- Advokater i Innlandet leverer like gode tjenester som advokater i Oslo, bare til en tredjedel av prisen

I Østre Toten, et par mil fra Gjøvik sentrum, et par kilometer nordøst for tettstedet Skreia og et steinkast unna Mjøsa, ligger Balke gård. Denne har i over 300 år tilhørt Balke-slekten på Toten. Da Eidsvollsmann Peder Paulsen Balke overtok farsgården på 1800-tallet ble det satt opp flere hus på tomten, og noen av disse står der fortsatt den dag i dag. Det er i den restaurerte hovedbygningen - sist av nåværende eiere Ida Helene Braastad Balke, etterkommer av Peder Paulsen Balke, og advokat Lars Braastad - vi befinner oss.

Braastad er selv fra Ås kommune. Gården flyttet han til sammen med resten av familien for om lag 15 år siden. Familien består av ham selv, kona, fem barn, to katter, to kastrerte afrikanske geitebukker og et titalls fisk i dammen. Størsteparten av gårdsdriften er satt ut til andre, og det er i hovedsak dyrking av hobbyer og familieliv som opptar Braastad.

- Jeg kjenner advokater som driver aktiv gårdsbruk, men det gjør ikke jeg. Riktignok bor jeg på en gård og det er egentlig jobb nok i seg selv. Først og fremst fordi gården er gammel og stor, men også fordi den er fredet. Dette påvirker ansvarsfølelsen. Hjemmet vårt er et kulturminne og ansvaret gir oss initiativ til å holde bygningene i stand. Det er mye å ta vare på, mange bygninger og alltid noe som må gjøres. Det er prosjekter hele veien. Dersom man ikke synes sånt er moro, kan man ikke bo sånn, forteller han.

Samme arbeidsplass i 25 år

Lars Braastad (54)

Opprinnelig fra: Ås

Fagområde: Jeg jobber nokså bredt, mest med barnevernsrett, men også eiendomsrett, kontraktsrett, arbeidsrett og strafferett

Antall timer på jobb i uken: Jeg jobber nok litt mer enn en normal arbeidsuke

Antall saker i retten siste år: 25-30

Champagne eller øl? Øl

Et drøyt kvarter unna gården med bil, sentralt i Gjøvik sentrum, ligger arbeidsplassen til Braastad, Advokatfirma Lohne Krokeide. Her har han jobbet i snart 25 år. På morgenene inn til jobb har advokaten godt selskap. Også kona, Ida Helene Braastad Balke, er nemlig partner og advokat i firmaet.

Lohne Krokeide har i dag ni ansatte, hvorav syv advokater og to sekretærer. Selskapet har eksistert siden 1976, tilbyr juridiske tjenester innenfor de fleste rettsområder og har et godt omdømme i Gjøvik og omegn.

- Da jeg begynte var det Sjur Lohne og Arne Krokeide som drev firmaet. Jeg ble ansatt ganske tidlig, og ble etterhvert partner. Lohne gikk for noen år siden av med pensjon, men ettersom navnet var så godt innarbeidet, valgte vi å beholde det.

Der mange advokater gjerne velger å skifte beite flere ganger i løpet av karrieren, har ikke Braastad sett noen grunn til å gjøre det.

- Jeg trives svært godt og har hele tiden fått muligheten til å utvikle meg. Lohne Krokeide har dessuten et svært godt rykte i Innlandet, noe som betyr mange spennende saker og gode klienter. Gode kollegaer har jeg også; vi har vokst sakte men sikkert og hele veien vært opptatt av å ansette riktig. Rekruttering av dyktige advokater er generelt en utfordring i de mindre byene, men her føler jeg vi har gjort en god jobb så langt, sier han.

Store nyanser

Braastad kildrer en advokathverdag som skiller seg fra den man ofte får beskrevet. Frie tøyler, lite press og lave skuldre er ikke det advokater vanligvis peker på når spørsmålet om hvordan det er å være advokat, reises.

- Selv om jeg nok jobber mye, driver jeg jo egen virksomhet. Jeg bestemmer selv når jeg har fri, hvor mye jeg skal jobbe, hvilke oppdrag jeg skal ta og hva jeg generelt skal drive med. En årsak er selvfølgelig at jeg er partner, men det er også noe helt annet enn å jobbe i et stort firma i Oslo.

- Misforstå meg rett; jeg er veldig glad i Oslo og folkene som bor der. Men min erfaring er at folk i Innlandet er litt mer avslappet enn noen Oslo-advokater. Dette merkes særlig når vi omgås i saker. Det er nok en gjengs oppfatning her på Gjøvik at Oslo-advokater kan være mer aggressive og «tøffe» i sin atferd enn hva vi er. Når man overdriver dette, har det ofte en innvirkning på miljøet, tror jeg.

- Timeprisene i Oslo er ikke verdt det

En annen viktig forskjell på å være advokat i Gjøvik og Oslo, er ifølge Braastad presset på å føre timer, og prisene for disse timene.

- Hos oss er det ikke noe press på timeføring overhodet. Så lenge jobben blir gjort, og gjort godt, så kan det jobbes så mye eller lite som ønskelig. I vårt firma har det aldri vært noe faktureringskrav, og det tror jeg heller det aldri kommer til å bli. Man må selvsagt fakturere nok; vi driver butikk. Men som arbeidsgiver mener jeg dette er et helt feil fokus, forteller han.

- Se for deg at du skal velge mellom en advokat med faktureringspress, og en advokat uten slikt press. Dersom du velger den som er presset, hva fører det til? Fører det til gode resultater eller mange timer? Når vi i vårt firma konkurrerer med de største firmaene tror jeg det er nettopp vårt ønske om å levere den tjenesten det spørres om, og ikke fakturere så mye som mulig, som er utslagsgivende, fortsetter han.

Hos Lohne Krokeide ligger timeprisen på rundt to tusen kroner. Hos de største advokatfirmaene i landet har timeprisen for lengst passert seks tusen kroner med god margin. Braastad mener forskjellene ikke kan forsvares.

- Timeprisene i flere av Oslo-firmaene er, etter min mening, ikke verdt det. Jeg er helt sikker, ett hundre prosent, på at vi på mange områder lever akkurat like gode tjenester som det man får for 6000 kroner i Oslo. Det firmaet som tar tre ganger så mye leverer ikke et tre ganger så godt resultat. Men så lenge noen ønsker å betale prisen, så er det klart at de skal få lov til det, sier han.

- Noe som ikke burde være lov, er å kreve at motparten skal måtte dekke en timepris på 6000 kroner som «nødvendige omkostninger» når salæroppgavene leveres. Dette er rett og slett ikke rimelig. Jeg mener at domstolene må bli flinkere til å slå ned på høye salærer, og samtidig oppfordre klientene til å be dommerne ta stilling til det.

Oppfordrer til mer engasjement

Ved siden av advokatvirksomheten har Braastad nok å ta seg til. Han sitter i styret i flere ulike virksomheter, blant annet Partners Eiendomsmegling, Gjøvik og Omegn Boligbyggelag og Byen vår Gjøvik. Dessuten sitter han som leder i Advokatforeningen Oppland krets.

- Det kan til tider være hektisk, men jeg får tid. Du har tid til det du har lyst til. Jeg synes også det er viktig å drive med litt forskjellig, og det er derfor jeg engasjerer meg. Men en viktig forutsetning er å trives: Dersom du skal gjøre flere ting på en god måte må du tenne av problemstillingene; du må finne glede i det du gjør, forteller han.

Braastads favoritter

Advokat-kjendis: Jeg er veldig lite opptatt av kjendiser merker jeg

Bok: Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley. Denne handler om fremtiden og menneskene prøver å fjerne alt vondt. Man fjerner alt det ubehagelige ved å spise lykketabletter helt til man blir enige om at man ikke blir lykkelig av alltid å være lykkelig

TV-serie: The Wire eller Breaking Bad

Artist: Pink Floyd

Sommerlåt: Jeg hører veldig mye på musikk, hver dag, men er egentlig mest opptatt av variasjon. Derfor blir jeg ikke opphengt i én låt, og heller ikke én sommerlåt

Som leder av Oppland krets oppfordrer han til mer engasjement blant medlemmene.

- Mine oppgaver i kretsen å ivareta interessene til de lokale medlemmene og være et bindeledd mellom medlemmene og mer sentrale organer i foreningen. Jeg trives som leder, og tror det er viktig - både sosialt og faglig - å ha en lokal møteplass hvor advokatene kan samles. I Oppland er det ikke så veldig mange advokater, og jeg tenker det er lettere å løse saker på en god måte når man kjenner motparten.

- Det er samtidig klart at det finnes grenser for hvor aktive medlemmene er. Mange er opptatte med sitt og det kan være vanskelig å finne ting som engasjerer alle. Folk går ikke i tog for det de brenner for. Dersom medlemmene i enda større grad hadde engasjert seg i advokatforeningsliv, tror jeg derfor dette vil bidra til at kretsene blir enda bedre, forteller han.

Ønsker endring i barnevernstiltak

- På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?
- Jeg jobber veldig mye med barnevernsrett for offentlig part, og tenker at en prekær utfordring på dette området er manglende bruk av adopsjon som tiltak. Etter plenumsdommene i Høyesterett har praksisen innad i barnevernet de siste årene blitt strengere, uten at det nødvendigvis har vært grunnlag for det. Tvert om er det absolutt rom for adopsjon innenfor reglene, og dette er det beste tiltaket i mange situasjoner; forskning viser at det som regel går mye bedre med de som er adopterte barn, enn for fosterhjemsbarn. Barnevernstjenesten bør derfor sette i gang adopsjonsprosessen oftere og de bør ikke være redde for å gjøre dette når vilkårene er oppfylt.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
- Alle de advokatene som tar på seg oppdrag i barnevernssaker og ikke gjør jobben sin. Innimellom møter jeg advokater som har tatt på seg oppdrag for foreldre eller ungdommer og knapt snakket med dem. Dette er ikke tull; jeg har flere ganger opplevd at visse personer ikke har lest gjennom saksdokumentene før møtet med forelderen og barnet. Disse får stykkpris-betalt, og kan late som om de gjøre noe uten å bli gjennomskuet. Noen er sleipe nok til å synes dette er greit. Da blir jeg rasende. Disse advokatene kunne jeg dyttet i både Oslofjorden og Mjøsa.

- Hva brenner du for, rent faglig?
- Jeg synes barnevernsjussen er det morsomste. Denne retningen har gjennom tidene hatt litt dårlig status, men jeg vet ikke hva det kommer av. Dette er et område hvor det utøves tvang overfor innbyggerne, noe som innebærer en hel rekke juridiske problemstillinger. Alt fra personvern til menneskerettigheter til psykologi inngår. Også er det selvfølgelig, tenker jeg, en veldig viktig jobb.

- Hvem er ditt faglige forbilde?
- Jeg har nok ikke en et forbilde, men jeg har blitt imponert av veldig mange. En slik person er Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim. Han har en utrolig skarp juridisk hjerne og da jeg var med han i Høyesterett ble jeg skikkelig fascinert.

- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
- Jeg tror kanskje at jeg ville ha dratt til utlandet en tur. Kultur, annerledes tenkning og andre systemer er litt morsomt. Det er ikke gitt at vi her i landet har de beste løsningene på alt, og både jeg og andre kunne ha gått av å se hvordan andre gjør saker og ting.

- Dessuten skulle jeg ønske at jeg hadde blitt i departementet litt lenger som advokat. Dette var veldig spennende og lærerikt, og her kunne jeg gjerne ha jobbet i et par år til, for så å komme meg til Gjøvik senere.

- Ditt hotteste tips til en jusstudent som ønsker å bli advokat?
- Jeg tenker at det er viktig å interessere seg og være med på forskjellige ting. Som jusstudent må du være aktiv, og følge med der det skjer. Samtidig tror jeg at veldig mange studenter har godt av å senke skuldrene litt, se på ting med et bredere perspektiv og ikke være så opptatte av å stake ut én karrierevei. Det er viktig å kose seg litt og gjøre det man synes er moro. Som pensjonist vil ingen som takke deg for strevet.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
- Barnevernssakene gjør inntrykk. De fleste handler om foreldre som ikke mestrer forelderrollen, men de har ekstremt lyst til å få det til. Det er trist når man er borti slike saker. Det gjør også inntrykk de få gangene man møter foreldre som gjør slemme ting. Tidligere hadde jeg en del straffesaker, og det var noen grove voldtekter mot barn også videre som jeg fortsatt tenker tilbake på.

- Hvis du skulle valgt et annet yrke enn advokat, hva ville du blitt?
- Da ville jeg blitt forsker eller underviser, kanskje innenfor naturfag eller biologi.

- Vil arbeidshverdagen din være forandret om fem år? På hvilken måte, i så fall?
- Det tror jeg, men jeg vet ikke om det vil være til det bedre. Jeg synes noen ting som går i feil retning. For eksempel er det blitt mye mer formelt arbeid i tilknytning til for eksempel hvitvaskingsregler og GDPR de siste årene, og jeg tror dette vil fortsette. Jeg synes juss er morsomt, ikke administrativt arbeid.

- Hva får deg til å le?
- Jeg synes veldig mye er morsomt og det er nok en av mine beste egenskaper. Jeg ler ofte lett og ofte i feil situasjoner. For eksempel kan jeg synes det er morsomt når noen sier noe rart eller gjør noe rart i retten. Men jeg ler også av ting som skal være morsomt, som spøker fra venner, familie og komikere.

- Hvor går årets sommerferie?
- Det blir noen bilturer i Norge og Danmark sammen med familien. Vi har også vært en tur til Stockholm tidligere i sommer.