Mener tiltalebeslutninger er altfor upresise – vil ha nye og strammere krav

Anders Brosveet er et velkjent navn blant advokater. 53-åringen er managing partner i Advokatfirmaet Elden, har siden 2018 tronet øverst på Finansavisens årlige advokatundersøkelse i kategorien «økonomiske straffesaker», og er medlem av Straffelovrådet.

Anders Brosveet

Alder: 53

Opprinnelig fra: Steinkjer

Fagområde: Prosedyre, storprosess og økokrim

Antall timer på jobb i uken: 50

Antall saker i retten siste år: 30

Champagne eller øl? Her er settingen avgjørende.

Brosveet fikk møterett for Høyesterett i 2003, og i åtte år var han oppnevnt som fast forsvarer ved domstolen. Som forsvarer har han vært involvert i flere av de mest omfattende straffesakene i landet de siste årene.

Men ting kunne fort sett veldig annerledes ut. Egentlig skulle Brosveet jobbe med tall.

- Tilfredsstillelsen ved å kunne hjelpe enkeltelever som hadde rett til også å få rett ble nok avgjørende for at siviløkonom-planene ble lagt til side til fordel for jussen. Det var erfaringen med å kunne bruke lover og regler til å hjelpe elever i møte med makten - ofte i form av en rektor som sto på sitt uten å ha forstått «forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål» - som spilte den største rollen, forteller han.

Norge største prosedyrefirma

- Samtidig har jeg fått rikelig anledning til å sysle med regnskap og økonomi i ulike rettsprosesser, og som bedriftsleder i det som etter hvert har blitt et ganske stort advokatfirma.

Det store advokatfirmaet Brosveet snakker om, Elden, har han jobbet for i over 24 år. Firmaet vokste med 17 prosent i fjor, og omsatte for 206 millioner kroner. Brosveet har vært med fra startskuddet gikk.

- Jeg startet i 1993 som studentmedarbeider i det som den gang var enkeltmannsforetaket til John Elden senior. Det var en allsidig advokatpraksis av den gamle typen – et juridisk «landhandleri». John Christian var advokatfullmektig. Året etter startet John Christian egen praksis i kontorfellesskap med faren, og da jeg fikk bevilling i 1998 etablerte vi Advokatfirmaet Elden DA sammen med Karen Forbrigd og Eric Lindset. Siden den gang har jeg vært daglig leder for firmaet, en rolle som har utviklet seg veldig i takt med firmaets vekst, forteller han.

I kollektiv med John Christian Elden

Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp John Christian trønderen skulle starte opp firma sammen med. De to går langt tilbake, og har alltid hatt et sterkt kameratskap.

- Jeg ble kjent med John Christian mens jeg var tillitsvalgt i Norges Gymnasiastsamband (nå Elevorganisasjonen) i Nord-Trøndelag. Da jeg skulle flytte til Oslo viste det seg at han hadde et ledig rom i et kollektiv på Smestad i Oslo, og jeg fikk tilbud om å flytte inn der. Etter russetiden gjorde jeg nettopp det, forteller han.

- Vi var begge aktive i Unge Høyre, drev med studentpolitikk, deltok på studentkulturelle arrangementer og ble gode venner. Vi har også jevngamle døtre som er gode venninner, noe som er veldig hyggelig. Vi pleier også å tilbringe noe tid sammen i feriene, særlig i utlandet, sier han.

To ulike skikkelser

Selv om Anders og John Christian har lang fartstid sammen, er de ulike. Der John Christian ofte stikker hodet frem, foretrekker Anders å spille en mer tilbaketrukken rolle. Også på det faglige planet har partnerne sine ulikheter.

- Når det gjelder sakstyper er nok preferansene våre ganske ulike. Der jeg liker saker med komplekst - gjerne økonomisk - faktum som kan gå over måneder i retten, liker nok John Christian bedre å ha mange baller i luften og kortere tid mellom prosedyrene. I hverdagen jobber vi sjelden med de samme sakene, og som prosedyreadvokater er vi jo stort sett i hver vår rettssal, så det blir mest kollokvering ved kaffemaskinen eller over et måltid, sier Brosveet.

- På den annen side deler vi nok gleden over å kunne bruke jussen kreativt, og gjerne litt spissfindig, for å utgjøre en forskjell. Sånn sett trives vi nok begge aller best i skranken i Høyesterett med problemstillinger som kan gi både rettsavklaring og rettsutvikling.

Brosveet står for ansettelsene

Hos Elden har Brosveet alltid en finger med i spillet når en ny advokat eller advokatfullmektig skal ansettes. Hva han ser etter, varierer litt alt etter som hvilken avdeling det skal rekrutteres til. Men det er noen fellesnevnere som går igjen når han tar på seg rekrutteringshatten.

- Ved rekruttering av advokater og fullmektiger, er det viktig å ha i mente at et team trenger ulike interesser, persontyper og egenskaper. Det er på ingen måte «one size fits all» i en virksomhet som vår.

- Samtidig er det klart at enhver advokat må mestre polemikk. Ordet «advokat» betyr jo nettopp talsperson, og det å argumentere for klientens sak er selve kjernen i advokatrollen, sier han.

- Evnen til å sette seg inn i og analysere et saksforhold faktisk og rettslig er selvfølgelig også viktig, og det å bygge tillit og kommunisere med klienter i svært ulike situasjoner er helt sentralt. Dette krever både engasjement og formidlingsevne.

- Dømmer etter magefølelse

For om lag ti år siden spurte Advokatbladet Brosveet om det var noe ved datidens rettstilstand som han kom til å ryste på hodet av om ti år. Brosveet svarte at han var

svært betenkt over at mange dommere legger bevisterskelen for lavt i straffesaker: «Når det kommer til stykket dømmes det i for stor grad etter magefølelsen i norske rettsaler», sa han. Nå, ti år senere, mener han fortsatt at dette er et problem.

- Det ikke mange ukene siden Høyesterett aksepterte domsgrunner fra lagmannsretten som unnlot å drøfte de helt sentrale anførsler og bevis som var ført i en alvorlig straffesak. Det er nedslående at ikke Høyesterett stiller opp krav til domsgrunner som kan sikre at domfellelser faktisk er resultat av en rettssikker og systematisk analyse av de bevis og anførsler som har vært ført i saken, sier han.

Det er likevel tegn på bedring.

- På den annen side har EMD skjerpet sine krav. Domstolen har gjort det klart at alle de vesentligste anførslene skal bli forsvarlig vurdert, og dette skal fremgå av domsgrunnene. Dette er til dels betryggende. Videre har den straffeprosessuelle forskningen bidratt i retning av større bevissthet om at bevisvurdering i straffesaker skal gjøres som en logisk, resonnerende tankeprosess. Slik avgrenses det mot inntrykksbaserte bevisvurderinger, sier han.

Men det er på et annet område Brosveet mener rettstilstanden er mest prekær i dag.
-Kravene til presis angivelse av tiltalebeslutninger må strammes betydelig inn, slik at en tiltalt vet presist hva han eller hun skal forsvare seg mot. Praktiske hensyn til hva som aksepteres som fortsatte forhold – der tiltalen ikke spesifiserer hver enkelt straffbar handling - har fått alt for stort gjennomslag, og setter rettsikkerheten i fare. Ikke minst går det med alt for lang tid til straffesaker fordi påtalemyndigheten ikke avkreves presisjon i anklagen. Begge sider bruker derfor tid på å bevisføre en hel del som til syvende og sist ikke er relevant.

- Hvem er ditt faglige forbilde?
- Advokat Erling Lyngtveit. I tillegg til å være ekstremt kunnskapsrik, mestrer han formidlings- og talekunsten. Det har alltid vært lærerikt å sitte sammen med ham i saker.

- Ditt hotteste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
- Engasjer deg! Lesesal, kollokvier og seminarer er bra, men foreningsaktivitet, studentrettshjelpstiltak og politisk engasjement er minst like viktig.

- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
- Jeg skulle gjerne hatt med meg erfaring som dommerfullmektig. Sakene tok overhånd litt for fort, og så ble det nesten umulig å hoppe av...

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
- Det sterkeste personlige inntrykket var nok en foreldretvistsak jeg jobbet med over noen år tidlig i karrieren min. Der lærte jeg mye om sol- og skyggesider i samfunnet, og i tillegg viktigheten av en dommers personlige klokskap – langt ut over den tørre juss.

- Rent juridisk har nok sakene der påtalemyndigheten har satt mennesker under tiltale basert på uholdbare trygde- eller skatterettslige rettsoppfatninger fra forvaltningen, preget meg sterkest. Transocean-saken, Berge Gerdt Larsen-saken og NAV-sakene er symptomer på noe alvorlig galt i systemet. Heldigvis gikk det bra til slutt i disse tre sakene, men det ble påført mye lidelse på veien, og mange av skadene er irreversible. Transoceansaken ble gransket for å lære av og for å unngå å gjenta feilene – men de gjentas fortsatt i nye saker.

- Hvis du skulle valgt et annet yrke enn advokat, hva ville du blitt?
- Hvis det er lov til å holde seg innenfor jussen, ville jeg nok sagt forsker og formidler. Tidspresset i advokathverdagen gir dessverre ikke rom for å grave seg ned i dybden av alle de interessante problemstillingene man kommer over. Jeg har en altfor lang liste over artikler jeg gjerne skulle ha skrevet og empiri jeg gjerne skulle ha innhentet.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
- Den eller de i Finansdepartementet som har lagt ned veto mot forhandlingsrett om rettshjelpssatsen på linje med hva legene har.

- Hva får deg til å le?
- Hyggelige mennesker rundt meg.

- Hvor går årets sommerferie?
- Én uke i Frankrike, én uke i Spania og ellers mye feriering på sprangridningsarenaer rundt om i Sør-Norge (som sjåfør og hestepasser).