Mener mannlige jusstudenter bidrar mer i forelesninger

Høgskolen i Innlandet på Lillehammer er én av fire utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr bachelorgrad i rettsvitenskap. Derfra kan studentene blant annet søke seg videre til et toårig masterprogram i rettsvitenskap ved UiB.

I fjor ble 135 studenter tilbudt plass på bachelorstudiet på Lillehammer – 100 kvinner og 35 menn. Tendensen har vært den samme i flere år.

Den skjeve kjønnsbalansen representerer utfordringer på flere områder, mener tre jusstudenter Advokatbladet har snakket med.

– Studiehverdagen ville fort ha vært annerledes dersom det var flere menn. Menn er gjerne flinkere til å si hva de mener høyt, og også flinkere til å stille spørsmål og bidra under forelesninger og lignende, sier Emilie Teig fra Lillestrøm. Hun er studentambassadør for Høgskolen, og er generelt for økt mangfold.

– Ulike kjønn vil som oftest ha forskjellige perspektiver og synspunkter på saker og ting, noe jeg tror er bra, både når det kommer til faglig utvikling, men også det sosiale miljøet. Dette gjelder for så vidt generelt. Jeg tror man har godt av å få inn ulike typer mennesker i alle sammenhenger, fortsetter hun.

Ødeleggende for miljøet

En bedre kjønnsbalanse ville utvilsomt ha bedret studiemiljøet, mener Hans Herman Holst-Larsen fra Sandefjord. Han er inne i sitt tredje og siste år ved skolen, og mener det er rimelig å ha ambisjoner om å utjevne kjønnsbalansen.

– Jeg tenker det er nokså klart at en jevnere balanse vil være fordelaktig for studiemiljøet, både når det kommer til det sosiale, men også det faglige. Mennenes mulighet til å finne sin plass blir innskrenket når andelen menn er såpass lav, og dette gir fort uheldige utslag når det kommer til deltakelse i både det sosiale og faglige, sier 22-åringen.

Marko Hegrand er fra Oslo, og går også tredjeåret ved Høgskolen. Han mener at ubalansen har særlig innvirkning på det sosiale.

– For min del har denne ubalansen lite, om noe, å si for det faglige. For den sosiale biten, derimot, betyr det en del. Menn omgås ofte andre menn, og som følge av undertallet, er det naturlig at vennekretsene blir små og få. Kvinnene, derimot, danner større vennegjenger, sier han.

Endring må til

Hegrand tror at begge kjønn er like interessert i å studere rettsvitenskap, og at det er opptakssystemet som setter kjepper i hjulene for mennene.

– Kvinner har en klar tendens til å få bedre karakterer enn menn på videregående skole, og det legges i liten grad til rette for de biologiske forskjellene som eksisterer mellom kjønnene. Når gode karakterer er en forutsetning for å komme inn på jusstudiet, tenker jeg at det er de høye poenggrensene som fører til ubalansen, sier han.

En bedre kjønnsbalanse på jusstudiet vil kreve langsiktig jobbing og en kombinasjon av flere tiltak, mener de tre.

– Ett alternativ er å åpne opp for at flere skoler skal kunne tilby studier i rettsvitenskap. Flere skoler fører til flere studieplasser, noe som igjen fører til lavere poenggrenser, sier Hegrand.

– Generelt sett kan man vurdere å åpne opp igjen for å ta juridiske emner som privatist. Ettersom det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom gode videregående-karakterer og juridiske evner, vil en slik løsning kunne gi menn muligheten til å vise at de også fortjener en plass i jussens verden, mener han.

Holst-Larsen fremhever positiv særbehandling av mannlige søkere som en mulighet.

– Dersom man innfører kjønnspoeng for mannlige søkere, som ved opptakene til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen, vil vi nok innen kort tid se endringer, sier han.

Teig mener det er viktig å ta debatten.

- Det er blitt en trend at kvinner søker seg til jusstudiet. Når denne trenden vedvarer over tid tror jeg at det fører til at færre menn ønsker å søke, sier Teig.

– Det er derfor først når man setter fokus på problemet at noe kanskje kan endres. Selv håper jeg på en stor debatt rundt ubalansen fremover, ettersom samfunnet fungerer bedre med et mangfold av mennesker på alle plan, sier hun.