- Kan vurdere å frata bonusen til ledere som ikke leverer på mangfold

Det sa jurist Servet Yildiz i rettshjelpsfirmaet Sterk Legal i en digital debatt arrangert av Dagens Næringsliv torsdag ettermiddag, ledet av DN-journalist Jorun Sofie Fallmo Aartun.

Les også

Ber advokatfirmaene gå fra ord til handling

Yildiz fortalte at han ble utspurt om sitt kvinnesyn da han søkte på en juriststilling i det offentlige.

– Han som intervjuet meg ville avklare om mitt kvinnesyn stemte med hans eget, slik jeg forstod spørsmålet. Dette ga meg et stort ubehag som gikk utover min selvtillit. Det føles nytteløst når man opplever at man har en hindring som skyldes forhold utenfor ens egen kontroll, sa Yildiz, som fortalte sin historie til DN tidligere i sommer.

Han var trainee i et stort forretningsadvokatfirma og har også jobbet i Utenriksdepartementet, før han startet sitt eget rettshjelpfirma.

I debatten deltok også direktør Dyveke Hamza i Haavind og direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Det er fryktelig synd at man ikke er kommet lenger. Jeg har jobbet med mangfold i 25 år, og dette var et typisk tema vi diskuterte den gang; hvordan man skulle få slutt på slike usaklige spørsmål, sa Hamza.

- Viktig stemme

Hun sa at det er viktig at kandidater som Yildiz står frem.

- Din stemme er veldig viktig, og det samme gjelder andre kandidater som er i lignende situasjoner. At dere setter ord på det dere opplever, slik at vi kan ta diskusjonen og mangfoldarbeidet et steg videre. Vi må komme oss forbi diskusjonen om diskriminering faktisk eksisterer, sa Hamza.

DN kartla tidligere i år at antallet advokater med en annen enn norsk etnisk bakgrunn er svært lavt i de femten største advokatfirmaene.

- Status i Haavind er at det ennå ikke er bra nok, men at vi er på vei. Totalt i selskapet har vi økt antallet med minoritetsbakgrunn med cirka ti prosent, sa Hamza.

- Sett tydelige mål

Hun mener mye må gjøres, og at advokatbransjen har en lang vei å gå.

- For organisasjoner som skal lykkes med mangfold, er det viktig å sette helt tydelige mål om hva som skal oppnås, og tørre å ansvarliggjøre ledere. På samme måte som man følger opp ledere innenfor salg og økonomistyring, bør også ledere som ikke leverer på mangfoldsambisjonen følges opp, sa Hamza.

På spørsmål fra programleder Jorun Sofie Fallmo Aartun om det å frata ledere som ikke oppnår mangfoldet det er satt mål om i rekrutteringen bonusen, var ikke Hamza avvisende.

- Det kan være et eksempel på et virkemiddel man kan bruke, ja, sa Haavind-direktøren.

At de som rekrutterer gjerne rekrutterer fra egne nettverk, og at disse ofte består av hvite menn i 40-50-årsalderen, kan ifølge Hamza også være en utfordring.

- Et annet element som kan forklare status, er at advokatbransjen i Norge ikke har vært så veldig internasjonal. Det har kommet mer i de seneste årene, hvor bransjen er blitt mer global. I dag er det få selskaper som bare opererer i en ren norsk kontekst. Da er flerkulturell kompetanse viktig å få inn i advokatselskapene, sa Hamza.

- Bygg nettverk

Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mener ting tyder på at advokatbransjen har utelatt det aller viktigste for å få en mer mangfoldig stab.

- Mangfold krever systematisk arbeid fra toppen over tid. Man må sette seg helt klare mål som sildrer nedover i organisajonen, og fjerne strukturelle, diskriminerende elementer som kan bidra til å hindre etnisk mangfold. Men det vil ta tid, og må komme fra toppen for at man skal lykkes, presiserte Rieber-Mohn.

På spørsmål om hva som er hennes beste råd til minoritetskandidater pekte Mohn på at man ikke må glemme at Norge har en utpreget nettverkskultur i ansettelsene.

- Syv av ti får jobb uten at den er utlyst, derfor er nettverk veldig viktig - så bruk tiden på det også, sa Rieber-Mohn.