- Horribelt at vi har et system som ikke evner å redusere ventetiden i domstolene

Men først litt om ferien: I sommer tok Anders Anundsen med seg femten bikuber på ferie.

– Jeg har kjøpt meg et gammelt småbruk på 174 mål, vi snakker typen falleferdig. Og så har jeg begynt å røkte bier. Det er en veldig morsom hobby. Du må være veldig konsentrert, og så kan du snakke med dronningen nede i kuben, du får løst en del juridiske problemer, flirer han.

I fjor sommer hadde han fire-fem kuber og fikk 140 kilo honning. I år plasserte han sine femten bikuber på en henger og tok dem med på sommerferie.

– Så kunne de få sanke lynghonning, mens jeg koste meg i vannpytten nedenfor!

Tidligere justisminister Anders Anundsen (44) fikk i januar i år advokatbevilling, etter å ha vært fullmektig siden han gikk av som statsråd i desember 2017. Han var justisminister for Frp i tre år og tre måneder, og satt lenger enn de andre seks Frp-justisministrene til sammen.

Som advokat i Advokatfirma Lønnum, som holder til på Vinderen i Oslo, jobber han særlig med avtalerett, forvaltningsrett, selskapsrett, plan- og bygningsrett, tvisteløsning og myndighetskontakt.

Han forteller at han selv valgte å gå av som statsråd grunnet private forhold.

– Jeg valgte å prioritere familien på grunn av et alvorlig sykdomstilfelle. Da fikk jeg tid til å tenke gjennom prioriteringene i livet. Barna så faren sin mer på TV enn hjemme, så jeg synes prisen ble for høy. Det kostet litt å ta beslutningen om at nå var det slutt, men jeg har ikke angret.

– Hvorfor valgte du å bli advokatfullmektig da du sluttet som statsråd?

– Samtidig som jeg jobbet masse med politikk, var lærer og etablerte familie, kjempet jeg meg gjennom jusstudiene. Jeg hadde bestemt meg for å bli advokat lenge før jeg ble heltidspolitiker, årevis før jeg forlot regjeringen. Du kan si det er et ganske stort hopp fra å være justisminister, og direkte eller indirekte leder for bortimot 35.000 mennesker, til å bli advokatfullmektig på et lite advokatkontor. Men jeg tenkte at det ville ikke bli noe enklere om jeg utsatte det, og så gir jo advokatyrket en voldsom fleksibilitet og mange muligheter, sier Anundsen.

Læringskurven som justisminister er brå og ekstremt bratt, og ting skjer veldig raskt, forteller han.

- Selv om du faglig kan være godt forberedt på politikken, som er allmenn, så er læringskurven nesten unik. Du trer inn og ut på en like brutal måte. Fra intet til alt, og fra alt til intet. Det var litt sånn som advokatfullmektig; der var også læringskurven bratt, og jeg er ikke ferdig med den ennå, det er stadig nye områder som dukker opp. Hver klient er ulik, hver motpart er ulik, det er en spennende diversitet som jeg trives veldig godt med.

– Har du gjort deg noen erfaringer som fullmektig og advokat som du skulle ønske du hadde da du var justisminister?

– Veldig mange, egentlig. Når du begynner å jobbe innenfor et juridisk felt, så jobber du nedenfra og opp, mens når du er justisminister, jobber du ovenfra og ned. Når du tar en beslutning oppe, så legger du til grunn at den vil gi et resultat i praksis. Mens erfaringen som jeg har fått nå, er at å endre et etablert system slik at det faktisk har effekt for folk der ute, det er veldig mye mer krevende enn å fatte beslutninger.

– Det å ha gjennomføringskraft på overordnet nivå, betyr ikke det samme som at du får resultater som du forventer innen rimelig tid. På noen områder får du det til, på andre områder er det betydelig mer krevende. Det å ha nærkontakt med folk som jobber imot systemet, eller som har problemer på grunn av systemet, gjør en slik erfaring veldig nyttig. Det er nok en del ting som jeg ville kanskje prioritert annerledes, med den erfaringen jeg har nå.

– Savner du politikken?

– Ja, jeg må si det. Jeg er et politisk dyr. Jeg har holdt på med politikk siden jeg var en guttunge. Jeg leste alle partiprogrammene da jeg var 12 år, og meldte meg inn i Frp da jeg var 14. Og etter det har det ikke vært særlig politisk utvikling fra min side! Det jeg kanskje savner mest er folka, og det å være en del av et system som faktisk påvirker samfunnsutviklingen, det gjør du ikke på samme måte i den stolen jeg sitter nå. Der kan du bidra til å påvirke konkrete løsninger og utfall av saker, og bidra til at rettferdighet skjer på et individnivå, mens det å påvirke endringer i samfunnet, savner jeg nok litt, men det var på tide å gjøre noe annet, så det var en riktig å beslutning å gå ut av regjering, da jeg gjorde det.

LES OGSÅ:

Fra justisminister til advokatfullmektig

– Når du nå er praktiserende advokat, møter du noen gang deg selv i døren?

– Ja, det gjør jeg, og det henger nok sammen med at ting ser annerledes ut med øynene til en klient enn med øynene til en politiker. Som advokat skal du ivareta klientens interesser på best mulig måte, uavhengig av hva du selv måtte mene i et politisk spørsmål, eller for så vidt i et annet spørsmål. Samtidig har jussen og politikken mange fellestrekk. Politikk og juss går hånd i hanske, for jussen er et resultat av politikken, og i realiteten praktiserer jussen den politikken som er vedtatt, både den du er enig i og den du er uenig i. Sånn sett er forskjellen mellom politikk og juss mindre enn mange tror.

– Hvilke erfaringer fra din statsrådstid er nyttigst for deg der du er nå?

– Det viktigste er kanskje kriseledelse, du må håndtere saker veldig brått og raskt. Å ha erfaring med krisehåndtering er nyttig, og du er trent til raskt å skaffe deg oversikt over hva som må prioriteres. Men det er selvsagt mye annet jeg har nytte av også. Å være statsråd er en lang utdanning som gir deg kontakt med mennesker og systemer som du ikke får oppleve på noen annen måte.

– Av dine mange etterfølgere, har du en favoritt?

– Å være justisminister er en veldig krevende post å sitte i, og jeg ønsker ikke å gi noen karakterer til mine etterfølgere.

– Hva brenner du for, utenom jussen?

– Mitt problem er at jeg brenner for litt for mye, jeg er av natur veldig engasjert. Jeg har kommet i skade for å kjøpe et lite småbruk, som er helt nedfalls, som jeg etter beste evne forsøker å bygge opp igjen. Og så har jeg begynt med birøkting. Jeg brenner for å utnytte naturens ressurser på en god måte. Og så kjører jeg motorsykkel og båt.

Hans engasjement innen jussen er litt overordnet, påpeker han.

- Jeg ønsker å få systemer til å fungere bedre. Jeg synes for eksempel det er horribelt at vi har et system som ennå ikke evner å redusere ventetiden i domstolene til et normalt nivå. Og så er det en utfordring for rettssikkerheten at kostnadene ved å bruke rettssystemet som konfliktløser er altfor høyt. Og så er det en del forvaltninginstitusjoner som bør bli langt mer effektive og ha borgeren i fokus, og ikke systemet som sådan..

Les også:

Her er nyhetene i forslaget til ny straffeprosesslov

– Vi hadde en veldig produktiv periode i justis- og beredskapssektoren da jeg var statsråd, men en kan alltid spørre seg hvorfor jeg ikke gjorde enda mer. Tiden strekker ikke til, men jeg lagde både film og bok om alt vi faktisk fikk til – og det var utrolig mye.

Han synes det er synd at straffeprosesslovforslaget, som ble overlevert ham som justisminister i november 2016, ennå ikke er lagt frem for Stortinget.

- Ikke alt ble fulgt opp etterpå dessverre, for eksempel initiativet til en ny straffeprosesslov, som jeg dessverre har sett ligger i en skuff ett eller annet sted. Der ligger det et kjempepotensial for effektivisering og forbedring av straffesakene, på samme måte som tvisteloven gjorde i sin tid, IKT-satsningen i domstolene og egentlig hele straffesakskjeden. Mye er gjort for å effektivisere den, men vi bør komme lenger, og helst mye raskere.

– Tror du domstolenes erfaring under koronaen med digitalisering er erfaringer som de vil ta med seg videre?

– Det tror jeg absolutt. Jeg tror at de erfaringene vi har fått nå i rettsvesenet og samfunnet for øvrig, vil endre måten vi jobber på, på godt og vondt. På godt fordi det kan effektivisere prosesser, og på vondt fordi du taper litt av de personlige relasjonene som også er viktige i domstolsbehandling. Nå bruker domstolene mye tid på å få til forlik mellom partene, det vil bli mer krevende når man sitter på forskjellige steder, uten å få den tilliten og samtalen i pauser og lunsjer som jeg tror ofte er nyttig. Så ja, jeg tror nok mye vil endres, men det er også en del ting vi må passe på ikke å miste.

– Er det noen du savner fra før korona-tiden, som du gleder deg til å gjøre igjen?

– Det måtte være å reise til Tyrkia. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg savner å reise til utlandet, men det er en innskrenkning av friheten vår som man på en måte merker litt, selv om det det er mange flotte ting å gjøre i Norge og Norgesferie er fantastisk.

– Hvis du kunne stjele noen fra din tid i Justisdepartementet og ta med hit til kontoret, hvem ville det vært?

– Ove Vanebo. Han var statssekretær i en del av min statsrådsperiode, han er nå advokat i Kluge, og er en fantastisk fyr, både faglig og menneskelig. Og André Kolve. Han var min politiske rådgiver i de første årene og var en av få som klarte å holde noenlunde styr på meg. Vi har hatt mye moro sammen. Men det høres også med til historien at det er mange fra departementet som jeg kunne tenke meg å ha med, mange flinke folk som jobber beinhardt på rettsstatens vegne..

– Hvor mange hadde du med deg inn i Justisdepartementet da du startet som justisminister?

– Jeg kom med meg selv, tre statssekretærer, og en politisk rådgiver. Alle de andre var der fra før. Dette skiller vårt system veldig fra en del andre systemer, for eksempel i USA, hvor de bytter helt ned til avdelingsledernivå. Og det gir jo en helt annen kraft på en måte, men også mindre stabilitet.

– Et slikt system ville kanskje skapt enda større utfordringer i vårt lille land, hvis en skulle fylle opp med egne folk helt ned på de nivåene der. Det er ikke helt sikkert at vi har funnet den optimale løsningen, noen ganger kan man klø seg litt i hodet og spørre seg om hvor viktige disse politikerne er. For det er veldig individavhengig.

Hvor mye du klarer å oppnå i en tjenestetid som politiker er helt avhengig av hva slags trøkk du klarer å skape nedover i organisasjonen, hvilken entusiasme du klarer å skape, og hvilken lojalitet du klarer å skape til den politiske ledelsen, understreker han.

- Det er ikke tvil om at det er veldig mye makt i byråkratiet som kan bidra til å hindre gjennomføringen av det som politisk nivå ønsker å gjennomføre. Men så er vi velsignet med et veldig profesjonelt embetsverk, og selv om det i perioder kan gå for lut og kaldt vann, avhengig av hva som til enhver tid er prioritert fra politisk ledelse, når de kjenner at det kommer trøkk, så er de veldig flinke til å levere. Jeg hadde mange slike saker i min tid, og gjorde veldig store endringer egentlig, vi lagde til og med film om det!

Filmen er lastet ned 500.000 ganger, forteller han.

– Etterpå lagde vi i departementet en bok som oppsummerte hvilke initiativ vi hadde tatt, og hva vi hadde fått gjennomført. Men den boken var det liten interesse for. Men jeg koste meg masse da mine etterfølgere skrøt av at nå hadde de levert det og det. Da kunne jeg si; hvem var det som satte det i gang… Vel, dette var en digresjon.

– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?

– Det er veldig fristende å svare Donald Trump, der skjer det mye rart for tiden, han fortjener ikke bare en, kan godt hende at han hadde hatt godt av flere.

– Hva har engasjert deg i nyhetsbildet i det siste?

– Det er korona som stjeler veldig mye av oppmerksomheten, naturlig nok. Jeg følger også godt med på den politiske utviklingen og politiske saker selvsagt. I tillegg synes jeg det er gøy å følge de litt store kriminalsakene. De siste årene har jeg naturligvis fulgt nøye med på Eirik Jensen-saken og Hagen-saken, og ikke minst på VGs serie om ett av våre advokatkontorer.

– Hvor gikk sommerferien i år?

– Vi har vært på båttur, på hytta, og litt hjemme og på småbruket.

– Har du noen tips til kolleger som skal på Norgesferie?

– Det må være å besøke Stavern, en fantastisk perle. Riktignok best når det ikke er sommerferie. Hvis jeg i tillegg skal slå et slag for motorsyklismen, så er det å kjøre motorsykkel i Telemark helt utrolig deilig, hvis man både liker motorsykkel og fantastiske veier.