Riksadvokaten slår alarm om følgene av advokatstreiken

Det sier førstestatsadvokat Esben Kyhring hos Riksadvokaten til Aftenposten.

Han uttaler at det som må til for at politiet igjen kan bruke skjulte tvangsmidler, er en løsning på konflikten med Advokatforeningen.

- Det kan vanskelig aksepteres at strafferettspleien over tid står uten offentlige advokater etter straffeprosessloven § 100 a, sier Kyhring til avisen.

I et brev Riksadvokaten den 7.mars sendte til Justis- og beredskapsdepartementet skriver Kyhring og riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at advokatenes aksjon i utgangspunktet medfører full stans i bruken av skjulte tvangsmidler. 

«I pågående saker er det også risiko for bevisforspillelse», skriver de to.

Det vises også til at i den utstrekning advokataksjonen stenger for at retten kan gi tillatelse til skjult tvangsmiddelbruk, «vil politiet og påtalemyndigheten i realiteten fratas muligheten til å benytte metoder som er av vesentlig betydning både for avverging og oppklaring av alvorlig kriminalitet og for å hindre bevisforspillelse og avsløring av etterforskingsmetoder».

Rettens mulighet til å behandle kk-saker uten offentlig advokat er svært begrenset, mener Riksadvokaten.

Alvorlig kriminalitet

De skriver videre at i 2022 gjaldt 44 prosent av kommunikasjonskontrollsakene grov narkotikakriminalitet.

De resterende 56 prosentene dreide seg om annen alvorlig kriminalitet,  «herunder saker om drap/drapsforsøk, angrep på de høyeste statsorganer, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn, fremkallelse av fare for allmennheten, menneskehandel mv».

Bruken av skjulte tvangsmidler har stor betydning for politiets resultatoppnåelse, påpekes det i brevet: I 81 prosent av sakene har bruken av kommunikasjonskontroll hatt betydning for resultatet av etterforskningen.

Strenge vilkår for bruk av nødrett

I et brev datert 4.mars advarte Riksadvokaten mot å benytte vernetingsreglene i straffeprosessloven til ukritisk flytting av saker fra streikende domstoler til domstoler som ikke er i streik. 

I brevet av 7.mars, som er stemplet «strengt fortrolig», men som kan leses i en sladdet versjon på Riksadvokatens nettsider, tilføyer Riksadvokaten at nødrett kan utgjøre et selvstendig rettsgrunnlag for å behandle kk-saker uten offentlig advokat og for å bruke tvangsmidler uten at domstolen er involvert.

Men ettersom vilkårene for nødrett er svært strenge, kan denne muligheten først og fremst tenkes å få betydning i saker om avverging, skriver Riksadvokaten, og mener at nødrett derfor i liten grad vil avhjelpe ulempene advokataksjonen fører til.

- Tvilsomt om sakene kan deles med dispensasjonsutvalget

Riksadvokaten drøfter også muligheten for å søke om dispensasjon fra aksjonen. 

«Etter riksadvokatens foreløpige vurdering er det tvilsomt om straffeprosessloven åpner for at informasjon om sakene kan deles med dispensasjonsutvalget, slik retningslinjene synes å forutsette. Opplysninger om skjulte metoder er underlagt streng taushetsplikt, jf. blant annet straffeprosessloven § 216 i, og det fremstår usikkert hvorvidt det foreligger hjemmel for å dele saksinformasjon med utvalget.»

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sier til Aftenposten at regjeringen har ansvar for situasjonen som har oppstått ved å overse Salærrådets anbefaling om en bærekraftig rettshjelpssats.

– Dette er ikke en streik, men en uhjemlet aksjon, sier statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) til Aftenposten.

Advokatforeningen mener at justisministeren har begått løftebrudd ved ikke å følge opp avtalen som ble inngått ved opprettelsen av et uavhengig salærråd.