Gatejuristen har i snart 20 år tilbudt gratis rettshjelp.Foto: Privat
- Gatejuristen skal yte rettshjelp som er av minst like god kvalitet som hos advokatkontorene
Marta Trzcinska Slinde (39) kom til Norge som asylsøker fra Polen på 1980-tallet, og er i dag leder for Gatejuristen. I dette sommerintervjuet snakker hun blant annet om karrierevalg og viktigheten av at fremtidens jurister og advokater får kjennskap til samfunnets sårbare grupper.
I 1657 ble det besluttet å utvide Oslo by. Sjøbunnen ved stranden nedenfor Dronningens gate ble fylt igjen, og Skippergata ble anlagt. Med årene har gaten fått et litt frynsete rykte, og i det fine sommerværet er antallet narkomane og hjemløse påfallende.
Ett navn, to tiltak
Virksomhetens navn er Gatejuristen, og den består av to likestilte tiltak som heter Gatejuristen og Barnas Jurist. Marta Slinde er leder for begge tiltakene, men fokuset i dette intervjuet er på Gatejuristen med tilhørende målgruppe.
I nummer 23 ligger Gatejuristen, virksomheten som i 2004 ble etablert av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Gatejuristen tilbyr gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt et rusproblem. Lederen av tiltakene er Marta Slinde. Dette har hun vært i nærmere to år.
Annonse
- Gatejuristen har i snart 20 år tilbudt gratis rettshjelp. Siden oppstarten av Oslokontoret har vi fått Gatejuristkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Bergen og Kristiansand, og vi vokser sakte men sikkert, sier Slinde.
- I 2015 ble det dessuten opprettet et ytterligere tiltak for barn og unge under Gatejuristparaplyen: Barnas jurist. I 2022 finnes Barnas Jurist i Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Tromsø. Jeg har ansvaret for Oslokontoret, forteller hun.
Marta Slinde (39)
Opprinnelig fra: Født i Polen, Gdansk. Kom til Norge som asylsøker, vokst opp i Kristiansand.
Fagområde: Ledelse, arbeidsrett og likestilling og diskrimineringsrett.
Antall timer på jobb i uken: Stort sett ordinær arbeidsdag, god balanse mellom jobb og fritid.
Champagne eller øl? Ja, takk begge deler. Men helst et glass rødvin.
Tidligere har Slinde blant annet vært daglig leder i Stiftelsen Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oslo, daglig leder i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og hovedstyremedlem i Juristforbundet. Det er de ideelle organisasjonene som opptar Slinde.
- Jeg tenker noen ganger på hvordan karrieren min hadde sett ut dersom jeg hadde gått advokat-løpet i stedet. Muligheten for å bli advokat har alltid vært der; jeg har blant annet hatt to fullmektigperioder. Men hver gang har jeg blitt dratt tilbake til den ideelle frivillige sektor. Det har stor gjenklang i meg; det er dette jeg vil med karrieren min. Jeg vil hjelpe de som trenger det aller mest; endre livet deres til det bedre, forteller hun.
Synes jussen var ekstrem tung
Slinde var barn da hun kom til Norge, og er oppvokst i Kristiansand. I 2003 startet hun på jusutdanningen ved Universitet i Oslo. I starten synes hun at studiet var ekstremt tungt og uoversiktlig. Men så forandret ting seg.
- Jeg bestemte meg etterhvert for å begynne hos JURK. Gjennom arbeidet her fikk jeg praktisert jussen på en helt ny måte og jeg så hvordan jeg kunne bruke kunnskapen min til virkelig å utgjøre en forskjell. Ting falt på plass for meg, og tiden her definerte min karriere. Dette viser at jusutdanning alltid er nyttig; du kan bruke den til så uendelig mye forskjellig, sier hun.
Å ha rett vs. å få rett
Gatejuristen, som består av advokater, jurister og jusstudenter over hele landet, behandler mer enn fem tusen saker årlig. De bistår mennesker som ikke selv er i stand til å hevde sin rett, og veileder og representerer klienter som står uten annen mulighet for rettslig bistand. Klientene kan få hjelp på alle rettsområder, men som leder av Oslo-kontoret ser Slinde at det er noen behov som er klart større enn andre.
- Det er mangel på grunnleggende menneskelige behov som går igjen i de fleste av de sakene vi behandler. Folk oppsøker oss fordi de har behov for mat, bolig og helsehjelp. Dette reiser juridiske problemstillinger, men også rent praktiske spørsmål, forteller hun.
- Det er også veldig mange som opplever at de ikke får den støtten de har rett på fra sosialtjenesten, og vi har veldig mange erstatningssaker. En gjenganger er dessuten mennesker som kommer til oss med enorme mengder gjeld og folk vanskeligheter grunnet digitalt utenforskap. Felles for mange av de sakene vi behandler er at klientene har rett, men de vet ikke hvordan de skal få rett, sier hun.
Bistår på flere måter
Selv om sakene er mange og til tider omfattende, er Slinde klare på at rettshjelpen ikke står tilbake for noe.
- I Gatejuristen skal det ytes rettshjelp som er av minst like gode kvalitet som det man vil få fra et advokatkontor. I tillegg hjelper vi klientene på en mer helhetlig måte: Det er aksept for at klientene våre ikke kommer til rett tid til rett sted, at ting misforstås, og at det kan gjøres feil. Det kan til tider være en noe krevende målgruppe å jobbe med, men til gjengjeld er gleden så stor når vi lykkes, forteller hun.
Dersom klientene ikke kan komme til Gatejuristen, kommer Gatejuristen til dem.
- Vi er gatenære, lette å få tak og ønsker å møte målgruppen vår der hvor de er. Klientene våre kan ringe oss eller besøke oss her på kontoret. Vi driver også mye med oppsøkende virksomhet, og ofte drar vi ut og møter klientene i institusjoner, i fengsler og på andre møtesteder som finnes på gata. Vi er synlige i bybildet, og tar med oss syklene våre for å vise vår tilstedeværelse. Dette skaper tillit, og da kommer folk ofte hit, forteller Slinde.
Tommel opp til rusreform
I Gatejuristen mener de at en innføring av rusreformen vil kunne løse flere av de problemene klientene sliter med. Reform er det fremste og mest effektive virkemiddelet myndighetene kan ta i bruk for å hjelpe de rusavhengige, mener Slinde.
- En innføring av rusreformen vil være kjempeviktig for vår målgruppe og for hvordan de blir møtt på alle samfunnsområder. Det er helt avgjørende for at de skal få den hjelpen de trenger. Vi mener at et rusproblem må behandles på lik linje med alle andre helseutfordringer, både hos fastlegen, i spesialisthelsetjenesten og andre steder.
- Vi har en frustrerende utdatert ruspolitikk i landet vårt. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel til å motvirke uønsket atferd, og skal derfor bare brukes når det ikke finnes andre reaksjonsformer som er egnet for å oppnå det overordnede målet. Når det er så klart at andre reaksjonsformer vil være mye mer formålstjenlige, kan ikke straff rettferdiggjøres, sier Slinde.
- Gjør deg til et bedre menneske
Hos Gatejuristen er teamet satt sammen av både ansatte og frivillige. De ansatte juristene løser egne saker, samtidig som de er teamledere for de frivillige. De frivillige er studenter og yrkesaktive og pensjonerte jurister. I tillegg har organisasjonen jurister og advokater som er tilknyttet Gatejuristen som ressurspersoner innenfor ulike rettsområder.
- Hos oss blir du en del av gjeng. Vi har et stort jussmiljø med utrolig mange flinke og hyggelige mennesker. Som jusstudent lærer du om klientkontakt, du får kompetanse på helt nye rettsområder, og du får god støtte og veiledning under trygge rammer.
Slindes favoritter
Advokat-kjendis: Synne Bernhard. I sytten år jobbet hun som kirurg. Nå er hun advokatfullmektig og kjemper for at medikamentavhengige LAR-pasienter skal få en verdig behandling. Hun er veldig dyktig og fascinerende.
Bok: Et glass melk takk. Dette er en veldig god bok som jeg virkelig anbefaler alle å lese! Jeg har fortsatt hovedkarakteren med meg og tenker ofte på denne boken.
TV-serie: Le Bureau des Légendes er spennende.
Podcast: Mamma jobber. Forfriskende ærlig, inspirerende å lytte til og masse gode tips og råd. Fedre bør også høre på denne.
Artist: Jeg er barn av åttitallet og norskspråklig rap fra begynnelsen av 2000-tallet har jeg alltid likt. Jeg går for Klovner i kamp.
Sommerlåt: Idyll av Postgirobygget, selv om mannen min synes det er kleint.
Matrett: Jeg spiser store mengder sjokolade og mannen min lager veldig god pizza.
- Jeg tror også mange jusstudenter og andre frivillige får et helt nytt syn på en del av samfunnet de ikke kjenner fra før. De kommer i kontakt med en type mennesker som de ellers ikke ville ha truffet, og ser sider hos folk som de ikke har kjennskap til fra før. Dette gjør oss til bedre mennesker, samtidig som det er svært verdifullt for juriststanden at fremtidens jurister og advokater får kjennskap til samfunnets sårbare grupper, mener Slinde.
- De frivillige bidrar med mye kompetanse og nysgjerrighet, og utfordrer oss til å tenke nytt. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier hun.
- Ditt beste tips til en jusstudent er altså å melde seg som frivillig hos Gatejuristen? - Mitt beste tips vil være å engasjere seg i frivillig arbeid på generell basis. Det være i Gatejuristen eller hos andre studentrettshjelpstiltak. Da får du både praksis og muligheten til å hjelpe mennesker som trenger det, samtidig som du kan finne ut av om juss er det du virkelig har lyst til å drive med.
- På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig? - Vi står overfor utrolig mange utfordringer, men jeg vil trekke frem én konkret ting; tillegg for ung ufør, hjemlet i folketrygdloven § 12-13. For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller annen lyte som er klart dokumentert, ytes det et tillegg. Problemet er at bestemmelsens vilkår tolkes altfor strengt. Saksbehandlingen slår svært vilkårlig ut, det er snakk om et skjønnsmessig vilkår som det for NAV er veldig vanskelig å treffe gode beslutninger på. Vi møter mange personer som har blitt utsatt for blant annet mobbing, overgrep i barndommen eller andre ting som medfører en sammensatt fysisk og psykisk helseutfordring. Mange av disse får ikke tillegget, selv om de absolutt skulle ha hatt det.
- Hva brenner du for, rent faglig? - Jeg brenner for å bruke jussen til å faktisk hjelpe de som trenger det mest.
- Hvem er ditt faglige forbilde? - Ann-Kristin Olsen. Hun er jurist, Norges første kvinnelige politimester og den første kvinnelige sysselmannen på Svalbard. Hun er fra Sørlandet, der jeg også har vokst opp, og jeg har fra ung alder sett på henne som en inspirerende dame. Hun har fortsatt å inspirere meg hele livet, og måten hun brøytet vei og tok plass i mannsdominerende miljøer var beundringsverdig.
- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren? - Jeg tenker alltid litt på advokat-sporet; hvordan hadde det blitt da? Men jeg står godt i valget og angrer ikke. Man tar de valgene man tar, og man må stå for disse.
- Hvis du skulle valgt et annet yrke enn jurist, hva ville du blitt? - Jeg hadde lenge lyst til å bli politi. Ellers har jeg de siste årene blitt interessert i internasjonalt bistandsarbeid for kvinner og barn.
- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert? - Mange å velge mellom her! Homofober, rasister, klimafornektere, høyesterett i USA ... Men det må bli Putin.
- Hva får deg til å le? - Det må være ungene mine. Jeg har to døtre som er helt fantastiske, morsomme og søte og de gir meg veldig mye glede.
- Hvor går årets sommerferie? - Jeg og mannen min har en sjøhytte i Telemark, og vi skal hit med barna.