Sier nei til å øke foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven

Finanstilsynet foreslår å forlenge foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven § 49. I dag er det slik at man ikke kan ilegges gebyr senere enn to år etter at overtredelsen har opphørt. Finanstilsynet anbefaler at denne fristen forlenges til fem år.

Et av hovedargumentene er at dagens frist er for kort til å sikre at gebyret er en effektiv sanksjon som har tilstrekkelig allmennpreventiv virkning.

«Formålet med overtredelsesgebyr er å forebygge overtredelser ved å påføre overtrederen et onde. Både hensynet til å sikre et effektivt sanksjonssystem, allmennprevensjonshensyn, overtredelsens alvorlighetsgrad og hensynet til rettssikkerheten til rapporteringspliktige og enkeltpersoner må vektlegges i vurderingen av foreldelsesfristens lengde», heter det blant annet i høringsnotatet til Finanstilsynet.

Selv om Advokatforeningen deler tilsynets syn på at det er viktig å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, mener den det likevel er betenkelig å forlenge foreldelsesfristen til fem år.

Mener overtredelsesgebyr ikke er mindre inngripende enn straff

Foreningen argumenterer med at det ikke er nødvendig å forlenge fristen av effektivitets- og prevensjonshensyn - særlig ikke når det samtidig er to års foreldelsesfrist for straffansvar for enkelte lovbrudd.

«Den økende adgangen til å gi overtredelsesgebyr er utfordrende fra et rettsikkerhetsperspektiv, ettersom rettsikkerheten ikke er like godt ivaretatt ved overtredelsesgebyr, som ved reglene som gjelder for straff i straffeloven og straffeprosessloven.

Risikoen for materielt uriktige avgjørelser er dermed vesentlig større ved skriftlig behandling for et forvaltningsorgan, enn ved en rettskraftig dom i en straffesak», kan man lese i Advokatforeningens høringssvar.

Foreningen påpeker at man i strafferetten anser det som urimelig å straffe personer lenge etter at forbrytelsen er begått, samt at de preventive virkningene av straffansvar avtar med tiden. Det samme gjelder for foreldelse av overtredelsesgebyr, mener den.

Advokatforeningen deler heller ikke Finanstilsynets syn på at et slikt gebyr er mindre inngripende enn straff.

«For det første er vilkårene for overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven § 49 meget like vilkårene for straff etter hvitvaskingsloven § 51. Den største forskjellen ligger i beviskravet og den ulike behandlingsmåten. En konstatering av at vilkårene for overtredelsesgebyr foreligger, vil dermed i praksis nærmest innebære en konstatering av at straffansvar foreligger. For det andre vil overtredelsesgebyr, i likhet med bøtestraff, kunne ha store negative konsekvenser for den eller de som ilegges gebyret.»

Anbefaler et to-sporet system

Ifølge Advokatforeningen holder det med en foreldelsesfrist på to år for å sikre både god effektivitet og prevensjonsvirkningene av overtredelsesgebyr.

«For det første er en stor del av bestemmelsene i hvitvaskingsloven løpende forpliktelser, for eksempel plikten til å risikovurdere egen virksomhet, utarbeide oppdaterte rutiner for virksomheten, gjennomføre kundetiltak og følge opp kundeforhold. For det andre vil det være mulig for Finanstilsynet å avdekke brudd på hvitvaskingsregelverket ved stedlige tilsyn som gjennomføres rutinemessig», står det i høringsuttalelsen.

Foreningen er særlig betenkt over å forlenge foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr overfor fysiske personer.

«(...) dersom foreldelsesfristen i det hele tatt skal forlenges til fem år, bør man ha et to-sporet system hvor dette bare gjelder juridiske personer, og hvor den to-årige foreldelsesfristen beholdes for fysiske personer. En to-årig foreldelsesfrist overfor fysiske personer samsvarer med løsningen etter svensk rett, jf. høringsnotatet punkt 2.3.»