Tilsynsrådet ønsker å kunne forby foretak å tilby rettshjelp

Tilsynsrådet er glad for at det nå kommer en advokatlov, og konstaterer at flere nye regler vil skape mer ryddighet i bransjen, som for eksempel at man ikke lenger vil kunne ha passiv advokatbevilling, forteller assisterende direktør Dag Eriksen.

– Det vi registrerer at ikke er tatt med, og som vi har vært opptatt av, er å få en mulighet for å kunne nedlegge forbud mot at foretak utøver advokatvirksomhet eller rettshjelpsvirksomhet, sier han.

– Vi har erfart at det tidvis kan være utfordrende å ansvarliggjøre den enkelte advokat for feil og mangler i et foretak. Og hvis en advokat blir fratatt bevillingen, har vi sett at en annen kan overta og drive virksomheten videre, selv om virksomheten ikke følger regelverket. Derfor har vi spilt inn at vi ønsket oss en mulighet til å forby foretak å utøve advokat- eller rettshjelpsvirksomhet.

– Dette er noe vi har ønsket oss i vår verktøykasse, sier Eriksen.

Også Finans Norge tok i høringsrunden til orde for at forbudsbestemmelsen bør kunne benyttes også overfor virksomheter, ikke bare privatpersoner.

- Teknologien kan tilsi foretak-forbud

Med de muligheter teknologien gir til å yte juridiske tjenester, kan det være vanskelig å peke ut hvilke personer som faktisk er ansvarlig for en tjeneste. Dette kan tilsi at en virksomhet som sådan bør kunne ilegges forbud mot å yte rettshjelp, slår departementet fast.

Men fordi advokatlovutvalget ikke utredet dette nærmere, har ikke departementet grunnlag for å foreslå dette nå, heter det i proposisjonen.

Foretak skal derimot kunne felles i disiplinærsaker, foreslår departementet.

Norgeshistoriens første advokatlov-proposisjon ble lagt frem i juni

Her er de viktigste punktene i advokatlov-forslaget

«Dette vil særlig være aktuelt hvor det konstateres systemsvikt i en eller annen form, og hvor det er vanskelig å knytte feilen eller forsømmelsen til en enkelt advokat. Disiplinærmyndighetene får ofte inn klager på advokatforetak, hvor klagen må returneres fordi foretaket ikke kan holdes ansvarlig. Mange ender da opp med å klage på en tilfeldig advokat i foretaket, noe som etter departementets syn er svært uheldig», ifølge lovforslaget.

Rettsrådsmonopolet

Opphevelsen av rettsrådsmonopolet er den største materielle endringen i advokatloven, påpeker Eriksen.

– Det blir spennende å se hvilke konsekvenser dette vil få, sett fra et tilsynsperspektiv. Det er foreslått at Advokattilsynet ikke skal føre tilsyn med dem som tilbyr rettsråd, men samtidig gis tilsynet kompetanse til å kunne nedlegge forbud mot at personer utøver rettshjelpsvirksomhet, sier han.

– Det gjenstår mye arbeid som skal finne sin løsning i forskrifts form, så mange av detaljene gjenstår. Hvordan dette vil fungere i praksis, og hvor stort omfanget av nye tilbud blir, vet vi jo ikke på det nåværende tidspunkt.

Uavhengige nok?

I høringsrunden har Tilsynsrådet vært kritiske til å legge Advokatnemndas sekretariat i Advokatforeningen, slik departementet nå går inn for.

– Vi konstaterer at sekretariatsfunksjonen er lagt dit, men legger til grunn at funksjonen skal reguleres nærmere i forskrift på en slik måte at hensynet til sekretariatets uavhengighet til bransjen ivaretas, sier Eriksen.

At sekretariatet er uavhengig, vil spesielt være viktig i saker der Advokatnemnda skal behandle klagesaker over vedtak truffet av Advokattilsynet, understreker han.

Departementet foreslår at Advokatforeningens rolle som sekretariat i klage- og tilsynssakene kun skal være av administrativ art. Dette for å sikre nødvendig uavhengighet og tillit.

Det foreslås at sekretariatet i disse sakstypene kan tilrettelegge sakene og sikre kontradiksjon, men ikke utarbeide forslag til beslutning, slik de vil gjøre i disiplinærsakene.