokat i enkeltsaker, sier han.
- Staten kan selvsagt ikke, verken gjennom boikottloven eller på annet rettsgrunnlag, tvinge uavhengige advokater til å påta seg slike oppdrag. Det er for øvrig feil at det ikke er dispensasjonsordninger. Det er det i alle sakene som rammes av aksjonen, og ordningene fungerer også i praksis, sier Wessel-Aas.
Lov om boikott
§ 1
Med boikott mener
denne lov en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade
eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller
virksomhets økonomiske samkvem med andre
§ 2
Boikott er
rettsstridig:
a. når den har et rettsstridig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd;
b. når den blir foretatt eller holdt vedlike ved rettsstridige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte eller ved usanne eller misvisende opplysninger;
c. når den vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, eller når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg;
d. når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel, eller uten at det på forhånd overfor ham og dem som en boikottoppfordring er rettet til, er gjort fyllestgjørende rede for grunnen til boikotten.
