Advokat felt for å ha røpet at motparten var villig til forlik

Saken gjaldt en arbeidstvist der den innklagede advokaten og klager representerte hver sin part. Klager var arbeidsgiver sin representant, mens den innklagede advokaten representerte arbeidstakeren. I utvalgets enstemmige beslutning ble advokaten ansett for å ha brutt det absolutte forbudet i Regler for god advokatskikk punkt 4.5.

Reagerte sterkt

Punkt 4.5 knesetter at en advokat i en prosess aldri må påberope seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat, eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken, uten motpartens samtykke. Dette gjelder uavhengig av om motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold eller ikke.

I saken hadde advokaten, på vegne av sin klient, inngitt stevning mot klagers klient. Klageren ble så gjort kjent med stevningen, og reagerte sterkt på at denne inneholdt en beskrivelse av et forlikstilbud, samt at forlikstilbudet og e-post med oversendelse var fremlagt som bilag.

Klageren tilskrev derfor advokaten, og påpekte at opptredenen var i strid med Regler for god advokatskikk. Den innklagede advokaten beklaget forholdet, da slik fremleggelse «antagelig var uriktig». Innen tilsvarsfristens utløp ble likevel ikke stevningen rettet opp i, eller fratredelsesavtalen fjernet som vedlegg. Når advokaten ikke foretok seg noe for å bøte på regelbruddet, ble klagen til disiplinærutvalget inngitt.

«I en prosess»

Den innklagde advokaten anførte at det ikke forelå noe brudd på Reglene for god advokatskikk. Selv om vedkommende erkjente at det var vedlagt et utkast til en fratredelsesavtale, ble denne vurdert av advokaten for ikke å være et forlikstilbud i henhold til punkt 4.5, ettersom det på dette tidspunktet ikke var oppstått tvist knyttet til avskjed.

Avskjeden ble nemlig utferdiget først etter at advokatens klient ikke ville akseptere en frivillig fratredelse. Og siden avskjeden ikke var gitt, samtidig som det ikke var sikkert at klienten ville motta denne, anså advokaten tvisten for å ha oppstått fra det tidspunktet avskjeden rent faktisk ble mottatt. Den innklagede advokaten mente derfor at det ikke var tale om «en prosess» på tidspunktet da utkastet til fratredelsesavtalen ble gitt.

Klager anførte at den innklagedes forståelse av punkt 4.5 var feil. Ordlyden «i en prosess» sikter, ifølge klageren, til tidspunktet for fremleggelsen eller bekjentgjøringen av forlikstilbudet, og ikke til tidspunktet da tilbudet ble fremmet, slik advokaten hadde lagt til grunn.

- Det er ingen holdepunkter for tolkningen til innklaget advokat

Disiplinærutvalget var ikke enige i den innklagede advokaten sin forståelse av hva som ligger «i en prosess». De påpekte at fratredelsesavtalen var omtalt, og vedlagt som bilag, i stevningen til retten. Det var således «klart at dette var i en prosess».

Etter utvalgets mening var det følgelig «ingen holdepunkter for en slik tolkning som innklaget advokat anfører». Det ble dessuten fremhevet at det ikke er «uvanlig at forliksutspill skjer i forkant av at en part initierer rettslige skritt», og det måtte derfor være «klart» at slike forliksutspill omfattes av det absolutte forbudet i Regler for god advokatskikk punkt 4.5.

I det videre viste utvalget til formålet bak bestemmelsen, og fremhevet at siktemålet «er å unngå at det legges føringer på rettens avgjørelse ved at retten får kjennskap til at motparten har vært villig til å forlike saken. Bestemmelsen medfører også at partene ved sine advokater kan innlede forliksforhandlinger uten å risikere at retten får kjennskap til at en part er villig til å forlike saken. Dette vil som regel være avgjørende for at en part overhodet vil forsøke å ta opp forliksforhandlinger med motparten.».

Fratredelsesavtalen var et forlikstilbud

Utvalget var heller ikke enige i den innklagede advokat sin anførsel om at fratredelsesavtalen ikke var å anse som et forlikstilbud. Det ble i så måte vist til oversendelseseposten fra klageren til den innklagede advokat hvor det både av emnefelt og vedleggsnavn het «Tilbud som alternativ til avskjed.».

Av e-posten fremgikk at også at arbeidsgiveren ønsket å tilby arbeidstakeren en «alternativ løsning». Dessuten fremgikk det at «for det tilfelle at det vedlagte tilbudet ikke aksepteres, vil det måtte påregnes avskjed raskt og uten ytterligere varsel.». På dette tidspunkt var arbeidstaker allerede oppsagt.

Etter utvalget syn måtte det derfor være «klart at oversendelse av fratredelsesavtalen var å anse som et forlikstilbud.». Dette især når den innklagede advokaten selv omtalte fratredelsesavtalen som henholdsvis «en sluttavtale», «et alternativ» og «tilbudet».

Kritikk

Utvalget var således ikke i tvil om at det absolutte forbudet i Regler for god advokatskikk punkt 4.5 var brutt, hvoretter fratredelsesavtalen ikke kunne fremlegges i stevningen uten klagers samtykke. Følgelig ble den innklagede advokaten meddelt kritikk.