Advokat dr. juris Niels Kristian Axelsen har holdt foredrag for advokatvirksomheter og andre om hvitvasking i nærmere 14 år.

Etterlyser offentlig PEP-register til gratis bruk

- Myndighetene har tredd en rekke krevende hvitvaskingsplikter nedover advokatbransjen uten selv å følge opp, mener advokat dr. juris Niels Kristian Axelsen. Ifølge Finansdepartementet er nettopp et nasjonalt PEP-register på trappene.

Publisert Sist oppdatert

- Her har man et straffesanksjonert regelverk som er i ferd med å bli stadig mer komplisert og vanskelig å håndtere. Da er det betenkelig at ikke myndighetene selv leverer de opplysningene som trengs for å utføre pliktene, mener advokat dr. juris og ekspert på hvitvasking, Niels Kristian Axelsen og hevder dette i stigende grad er et problem for små og mellomstore advokatforetak, som ikke kan koste på seg en stor back office-avdeling.

Axelsen er tidligere partner i Ro Sommernes, og i dag medeier og styremedlem i selskapet Beaufort Solutions AS som utvikler programvare for anti-hvitvasking. I tillegg driver han eget advokatforetak.

Nå etterlyser han et offentlig register over politisk eksponerte personer til gratis bruk i Norge, slik at advokater ikke må bruke unødvendige kostnader på kommersielle databaser. Både Danmark og Ukraina er eksempler på land som allerede har utviklet egne oversikter.

- Myndighetene har tredd mange tøffe plikter nedover denne bransjen uten selv å følge opp. Hvorfor har ikke staten selv påtatt seg å lage et PEP-register over sine egne ansatte? Man pålegger næringslivet og advokatene å finne ut av det, mens det naturlige ville vært at staten selv leverte et slikt register til fri bruk, mener Axelsen.

Forsterket kundekontroll fra 2018

Da den nye hvitvaskingsloven trådte i kraft i oktober 2018, ble også reglene for kundekontroll forsterket. Det innebar blant annet at kontrollen av politisk eksponerte personer, såkalte PEP-er, ble utvidet til å gjelde for norske personer.

Det er en stor persongruppe som omfattes, deriblant alle høytstående offiserer, regjeringsmedlemmer, dommere, stortingspolitikere, ledere av statlig eide foretak og en rekke andre.

I tillegg omfattes nære medarbeidere og enkelte familiemedlemmer av den nevnte gruppen. Dermed ble PEP-gruppen vesentlig mye større enn den tidligere hadde vært, og aktuell også for foretak som bare har norske klienter.

- Krever uforholdsmessig mye ressurser

Axelsen påpeker at det eksisterer PEP-registre utformet av private aktører, men at disse er kostbare å bruke og har varierende kvalitet.

- Det er grunn til å tro at etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket vil øke dersom staten selv tar ansvar for å stille et slikt register gratis til rådighet, sier han.

- Det er liten tvil om at advokater ønsker å bidra i arbeidet mot hvitvasking, men uten riktig verktøy og god software er det unødvendig vanskelig og ressurskrevende.

Samtidig legger advokaten til at han også savner et bedre oppdatert aksjonærregister.

- Registerets opplysninger oppdateres en gang i året, og gir således rapporteringspliktige liten veiledning når de skal kontrollere hvem som er reelle rettighetshavere. Når staten pålegger aktørene straffesanksjonerte plikter burde man forvente at staten gikk foran og la til rette for en rimelig og enkel kundekontroll. Slik det er i dag krever det uforholdsmessig mye ressurser for advokatene å følge opp disse straffesanksjonerte pliktene, mener Axelsen.

– Ikke realistisk

Reglene om identifisering av politisk eksponerte personer stammer fra internasjonalt anerkjente globale standarder, internasjonale konvensjoner og EØS-forpliktelser Norge er underlagt, minner Finansdepartementets statssekretær, Geir Olsen (V), om.

– EØS-forpliktelsene, som bygger på de globale standardene, gjør ikke unntak fra reglene avhengig av foretakenes størrelse eller art, så lenge de er underlagt hvitvaskingsregelverket. Det er ikke krav om at rapporteringspliktige kjøper inn tjenester fra private aktører som tilbyr ulike lister.

Kravet om å avgjøre om en kunde er PEP gjelder uavhengig av hvor i verden kunden eventuelt skulle inneha stilling eller posisjon som gir status som nettopp PEP.

– Det er ikke realistisk at norske myndigheter kan føre en autoritativ liste over alle personer i hele verden som er å anse som PEP-er, inkludert personopplysninger om disse. En slik liste vil derfor i alle tilfelle være av begrenset verdi. Dette forsterkes ytterligere ved at rapporteringspliktige også skal identifisere nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til PEP-er, mener Olsen.

Nasjonal oversikt gjennom det femte direktivet

Nå pågår det et arbeid med å implementere EUs femte hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Her pålegges alle EU- og EØS-stater å lage lister over de stillinger, posisjoner og funksjoner som anses å gi status som PEP i det enkelte landet.

Så – selv om en europeisk samleliste kanskje er urealistisk, ser det ut til at en egen nasjonal liste står på trappene – akkurat slik som i Danmark og Ukraina.

– Listen skal i utgangspunktet konsolideres på europeisk nivå, og gjøres tilgjengelig for privat sektor. Det vil gjøre det lettere for privat sektor å spørre om kunder har eller har innehatt disse konkrete posisjonene i forbindelse med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, sier Olsen.

– Et minimum for å identifisere PEP-er vil være å spørre kunden om vedkommende innehar relevante stillinger, eventuelt er nært familiemedlem eller kjent medarbeider til personer som innehar slike stillinger. Etter en risikobasert tilnærming vil det kunne være en forventning om at rapporteringspliktige gjør for eksempel søk i åpne kilder, slik som internett, for å avgjøre om en person er PEP.

EUs femte hvitvaskingsdirektiv

30. april 2020 vedtok EØS-komiteen å innlemme EUs femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen, og regjeringen forbereder nå en proposisjon. Direktivet endrer EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Her blir det blant annet:

  • stilt krav om obligatoriske sjekkpunkter som finansinstitusjonene må gjennomføre i forbindelse med pengestrømmer fra land med strategiske mangler i sine nasjonale anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer.
  • stilt krav om at det etableres et sentralt register over bank- og betalingskonti, eller en form for sentralisert mekanisme for innhenting av informasjon om bank- og betalingskonti.
  • stilt krav om at finansielle etterretningsenheter («FIUs») og andre kompetente myndigheter skal ha tilgang til informasjon om eiere av fast eiendom.
  • utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte plattformer som veksler virtuell valuta til offisiell valuta, samt oppbevaringstjenester av virtuelle valutaer.
  • utvidelse avdirektivets virkeområde til å omfatte en rekke aktører innen kunsthandel, uavhengig av om det betales med kontanter over en viss beløpsgrense (som allerede var dekket).
  • styrke samarbeidet mellom finansielle etterretningsenheter (Financial Intelligence Units - FIUs).
  • gitt lavere beløpsgrenser knyttet til forhåndsbetalte debetkort for å kunne gjøre unntak fra reglene om kundetiltak, og dermed akseptere anonyme betalinger ved bruk av slike kort.
  • stilt større åpenhetskrav knyttet til registre over reelle rettighetshavere.

    Kilde: Europalov.no/Lovdata
Powered by Labrador CMS