Faktum først, så rettsanvendelse

I Dagens Næringsliv hadde professorene Erling Hjelmeng og Øyvind Foros 23. februar et innlegg som også Advokatbladet omtalte, der de nokså forbeholdsløst anfører at den advokataksjonen som som pågår, er i strid med konkurranseloven. Jeg skal ikke her gå i polemikk med dem om konkurranseloven. Det jeg imidlertid må gjøre, er å korrigere dem på noe som burde være helt vesentlig å ha på plass før man som professor konkluderer juridisk i en konkret sak: Korrekt faktum.

Hjelmeng og Foros har nemlig åpenbart ikke satt seg inn i hva aksjonen faktisk går ut på. Det kunne vi ha hjulpet dem med, om de hadde henvendt seg til oss. Nå får jeg gjøre det her.

Krever forhandlingsrett

Les også

- Mange advokater vil kvie seg for å fremstå som illojale til aksjonen

Hjelmeng og Foros synes for det første tro at aksjonen dreier seg om at de advokatene som deltar i den, nekter å påta seg oppdragene, med mindre de får bedre betalt. Det er grunnleggende feil.

Videre synes de å tro at aksjonen bare gjelder dette, altså betalingen til advokater som påtar seg oppdrag som forsvarer i straffesaker. Også det er grunnleggende feil.

Jeg vil i det videre både oppklare disse misforståelsene og forklare aksjonens mål og kontekst for øvrig.

Aksjonen gjelder betingelsene (både rettshjelpssatsen og timebegrensningene per sak - stykkprisordningen) for å være forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker og advokat i fri rettshjelpssaker for tingrett, lagmannsrett og fylkesnemnd, samt under etterforskning, ved avhør i barnehus og annen utenrettslig representasjon. Kravet er at Advokatforeningen på vegne av alle advokater skal få forhandlingsrett om hvordan disse betingelsene skal være og justeres fra år til år slik at ordningen blir og kan forbli bærekraftig.

- Har en avtale som ikke blir fulgt

Aksjonen gjelder ikke betingelsene for å føre saker for Høyesterett, der aksjonen har sitt virkeområde.

Aksjonen er en politisk markering for å komme i forhandling med departementet om hele innretningen på rettshjelpsordningen, både rettshjelpsatsen og stykkprisene. Vi har en avtale om drøfting fra 1999, som ikke blir fulgt. Statsråden anerkjenner også i sitt brev av 18. februar 2022 at vi kan forhandle på vegne av advokatene, idet hun foreslår en mekling mellom oss, ved hjelp av en uavhengig tredjepart. Den invitasjonen har vi akseptert i vårt svarbrev til statsråden onsdag, og forhåpentlig er det eneste som gjenstår, å finne en nøytral og egnet tredjepart til å bistå i dette. Vi har selv tidligere foreslått riksmekleren.

Fått med deg denne?

- Forbyr konkurranseloven politiske aksjoner?

Også tidligere har regjeringen anerkjent at Advokatforeningen kan forhandle på vegne av advokatene. I 1999 førte en aksjon fra de faste forsvarerne der de nedla sine verv, til at justisministeren inngikk avtale med Advokatforeningen og laget en opptrappingsplan for rettshjelpsatsen.

Det er forsvarere i straffesaker for Høyesterett som gjennomfører aksjonen, ved å reservere seg mot berammelser av ankeforhandling i sine saker der. Aksjonen gjelder imidlertid ikke betingelsene for å føre saker for Høyesterett. Der har advokatene forhandlingsrett og der er vilkårene gode. Aksjonen gjelder som nevnt ovenfor, innretningen på ordningen i de lavere rettsinstanser og sakstyper det borgerne har krav på fri rettshjelp.

- En politisk aksjon for forhandlingsrett

Aksjonsformen innebærer ikke at man nekter å påta seg noen oppdrag. Forsvarerne påtar seg eller viderefører oppdraget de har hatt i tidligere instanser for klientene for den prisen som gjelder i dag. Og man gjennomfører full saksforberedelse for Høyesterett. Det er gjennomføring av selve ankeforhandlingen disse advokatene reserverer seg mot, mens aksjonen varer.

Advokatforeningen vedtok i 2016 en Rettspolitisk plattform der det er uttrykt at foreningen skal arbeide for en bredt anlagt og statlig finansiert rettshjelpsordning;

«Å ha rett er ikke det samme som å få rett. Lover og regelverk er ikke tilstrekkelig til å sikre at alle får sine rettigheter ivaretatt. Det er et grunnleggende prinsipp at de som utsettes for myndighetsinngrep, skal ha mulighet til å forsvare seg. Staten skal sikre at borgere som selv ikke har ressurser, skal kunne forsvare sine interesser. Grunnlaget for forvaltnings- og rettsavgjørelser skal være de faktiske og rettslige forhold og argumentenes styrke, ikke de ressursene den enkelte borger rår over».

Dette er en aksjon for å få oppmerksomhet om de dårlige vilkårene og den manglende forhandlingsretten for de øvrige rettsinstansene og for arbeidet utenfor domstolene – en politisk aksjon for forhandlingsrett og derigjennom en bærekraftig rettshjelpordning.

- 0,2 promille av straffesakene

Aksjonsformen vi har valgt er begrenset. Per i dag gjelder aksjonen ni straffesaker i Høyesterett, som utgjør cirka 0,2 promille av alle straffesakene som behandles ved domstolene. Lagmannsrettene og tingrettene behandler til sammen cirka 50.000 straffesaker i året. Høyesterett behandlet i fjor 30 straffesaker.

Aksjonen har dessuten en dispensasjonsordning, slik at dersom advokaten eller klienten vurderer det slik at aksjonen har store negative konsekvenser for klienten, kan advokaten søke dispensasjon.

Så langt er fem av seks mottatte dispensasjonssøknader innvilget. Utenom denne dispensasjonsordningen, har vi dessuten, ut fra løpende forholdsmessighetsvurderinger, nylig tatt ytterligere 13 saker ut av aksjonens virkeområde.

Samtidig mener vi det er nødvendig å gå til dette skritt, fordi andre tiltak gjennom mange år ikke har hatt noen virkning.

Formålet med aksjonen er at flere advokater påta seg fri rettshjelpsakene, og vi ønsker at det skal være mulig å tilby god rettshjelp etter fri rettshjelpregelverket, det vil si arbeide de antall timer som forsvarlig bistand i saken krever.

Vi har ikke gjort noen forsøk på å begrense hvem som kan påta seg oppdrag som fri rettshjelpadvokat eller som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker. Tvert imot. Vi ønsker at det skal være flere som vil påta seg disse oppdragene i lengre perioder av sin yrkeskarriere som advokat.

Et fritt advokatvalg

Vi forsøker for ordens skyld heller ikke å begrense disse oppdragene til bare å kunne gjelde for medlemmer av Advokatforeningen eller lignende. Et grunnleggende prinsipp er fritt advokatvalg, også for dem som ikke har råd til å betale for rettshjelpen selv eller, som i straffesaker, har krav på bistand dekket av det offentlige, men dette prinsippet blir ikke reelt med mindre det er advokater med nødvendig kompetanse og erfaring i hele landet som vil påta seg disse sakene.

Staten er monopolist i disse sakene, og fastsetter i dag ensidig alle vilkårene, herunder både timesats og antall timer borgerens advokat kan jobbe med en sak. Også i saker der staten eller kommunen er borgerens motpart, som er det vanligste i de sakene dette gjelder.

Dagens tilstand utfordrer kravet til rettferdig rettergang etter EMK. Ikke minst gjelder det når staten som selv engasjerer advokat på fritt grunnlag og betaler det som kreves for egen rettslig bistand, i en sak med borgeren som motpart, dikterer hvor mye bistand borgeren (motparten) kan få.