- Større frihet som partner

Skatteekspert Wensing Pytterud Li (40) var som barn tiltrukket av farger og kunst, ikke av tall. En fascinerende professor fikk henne til å endre retning. Hun ble tatt opp som partner midt under pandemien, og synes regjeringen er skremmende uforutsigbar i skattepolitikken.

Men først en historie om fornavnet.

- Jeg het Wen Jing da jeg kom til Norge som sjuåring. Det var min bestefar som ville at jeg skulle hete det. På kinesisk betyr det stillhet.

Da hun begynte i førsteklasse i Norge, var det for andre gang, ettersom hun allerede hadde gått ett år på skole i hjembyen Shanghai i Kina.

- Læreren min i førsteklasse her i Norge kalte meg Wensing, og jeg turte ikke å si fra at det var feil. Så da ble det slik, og siden har jeg endret navnet i Folkeregisteret. Dessuten er jeg ikke så stille av meg, så navnet passet ikke til meg, sier Li.

Moren har fortalt henne at hun kom gråtende hjem fra skolen hver dag de første tre månedene i norsk skole.

- Jeg husker det ikke selv, men jeg var lei meg fordi jeg ikke skjønte det som ble sagt i klassen. Det første minnet jeg har, er av at jeg går i sirkel i stua og prøver å si bokstaven «r». Den har vi ikke på kinesisk. Så jeg gikk rundt og rundt og ropte ut r'en helt til jeg klarte det.

Elevene ble rangert etter ferdigheter

Hun kaller seg viljesterk og bestemt. På den kinesiske skolen var det høye forventinger til førsteklassingene.

- Allerede fra femårsalderen lærte vi at vi måtte stå på ekstra for å få til noe. Elevene som ikke var flinke, ble hengt ut, og måtte sitte bakerst. Jeg synes ikke det var sunt.

I den norske skolen kunne hun ønske seg litt mer disiplin.

- Kanskje en mellomting mellom det norske skolevesenet og det kinesiske. Barn skal jo leke mye. Men det skal sies at jeg er veldig fornøyd med skolen der mine barn går, der er lærerne litt «old school», sier hun.

Som barn elsket hun tegning og maling, og drømte om å bli klesdesigner.

- Foreldrene mine drev en restaurant, og de kjente ikke sine rettigheter så godt. Det var mye de måtte tilpasse seg. Jeg så at de ble behandlet veldig urettferdig på mange måter, og sa til dem at jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe dem med å lese kontrakter. Så tok jeg rettslære som valgfag på videregående.

Fra da av ble jussen et mål.

Fulgte professorens råd

- Jeg likte godt at jussen har struktur og orden, men at skatterett skulle bli mitt fag, kom veldig overraskende, fordi jeg trodde skatterett kun handlet om tall.

Det var skatterettguru Frederik Zimmer, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, som fikk henne til å endre syn.

- Han holdt veldig gode forelesninger som fikk meg til å tenke at skatt var veldig interessant. Juss er dynamisk fordi endringer skjer kontinuerlig. Zimmer sa til meg at hvis jeg hadde lyst til å bli en god skattejurist, så burde jeg begynne å jobbe på Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Kontoret ble i 2018 en del av Skatt Øst, men var fra 1992 til 2018 et eget kontor som holdt til på Verket i Moss.

- Jeg fulgte Zimmers råd og fikk jobb der, og jobbet blant annet med rederibeskatning. Som fersk student kan du i praksis ingen ting, du må møte mennesker og få erfaring. Jeg lærte veldig mye i Skatteetaten, og fikk tid til å sette meg inn i faget.

Større mulighet til å delegere

Etter drøye to år begynte hun som advokatfullmektig i Deloitte, og har vært der siden. I 2020 ble hun utnevnt til partner.

- Det var midt i koronatiden. Jeg satt alene på hjemmekontoret og alt var nedstengt. Jeg fikk masse gratulasjoner på mail, men hadde jo sett for meg at den dagen jeg ble partner, da skulle det feires! Så det ble nesten litt antiklimaks.

Å bli partner var ikke et tydelig mål, sier hun.

- Men da en annen kvinnelig partner spurte meg om hvorfor det var et vanskelig valg, når jeg kunne få være med å bestemme og ha en plass ved bordet, og samtidig ikke jobbe mer enn før, så ble det avgjørende.

Hun angrer absolutt ikke, og liker sin nye rolle svært godt.

- Du har mye større mulighet til å delegere, og frihet til å velge mer selv. Du står jo på for klientene dine når det haster, selvfølgelig, men du klarer likevel å styre tiden din i større grad som partner, sier Li.

Hennes arbeidshverdag er fleksibel, og hun har for eksempel mulighet til å delta på skoleavslutninger tidlig på ettermiddagene.

Bedre avgjørelser med mangfold

Wensing Li sitter i Advokatforeningens mangfoldsutvalg, og har ledet tre episoder av utvalgets podkast Inkludert, der temaet var work-life-balance.

- Mangfold er viktig, men mangfold er ikke bare kjønn, men alder, bakgrunn, og mange andre ting. Jeg er fra Kina, men det er ikke sikkert at jeg er så veldig kinesisk i tankegangen. I et partnerskap er det viktig å ha ulike syn. Jeg har virkelig troen på at avgjørelser blir bedre hvis man har et mangfold.

Hun er sterkt knyttet til familien.

- Jeg setter kanskje familie høyere enn mange andre. En venninne av meg har beskrevet forholdet mellom meg og mine foreldre som en symbiose, vi er gjensidig avhengige av hverandre. Jeg kan nok trygt si at logistikken i hverdagen ikke hadde vært like enkel om det ikke hadde vært for dem, sier Li, og viser frem et armbånd hun bærer med teksten «En familie er for alltid».

Hun er enebarn, og tror at foreldrene er stolte av henne.

- Men vi snakker ikke så mye om det i hverdagen. I kinesisk kultur så skal man ikke skryte av hverandre. I den grad jeg hører noe positivt, så er det via min mor, for faren min er redd for at jeg skal bli høy på meg selv. Så han vil holde meg langt nede på bakkenivå.

Kritisk til regjeringens skattepolitikk

Skatterett har fått en økt betydning fra hun kom inn i faget, forteller Li.

- Mye har skjedd i løpet av det siste tiåret. Før var skatt gjerne en liten sær avdeling i de store konsernene, men nå er skatt ofte første punkt på styreagendaen. Skatt er ikke bare en kostnad, den er også viktig for selskapenes omdømme, og det synes jeg er bra.

Regjeringens skattepolitikk får kritikk fra mange hold.

- Det har jo vært mye skriverier rundt exit-skatt og utflytting til Sveits. Årsakene til utflytningen er sammensatte, men for mange handler en utflytting først og fremst om å beskytte selskapene til aksjonærene - de har som regel ikke tilstrekkelige likvide midler til å betale denne skatten, og må derfor ta ut utbytte fra sine selskaper for å betale formuesskatten. Spørsmålet er om ikke disse midlene heller burde brukes til investeringer for å skape mer verdier,

- For gründerne og enkeltmenneskene det handler om, er det et tøft valg. Jeg har snakket med eiere som har reist, og det var ikke en gledens dag, den dagen de skulle flytte.

Hun synes lite om polariseringen i debatten.

- Den «ta de rike»-argumentasjonen som noen benytter, er helt feil tilnærming. De fleste ønsker jo å gjøre ting riktig, altså å betale riktig skatt, men ikke for mye, og i alle fall ikke hvis det påvirker bedriften i negativ retning.

- Farlig uforutsigbarhet

Torvik-utvalgets forslag om å avvikle rederiskatteordningen, skapte veldig mye usikkerhet, forteller Li. Advokatfirmaet Deloitte skrev en egen høringsuttalelse til forslaget, der de gikk imot forslaget.

«Det må antas at en avvikling av ordningen vil medføre at eierskap til en stor del av flåten flyttes til utlandet. Et av formålene med rederiskatteordningen er at Norge fortsatt skal være en betydelig aktør i internasjonal skipsfart. En avvikling av ordningen vil ikke være i samsvar med dette formålet», heter det i Deloittes høringsuttalelse.

- Norge er en av verdens viktigste rederinasjoner. Høringsfristen for forslaget var 15. april, men før fristen var ute, gikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum ut og sa at regjeringen ikke ville følge opp forslaget. Slikt skaper uforutsigbarhet som er uheldig, og fører til at utenlandske investorer må tenke seg om to ganger før de investerer i Norge, sier Wensing Li.

- Jeg har selv blitt spurt av utenlandske investorer om hvorfor det er slik i Norge. Dessverre blir Norge valgt bort, fordi vi blir sammenlignet med nasjoner vi vanligvis ikke assosieres med. Det er veldig leit. Jeg håper at man med tiden klarer å rette opp dette inntrykket. Uforutsigbarheten har laget dype spor og ødelagt mye.

Bekymret for barn som forsvinner fra mottakene

- Nå over til de faste advokatsommer-spørsmålene: På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

- Enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, er i en veldig sårbar situasjon. Flere hundre barn har forsvunnet fra mottakene. At de ikke har et bedre rettsvern, synes jeg er overraskende i 2023. Jeg skulle ønske dette fikk større oppmerksomhet. Her er det et vesentlig potensial for forbedring.

Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

- På godt og vondt at det skjer veldig mange endringer hele tiden, både i Norge og internasjonalt. Man må virkelig stå på hver dag for å holde tritt med utviklingen. Men uforutsigbarheten er en stor utfordring.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Jeg beundrer mange i min bransje, og synes det er utrolig mange flinke og hardtarbeidende folk som holder et høyt faglig nivå, samtidig som de behandler møter andre med respekt og ydmykhet. Det synes jeg er beundringsverdig. Mange i Deloitte er gode eksempler på dette, tør jeg påstå. I tillegg vil jeg selvsagt trekke frem Frederik Zimmer, som var den som trigget min nysgjerrighet for skatt.

Glad for å hjelpe folk i krisesituasjoner

- Hva skulle du ønske du visste om advokatyrket da du var student?

- At det er veldig variert! Du kan være rådgiver, du kan være prosedyreadvokat, du kan jobbe konsernjuridisk, det er virkelig sant at en jurist er som en potet, du kan brukes til så mangt.

- Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på?

Nei, egentlig ikke, jeg har ikke jo ikke byttet så veldig mye, bare vært i Skatteetaten og her.

- Hva er drømmejobben for deg?

-Å bli klesdesigner var min store drøm da jeg var liten. Med det jeg vet i dag, så kunne jeg like gjerne drømt om å bli advokat. Men jeg er veldig glad i kunst, og fortsatt tegner og maler jeg en del, bare på hobbybasis, men det får meg til å koble av. Jeg er en rastløs sjel.

Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

- Under pandemien, da alt var nedstengt, så jobbet jeg en del med kompensasjonsordningen for bedrifter. Det var fint å kunne hjelpe og gjøre en forskjell for folk som stod midt oppe i en krisesituasjon og ikke visste hvilken vei det ville gå.

- Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?

- Der er det mange å velge mellom, har ikke lyst til å nevne navn, men offentlige personer som nører opp under rasisme og fremmedfrykt. Det synes jeg er direkte farlig.

Glad i nittitallsmusikken

- Hva er din guilty pleasure?

- Dårlige reality-shows på Netflix, og kan også nevne 1990-tallets Absolute Music og Danceparty-musikk. Også mye dårlig der, men jeg liker den nostalgiske følelsen som musikken gir meg.

- Hvor går årets sommerferie?

- Til Hawaii. Jeg har aldri vært der før, men det har vært min drøm veldig lenge å reise dit. Jeg forestiller meg Hawaii som et fantastisk flott og frodig sted, og så er det jo 25 grader året rundt. Ellers har vi en hytte under bygging i Uvdal. Jeg er veldig glad i ski og natur, og har lyst til å oppleve dette sammen med barna.

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- Kanskje hvorfor ikke flere kvinner tar steget til å bli partner? Jeg skjærer kanskje alle over en kam, men mange ser ut til å tro at man må være plettfri og perfekt før man kan bli partner, og overanalyserer litt. Det er liksom veldig mange hindringer, og det passer aldri helt perfekt. Man må kaste seg ut i det ukjente og stole på at det går bra. Så hvis du får muligheten, grip den.