Startet nisjefirma for mekling - får saker fra forsikringsbransjen

– Løsningsgraden i sakene vi jobber med ligger på nærmere nitti prosent. Det er vi veldig stolte over, sier Siri Horn.

Inntil hun og co-gründerne Camilla Bull og Henrik O. Rasmussen – begge advokater – startet opp det digitale meklingsfirmaet, jobbet hun i mange år med tvisteløsning, både i et forsikringsselskap og senere i egen praksis.

Firmaet Mekle.no definerer seg som et teknologiselskap, og er med i et såkalt inkubatorprogram i regi av StartupLab. Det ble etablert i februar i år.

– Vi har tilgang til de teknologiske ressursene i StartupLab, og har laget digitale løsninger som er skalert til å jobbe med store volum, forteller Horn.

Fastpris pr. part

– Ambisjonen er å skape et lavterskeltilbud slik at folk på et tidlig tidspunkt kan få hjelp til å løse tvistene sine. Vi ser at de aller fleste saker lar seg løse, så lenge man kommer inn tidlig i prosessen. Vi ønsker også å tilby våre kunder forutsigbare kostnader, og opererer derfor med en fastpris pr. part på 9400 kroner, sier Horn.

Inkludert i prisen er veiledning, planleggingsmøte med partene, og meklingsmøter i inntil seks timer. Etter endt mekling sitter partene igjen med en skriftlig, bindende avtale som ikke kan ankes.

Advokatbladet møter Horn sammen med nyansatt faglig leder Angela Askjer. Hun har en fortid blant annet som dommer, som ambulerende fylkesnemndsleder, samt i Sentralenheten for fylkesnemndene, og sertifiserte seg som mekler gjennom JUS og Advokatforeningen i fjor høst.

– Det er mange som synes mekling er en nyttig og konstruktiv vei å gå, men det er vanskelig å finne seg en jobb som mekler, da tvisteløsningssystemet i Norge er bygget som en partsprosess. Så å utelukkende jobbe som nøytral mekler er helt unikt i norsk sammenheng, og jeg er veldig glad for å være i gang, sier Askjer.

- Det unike med vårt konsept er at sakene er ferdig forberedt før mekler kommer inn, noe som sikrer nøytraliteten hele veien, forteller hun.

Mekle.no har egne kunderådgivere som har kontakten med partene før selve meklingen.

Alt skjer via skjerm

Så å si all meklingen foregår digitalt, noe som gir mange fordeler, mener de to.

– Når partene kan sitte hjemme i sin egen stue, i trygge omgivelser, slapper de litt mer av, og vi erfarer at de da ikke så lett havner i munnhuggeri. Vi opplever at vi får veldig god kontakt med partene.

Studier fra utlandet, samt erfaringer fra domstolene tilsier det samme; i høykonfliktsaker kan digital mekling styrke meklingsforholdet, spesielt der det er en maktubalanse mellom partene – for eksempel ved samlivsbrudd eller i arbeidskonflikter, forteller de.

– I digitale meklinger utjevnes dette styrkeforholdet. Spesielt i tvister om arbeidsforhold har forskning vist at arbeidstaker setter pris på å slippe å sitte ansikt til ansikt med sjefen. Da blir det litt lettere å ha kontroll på følelsene, sier Askjer.

Hittil i sommer har de opplevd en markant økning i antallet saker som henvises per uke.

– Vi får også gode score på evalueringsskjemaene, og scorer i snitt 5,2 av 6 på kundetilfredshet, forteller hun.

Forsikringssaker

Mekle.no har et pilotprosjekt i samarbeid med HELP forsikring, og har fått over to hundre saker derfra. Nå i juli starter de opp et samarbeid med Gjensidige forsikring.

– For forsikringsbransjen er mekling et supplerende tilbud for å løse konflikter på en rimeligere og enklere måte. Men de kan ikke mekle selv, fordi de ikke er nøytrale. Etter hvert som vi får flere forsikringsselskaper på kundelisten, blir det forhåpentligvis mer vanlig å bruke mekling. Målet mitt er at det skal være like normalt for en person å gå til en mekler, som til en advokat, sier Horn.

Sakene de mekler er varierte og spenner fra arbeidskonflikter, kjøp, avhending, fast eiendom, byggekontrakter og saker om familie, arv og skifte.

Felles for sakene er at partene virkelig ønsker en løsning, og er villige til å forhandle.

– Jeg meklet akkurat i en familietvist der partene gråt av glede da de kom frem til en avtale. Nå kan de gå inn i sommeren og vite hva de har å forholde seg til, sier Askjer.

Foreldretvister er ikke egnet for mekling dersom det er mistanke om omsorgssvikt eller vold, eller dersom begge partene ikke har et reelt ønske om å løse saken, understreker hun.

Stort marked

De mener markedet for utenomrettslig mekling er stort.

– Mange privatpersoner oppsøker ikke advokat, eller gjør det for sent. I mange former for konflikter, for eksempel mellom naboer eller i familier, så bidrar kanskje ikke advokaten til god kommunikasjon mellom partene. Mekling, derimot, ivaretar relasjonen på en annen måte.

Da hun jobbet som advokat, forsøkte hun gjerne å få klientene til å inngå forlik og finne løsninger, forteller Horn.

– Men uansett hvor løsningsorientert du er som advokat, så vil du ikke kunne erstatte en meklingsprosess. Som mekler har du tilgang til begge partene samtidig, noe som gjør prosessen unik, og som også gjør konfliktene enklere å løse, mener hun.

De to håper at advokatkolleger ikke vil vurdere dem som konkurrenter.

– Jeg tror at hvis flere advokater fikk bedre forståelse for hva mekling er og hvordan vi jobber, og hvordan det skiller seg fra en tradisjonell prosess, så ville de kanskje foreslå for klientene sine at de bør prøve mekling før de går nedover den andre veien. Mekling erstatter også forliksrådet, så jeg vil tro at mange advokater støtter det vi gjør, og tenker at vi er et fint supplement. Advokater vil det uansett være behov for.

HELP: Veien å gå

HELP Forsikring har sterk tro på at mekling er veien å gå for mindre konflikter, også for mange typer foreldretvister, forteller konsernadvokat Heidi D. Stubberud, som har ansvar for meklingsprosjektet i HELP.

– Mekling er et konfliktdempende verktøy i verktøykassa, og et tillegg vi kan tilby våre klienter. I saker som er egnet, og det er mange, bør mekling absolutt brukes. Denne formen for tvisteløsning er kostnadsbesparende for klienten, og konflikten holdes på et lavere nivå, sier Stubberud.

HELPs morselskap, det tyske forsikringsselskapet Arag, mekler cirka ti tusen saker saker i året.

– Mekling kan spare kundene for mye tid og bekymring, og demper konfliktnivået generelt. Jeg ser ingen grunn til ikke å fortsette med mekling, og tror dette er fremtiden, og noe klienten er tjent med, sier hun.

Samarbeid med Advokatforeningen

HELP hadde tidligere et pilotprosjekt i samarbeid med Mekling.no, et meklingssenter driftet av Advokatforeningen, Standard Norge, Statsbygg, Statens vegvesen, Nye veier med flere.

– Vi har et enormt sakstilfang av saker som vi mener er veldig godt egnet for advokatmekling. Vi erfarer at en del av disse sakene tar lang tid å løse på vanlig måte, og ser det som en del av vårt samfunnsansvar å bidra til at sakene løses raskt og på lavest mulig nivå, dersom partene er tjent med dette. Og når Advokatforeningen har et senter med profesjonelle, sertifiserte meklere, opplever vi at mekling er praktisk gjennomførbart, sa Stubberud til Advokatbladet i mars i fjor.

Pilotprosjektet er nå flyttet fra Mekling.no til firmaet Mekle.no.

Foreldretvister kan være velegnet

I foreldretvister der det ikke er snakk om overgrep eller vold, kan mekling være en mye bedre tvisteløsningsform enn en rettssak, påpeker Stubberud.

– I en rettslig prosess kommer det gjerne mange beskyldninger i skriftlig form, og prosessen tar dessuten lang tid, noe som ikke er gunstig for barna. Ofte ligger det økonomiske oppgjøret som et spøkelse i bakgrunnen. Dersom man velger mekling, kan man få løst begge deler.

Utenomrettslig mekling er foreløpig lite benyttet i foreldretvister: HELP har oversendt åtte rene foreldretvister til Mekle.no hittil i år. Men barnefordeling har vært tema i mange saker om samlivsbrudd og i skiftesaker, forteller Stubberud.

– Vi får mange telefoner fra personer som står i denne type konflikter, og henviser alltid til familievernkontorene, der de ofte får veldig god hjelp. Men så står man igjen med noen saker hvor konflikten tilspisser seg, der timene på familievernkontoret ikke er nok. Et alternativ for å hindre at konflikten dras ut i tid, er å forsøke mekling, dersom begge partene ønsker det.

Frivillig alternativ

Kundene kan trekke seg når som helst, så mekling tilbys i slike saker som en ekstra mulighet, forteller hun.

HELP dekker meklingsmøtet for begge partene, selv om motparten ikke skulle ha forsikring.

– Det koster altså ikke den andre parten noe å prøve. Noen saker ender i retten fordi det ikke finnes noe annet valg, og saken hører hjemme der. Men i noen saker, der foreldrene kan samarbeide, kan mekling være veldig godt egnet. Dersom meklingen ikke lykkes, vil parten som har forsikring i Help fortsatt ha rett til advokatbistand, sier Stubberud.